jeg føler meg så utrolig ekkel

[Anonym bruker]

håper på å få noen ord fra dere. noen råd.

jeg sliter sånn med humørsvigninger og i dag så lå jeg i sengen å var veldig deprimert. og samboeren min viste at jeg var lei meg. men han dro til jobb, han kom bare innom soverommet og sa hade og elsker deg.

jeg hadde ligget der en time og furtet og håpet på at han skulle komme og snakke til meg og holde rundt meg.

men hvordan kan han vite det hvis jeg ikke sier noe.

da han hadde dratt ble jeg enda mer lei meg for vi er ikke så mye sammen og jeg trenger noen å prate med.

hvorfor kan jeg ikke bare si det? (det er jo min feil)

han fikk vel dårlig sammvittighet (uff..)og sende meg en fin tekstmelling.

men jeg har enda ikke svart på den.

 

han har jo ikke gjort noe, og derfor kan jeg ikke være sur heller.

jeg har aldri vært sur på han. bare deprimert over ting han gjør.

han vet det ikke, for jeg sier ikke noe om det.

 

men jeg får fortsatt ikke til å sende en melling tilbake..

hva gjør dere når hormonene tar over? snakker dere med noen?

problemet mitt er ikke at jeg er sur, men så lei meg at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg

[Anonym bruker]

er det ingen som kan komme med råd til meg?

jeg har virkelig ingen å prate med...

hva kan jeg gjøre eller si til han, sånn at han kan forstå at jeg ikke har det bra..

 

[Summer-girl&Luna-boys]

Uff, da. Det er vondt å ha humørsvingninger, og være deprimert:-(

 

Hva er det han gjør som gjør deg sånn deprimert? Er det bare han som er "problemet", eller er det andre ting som gjør deg deprimert?

 

Blir du deprimert fordi du f.eks går på p-piller eller venter mensen? Jeg gikk kontant deppa de årene jeg gikk på p-piller. Jeg følte jeg levde i et følelsesmessig vakum...

 

Hvorfor synes du det er så vanskelig å snakke med han? Det virker som om du har en veldig fin samboer. Hvis jeg er sånn furten, kommer han i hvert fall ikke inn til meg for å si hade, og langt mindre si jeg elsker deg, hehe. Han hadde nok ikke sendt meg noen fin teksmelding heller. Så jeg tror du har en fin og forståelsesfull samboer. Kanskje du kunne sende tilbake og si noe sånt som "takk for omtanken, elsker deg tilbake"...

 

Sender noen trøsteklemmer, det er ikke godt å være deppa:-)

[Ca-ma og Chris:)]

Huffameg!! Ikke lett å ha det sånn! kjenner meg igjen i deg! e faktisk bare en ting å gjøre...snakke med ham! For meg er det lettest å gjøre når vi har lagt oss, i mørket og under dynen, for da føler jeg meg litt "skjermet"! da kan han ikke se ansiktet mitt og om jeg gråter... du kan jo f.eks prøve å lage en bedre middag og kanskje noe godt i glassene (alk.fritt for din del;) ) ofte lettere å snakke sammen når man er god og mett og ellers fornøyd!

 

Ønsker deg masse lykke til!!!

 

Hilsen en som kjenner seg igjen!

[Anonym bruker]

Hei.. Så trist att du har det sånn..

Jeg vet nesten åssen du har det nå, har vært i en liknende situasjon tidligere...

Det du kan gjøre er å sette deg ned å skrive ett brev til han, der du forteller åssen du har det, noe sånt som du skrev her inne..

Kanskje han skjønner att du har det vondt men att han ikke vet åssen han skal klare å hjelpe deg?

Håper att du klarer å åpne deg for han.. det blir ikke lettere jo lengre du går å stenger det inni deg selv..

Ønsker deg lykke til å håper det ordner seg:)

[Anonym bruker]

takk for svar:)

han er virkelig fantastisk på alle måter.

jeg er veldig ensom om dagene og blir lettere deprimert etter jeg ble gravid. han vet ikke at jeg er det. det er først i dag og en gang før han har sett det. er som regel om natten jeg går opp av sengen for å sette meg i stua for å gråte litt. jeg vet ikke hvorfor jeg klager heller, jeg har det kjempebra. men jeg tørr ikke å klage til han.

jeg er mye alene og han er ganske frekk uten at han vet det. han kommer med komentarer som sårer. han sier jo det på spøk og mener ikke noe spesielt med det. men det er jeg som er for pinglete og vise at det sårer.

 

HI

[Summer-girl&Luna-boys]

Det er lov til å humørsvingninger når du er gravid. Jeg hadde de til tusen selv...Men det er plagsomt og vondt. Som gravid er du også mer utsatt i forhold til sånne "spøker" som han kommer med. Du må prøve å si fra når han blir frekk og kommer med dumme kommentarer. Du kan si at "det der er faktisk ikke morsomt", "det der såret meg faktisk" "kan du heller si noe positivt".

 

Det er ikke så lett. Menn har ingen anelse om hvordan det er å være gravid. Men du må bare prøve å snakke med han. Kanskje du skulle prøve å gå en liten tur hvis du fyskisk føler at det er greit. For meg hjelper det SÅ mye å ut og gå - terapi for meg, hehe.