Brillefint - Jadda! Skrevet 2. mai 2009 #1 Skrevet 2. mai 2009 Har en kar på snart 4 mnd. Hyler som bare det når han er trøtt og blir lagt ned. Til nå har han måttet bli båret i søvn. Såe... Hva skal jeg gjøre nå da? Gutten begynner jo å bli ganske tung...Blir veldig glad for forskjellige tips!
Gjest Skrevet 2. mai 2009 #2 Skrevet 2. mai 2009 Har aldri bysset i søvn, så hva du skal gjøre nå, aner jeg ikke (men dytter litt).
mamazon <3<3<3 Skrevet 2. mai 2009 #3 Skrevet 2. mai 2009 Jeg ammet i søvn til hun var 8 måneder, så brukte vi Hysj-metoden til Naphaug, det funket som f.. - tredje dagen sovnet hun selv noen minutter etter at vi la henne ned, uten en lyd. Nå har vi en på tre uker, skal prøve det samme på han, litt tidligere denne gangen.
~sjiraff~ Skrevet 2. mai 2009 #4 Skrevet 2. mai 2009 Legges han til fast tid hver dag? Hvis han da hylgråter hver gang hadde jeg forsøkt å legge han tidligere. Vi måtte fremskynde legging med over en time og da gikk det ganske problemfritt i forhold til tidligere. Han var rett og slett overtrøtt (selv om han ikke så trett ut før legging).
NormaJean Skrevet 2. mai 2009 #5 Skrevet 2. mai 2009 du beskriver vår situasjon. men hos oss er lillegutt 7måneder. Byssing i søvn eller fått pupp til han sovner. Hver gang han legges ned så er det hyyyyyyl grining. helt håpløst. men vi har vært så slitne pga sykdom så har ikke orket å ta opp kampen. Inntil nå Nå har jeg snakket med en venninne som er helsesøster og vi har fulgt hennes råd siden i går og allerede så ser vi resultater:) hurra. Dette handler om utholdenhet og vilje. Og ikke er det ferberisering;) Men gråt blir det....... Vi sier natt natt, synger en sang og legger han ned. Pakker han godt inn i dynen. Han begynner å grine med en gang vi legger han ned som vanlig. Lar han rase og sutre, hvis han snur seg så tar jeg forsiktig, men bestemt å legger han tilbake, sier at nå er det natten, men gir ingen annen interaksjon/oppmerksomhet. Vi har en stol inne på soverommet ved siden av sengen hans slik at han kan se meg hele tiden. Dette for å bekrefte for han at jeg er der og ikke skal forsvinne!!!! Det er jo sutring og han vil ha oppmerksomhet, men viktig å ikke gi etter. Ikke se han i øynene eller snakk til han. ha en bok du kan lese i feks. I går var det en sinna gutt i 30 minutter, da han våknet utover kvelden (dette har vært ett problem nemlig de siste 2 mnd) så brukte pappan bare 5-10 min for da var han jo egentlig mest i drømmeland. På formiddagen i dag sutret han i 15 minutter før han sovnet. Jeg bare rettet på han når han var sprellemann og holdt en hånd på brystet han for å roe. I kveld la jeg han ned, han begynte IKKE å gråte:) han brukte derimot en ca 30 min på å bable og kose med bamsen sin, jeg bare satt i stolen ved siden av og leste. Rettet på han en gang i bland og sa natt natt. Han var kjempetrøtt da. Så begynte han å sutre som han gjør når han er supertrøtt, det gikk 2 min og han sov:) hurra. Han har faktisk ikke våknet en gang ennå, dette er helt utrolig. Så jeg er veldig optimistisk;) Planen videre er å sørge for at han sovner av seg selv og så etter hvert flytte stolen lenger og lenger vekk fra sengen helt til han greier å sovne alene og av seg selv:) Vi har slitt masse med søvn og sånn siden februar, har vært helt utslitt. Han har våknet opptil 8 ganger per natt og fått pupp fordi da sovner han raskt igjen. Men dette er jo selvfølgelig veldig dumt, jeg belønner jo han for å våkne. så nå tar vi nattavvenning i samme slengen, hehe oj, dette ble litt langt, hehe
NormaJean Skrevet 2. mai 2009 #6 Skrevet 2. mai 2009 og lillegutt veier 10.5kg, armene mine holder ikke ut mer, lol
-mammsen-fikk tulle 060606 Skrevet 2. mai 2009 #7 Skrevet 2. mai 2009 Eg er kanskje litt sær ser eg..... Gutten min, nr 1, ville ikkje sova i sprinkelsenga si, han sov som ein stein og når eg la han ned så slo han armane ut og hylte til, eg tok han opp og han sovna att. Konklusjon er at han ikkje vil sova der og klarer ikkje å sova uten å mamma eller pappa i nærheten. Han måtte ha nærhet og sov som ein stein heile natta fra han var 4mnd gammal. Når han la seg om kvelden så måtte det vera nokon hos han til han sovna også var det greit, han sov da i senga kåns. Det var ikkje noko problem i det heile tatt, eg sov, han sov og pappan sov. Eg prøva stadig vekk med å legge han i senga si uten at det gjekk, han hylte og eg orka ikkje høre på det for eg skulle nå sova eg au!!! Ingen er tjent med at du ikkje sover og at me begge er trøtte i morgo, opp i senga att. Når han var litt over eit år så sovna han aleine i senga kåns uten problem, det varte i 14 dagar så var det krise att, detta var i mai. Me satt der med han til han sovna. Så skjedde det ei dødsulykke ikkje langt frå oss 1.august. Alle ringte for å sjekke at det ikkje var oss, 3 som omkom.......alle i bilen..... Så eg sprang opp og ned for å sjå på lokalnyhetene og svare på telefonar fra bekymra foreldre og venner. Når eg gjekk så sa eg, eg kjem tilbake snart. Og når eg kom tilbake så hadde han sovna aleine.....etter det gjekk det uten problem og han fikk eget rom når han var 19mnd. Når nr 2 kom så var eg forbredt på at ho også kanskje ville sova i senga kåns.......den gong ei, ho var ein heilt anna person. Ha deg vekk eg skal sova!!! Men nå skal ho sova i senga kåns og er snart 3år..... Ja ho får lov og det får jammen 5åringen også. Dei skal vera trygge og sova godt. Eg har ikkje vore våken ei heil natt med nokon av ungane, max eit par timar og da har dei vore sjuke............... Så her går det av seg sjav og ingen som pressar på noko som helst. Dei vil ikkje sova i senga mi når dei er 15år alikevel så kvifor stresse det når dei er 4mnd???
Brillefint - Jadda! Skrevet 2. mai 2009 Forfatter #8 Skrevet 2. mai 2009 Hvorfor stresse? Har hatt han sammen med meg siden han var født. Det har fungert veldig fint til nå, og det har vært veldig veldig koselig. Men i det siste har han begynt å våkne hver gang jeg rører på meg, og han vil til tider ha pupp hver time... Ingen av oss som får sove særlig godt da... Synes også det er veldig greit å lære han å sove selv, da det å gi han pupp til han sovner bare gir han ekstra luft i magen og det å bære han i søvn til tider er veldig tungt. Da blir vi begge (mor og far) slitne og leie, og da sovner han i allefall ikke... Jeg har ikke lyst til å gå å legge meg sammen med han hver kveld klokken åtte. Har lyst på litt kjærestetid med pappan også da...
Brillefint - Jadda! Skrevet 2. mai 2009 Forfatter #9 Skrevet 2. mai 2009 NormaJean: Takk for et konstruktivt svar:) Skal snakke med helsesøster og høre hva hun anbefaler.
-mammsen-fikk tulle 060606 Skrevet 2. mai 2009 #10 Skrevet 2. mai 2009 Eg har aldri stressa det fordi det har fungert godt her. Eg fikk masse pepper for at det var det dummaste eg hadde gjort og at eg kom til å få ein skikkelig problem når han skulle inn på eget rom......tja hvilke problemer fikk eg?? INGEN!!! Det er for ein periode og eg har da ikkje lagt meg for kvelden når han skulle legge seg!!! Det gjekk fort å få han til å sova om kvelden, måtte bare setta av den tida det tok også var det kjærast tid etterpå. Har ikkje hatt noko savn der i det heile tatt, verken eg eller pappan. Og det som er viktigast syns nå eg er at mine ungar sover godt om natta, gjort det heile tida, tåler lydar uten å våkne. Du kan godt ringe på døra her når dei sover og dei sover, veit om dei som ikkje kan snakke omtrent når ungane har lagt seg. Eg har do vegg i vegg med soverommet, men eg kunne da ikkje slutte å gå på do fordi ungane hadde lagt seg og kanskje våkna!!! Slik eg har gjort det så har det ikkje vore til noko belastning på verken meg eller pappan. Så her har det fungert heilt fint uten noko stress på ungen ved ferber osv. Er veldig i mot ferber og generellt at ungar skal skrike seg i søvn osv. Mine ungar har vore veldig utrygge når dei har skrike i senga eller når eg har prøva å gå frå dei for å sovne aleine og eg vil ikkje ha utrygge ungar. Det har virka og mine er trygge og fine barn som ikkje har noko problem med å sova aleine i sengene sine. Senga skal vera ein trygg og god plass der ein skal kose seg. Det er min meining og det har fungert heilt fint her. Seier ikkje at det fungerar på alle ungar men på mine har det vore heilt supert. Ser andre ungar som er eldre enn mine som ikkje vil sova aleine og som har blitt lagt på eget rom når dei var 4mnd fordi dei våkna så fort, eller ikkje ville sova og vekte den andre parten som skulle på jobb osv. Det er ungar som er utrygge enda............... Sei det du vil men trygge ungar er det beste..... Blir nok halshøggd her nå men det driter eg i for detta er mi meining!!! Også skal eg legge meg da hehe NATTI
NormaJean Skrevet 2. mai 2009 #11 Skrevet 2. mai 2009 -mammsen- jeg mener nå at jeg har en kjempe trygg unge jeg da, blid og god som ikke er redd for folk! din mening og dine valg for din familie er flott det, gidder ikke å si at det du gjør er feil/riktig. ingen halshogging her, men syns du virker ganske dømmende ovenfor andres valg:( til hi, har du lest på sovecoach.dk og sovlillebaby.com? titt på askdrsears.com også. mye gode innspill. min anbefaling er å mikse det litt og finne en løsning som funker best for dere. Vi forsøkte samsoving, men vi bare forstyrret hverandre og hverken lillegutt eller jeg fikk noen god søvn. Han har alltid sovet godt i sengen sin, men som sagt, søvnmønsteret/rutinene ble helt i surr pga sykdom:( men mitt beste råd: ikke begynn før du er ordentlig klar og kommmer til å greie å gjennomføre. dumt å forvirre han ved å gi etter noen kvelder.
Mahari81 og den lille Bie <3 Skrevet 3. mai 2009 #12 Skrevet 3. mai 2009 -mammsen-du har ikke opplevd å legge deg kl 7-8 hver kveld, med en unge som vil ha puppen din i munnen hele natta, hver natt for å få sovne, og våknet hver time mange netter på rad av klumpen som ligger å vrir seg til puppen er på plass i munnen. Det er veeeldig slitsomt å går utover kvaliteten på dagene. Det er viktig å ha energi til å ta seg av ungene å, vettu. Ryggen min er helt ødlagt av bæring, å ha måttet ligge på siden hver natt slik at hun skal få puppen i munnen....så jeg skønner veeeldig godt at noen "stresser" med dette. Jeg kune godt ha samsovet jeg også hvis vi bare hadde sovet hele natta da.....
Mahari81 og den lille Bie <3 Skrevet 3. mai 2009 #13 Skrevet 3. mai 2009 Har ennå ikke bynt å venne til senga jeg da, for hun har vært syk nettopp, men så snart hun er frisk prøver jeg en slags (veldig skånsom) metode for å få henne til å sove i egen seng..( en del skrivefeil ovenfor så jeg nå..hehe). Og jeg ser fram til å kunne røre meg i senga mi..
Brillefint - Jadda! Skrevet 3. mai 2009 Forfatter #14 Skrevet 3. mai 2009 Mahari81. Som å høre min egen situasjon. Her er det mye smokking. I tillegg sover har dårlig og våkner når jeg rører på meg. Nå har samboern min seinvakt hele denne uka, og nå har vi begynt å venne han til egen seng. Når han har fått pupp og er mett og jeg legger han - trår pappan til og bærer han i søvn hvis han våkner. Får starte med det. Føler ikke at jeg kan sette foten ned med en gang å kreve at han skal lære seg å sovne selv, og i tillegg i egen seng fra dag en. Starter med dette:) For jeg er enig med mamsen - senga skal være en trygg plass. Skal sjekke ut nettsidene du anbefalte NormaJean. Takk!
NormaJean Skrevet 3. mai 2009 #15 Skrevet 3. mai 2009 Nå har jeg lagt lillegutt for dagens første lur og jeg brukte bare 5 minutter:) Det funker:) han sutret endel, men hylgriningen er allerede borte. han ligger bare og sutrer mama, mama, mama, tror han ville gi med litt dårlig samvittighet, hehe han snur hodet og ser at jeg er der og så glipper han med øynene. snur seg etter litt, ser at jeg fortsatt er der og sovner. jeg ser nå at dette funker og har fått ekstra vilje, dette skal jeg klare. vi trenger alle å få litt bedre søvn og overskudd Men i natt var det hardt, fikk pupp kl 00, han våknet kl 02 og brukte 30 min på å roe, kl 04 fikk han pupp (har lest at man ikke skal kutte tvert hvis de er vandt med mye mat om natten, så prøver å trappe ned, i morgen blir det ingenting mellom 00 og 06) Ang helsestasjonen. jeg spurte om hjelp og råd fra dem 2 ganger, begge gangene fikk jeg bare ett ark med oppskriften på skrikekur (ferberisering) og beskjed om å bare la han ligge alene:( Så syns ikke de tilbød så mye nyttig hjelp desverre. men hun venninnen min som er HS har satt seg litt bedre inn i sakene tydeligvis, for denne metoden her føler jeg meg trygg på og den funker jo:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå