Min fødselshistorie (lang)

[Vil]

Jeg likte så godt å lese lange fødselshistorier da jeg gikk mot slutten, så jeg vil gjerne skrive en slik selv. :-)

 

16 dager før UL termin gikk vannet klokka 22.30. Ringte føden og opplyste om at hodet antagelig ikke var festet, ble bedt om å komme inn 12 timer senere. Hadde rier natta gjennom, og siden disse ble ganske sterke fikk vi komme inn klokka 9. Hodet var festet, hadde bare 2 cm åpning, men mormunnen var veldig tynn og moden - så vi slapp å dra hjem. Det viste seg å være lurt, for klokka 12 var åpningen 3 cm og fødsel pr. def. i gang.

 

Var innstilt på å føde uten epidural, og lystgass har man ikke i Bergen, så det gikk i saltvannspipetter, akupunktur og varmeflaske på Storken. Himmel og hav - varmeflaske presset hardt mot korsryggen tok vekk så ufattelig mye av smerten. Anbefales! Mannen min fikk blemmer i hendene til slutt, han gjorde alt så mye lettere. Fokuserte også mye på pust, talte og "slo takten" slik at jeg brukte like lang tid på inn- og utpust. Det høres kanskje ikke så viktig ut, men det at jeg fokuserte så mye på pust gjorde at jeg klarte å holde forstanden på det verste.

 

Sto fremoverbøyd og vrikka på hoftene nesten hele fødselen. Er veldig glad for det, tror det gjorde mye godt. Jeg revnet nesten ingenting. Hang i prekestolen i hver ri, og falt ned sittende på senga bak meg innimellom, sovnet nesten innimellom, mentalt sett var jeg helt på månen. Merkelig følelse av å ikke være tilstede. Takk og lov for hormonene som raser gjennom kroppen i en slik stund!

 

Jeg holdt på å gi opp et par ganger, men hadde en så flott jordmor hos meg, hun er jordmorstudent, heter Thit (dansk, husker ikke hvordan hun stavet navnet sitt) og var rett og slett helt fantastisk. Sa lite, men hadde ufattelig god kontakt med meg, hjalp meg fokusere på pust og gjorde at jeg klarte å komme meg gjennom. Så sterk tilstedeværelse og en så god ro. Alt hun gjorde, og hver gang hun tok i meg, gjorde hun meg rolig.

 

Etter 7 timer med rier og kun 6 - 7 cm åpning (en liten del avmormunnen hadde ikke trukket seg tilbake, mens resten omtrent var ved full åpning) så var jeg så sliten at jeg "ga opp" og insisterte på epidural. Ble lagt over i en seng og sendt ned på føden. Epidural ble satt klokka 7, og jeg klarte å slappe av litt, sovnet utrolig nok mellom hver ri, og fikk hvile ut (utrolig, siden riene kom hvert 3 - 4 min). En nyankommen jordmor fortalte at hun hadde klart å dytte vekk den lille resten av mormunn, og at jeg nå hadde full åpning. Helt fantastisk. Nå fikk jeg lov til å begynne å presse. Satt i senga i en aldeles merkelig stilling (så totalt anderledes enn jeg hadde planlagt på forhånd). Lå med bøyde bein og plasserte hver fot på hoftekammene til jordmødrene som sto på hver side av sengen. Lyttet nøye til de to jordmødrene (Thit fikk heldigvis bli med meg ned fra Storken!) og presset akkurat slik de sa jeg skulle. Det var lav fosterlyd etter hver ri, men jeg fikk beskjed om at jeg ikke hadde grunn til å engste meg. Vi stolte på dem, så vi bekymret oss ikke. Men det er uvirkelig å være så hjelpeløst hengitt og avhengig av andre, i en situasjon som er så avgjørende i våre liv.

 

Hadde kanskje 7 rier eller så, og så kom han ut. (Navlestrengen lett rundt halsen, ikke så mye at det hadde vært farlig, men altså nok til at lyden var litt lav.) Helt uvirkelig når han plutselig spratt ut og jeg hørte det surkle fra pusten hans. Han ble lagt på brystet mitt og alt var endelig over. Klokka var nå kvart over 9, altså 9 timer etter at fødselen var i gang, og 23 timer etter at vannet gikk. Ravende høy på hormoner og ufattelig lykkelig.

 

Han var 3550 gram og var 51 cm. Litt gul - som mange er når det er litt tidlig ute - han er også litt dårlig til å ta brystet, slik at jeg på barselloftet ble veiledet til å mate med kopp i tillegg til amming. (Viktig med mye væske når han er gul) men nå har skaffet elektrisk ammepumpe her også, og nå er vi tilbake fra barselloftet (som vel ble lagt ned i dag), og har funnet roen hjemme som en lykkelig familie på tre.

 

Vi er så stolte og lykkelige, henger over krybben hans og bare ser og ser. Gled dere alle sammen!

[Anonym bruker]

Gratulere så masse.. En nydelig fødselshistorie... =o) Håpe du får en fantastisk barseltid!!!

 

Men en ting jeg reagerte litt på.. Når vannet gikk, å du ringde og fortalte at hodet ikke var festet, er det da ikke litt rart at de ikke kommer å henter deg i ambulanse, men ber det vente i 12 timer?? Jeg vet ikke om du kjørte til sykehuset i bil??? Men med tanke på at navlestrengen kan havne forran hodet hvis en ikke ligger flatt hele tiden.. Nå hadde riktignok hodet til ditt barn festet seg, men det viste du jo ikke da...

 

Da jeg ble født, så gikk vannet til mamma.. Jeg er nummer fire, og det er vanlig at hodet ikke er festet før under fødselen når en har født før.. Navlestrengen la seg forran hodet.. Å når da hodet mitt ble presset nedover såg jordmoren at navlestrengen kom først, hodet presser sammen navlestrengen og blokkerer for oksygenet.. Hun heiv seg opp på magen til mamma og trykket alt hun kunne under mammas ri.. Jeg var blå og hadde vært en stund uten oksygen.. Men etter noen klaps så skreik jeg.. Den dag i dag når hun møter mamma må hun spørr etter meg, og hun sier at hun aldri glemmer den fødselen..

 

Uff, håper jeg ikke skremmer noen med dette.. Men skulle vannet gå, å en ikke er sikker på om hodet er festet, så bør en vel ligge flatt til en får undersøkelse.. Hva tenker dere andre?? Jeg skal i vertfall hentes i ambulanse hvis vannet går her.. Tørr ikke annet...

 

[Hemmeline]

Gratulerer så mye med gutten deres:)

[mai 09 ღ mai 2011]

hei Selma!!

Så utrolig koselig å høre at du har fått en liten gutt og at alt er bra!!! Gratulerer så mye!!! Kjenner jeg er litt misunnelig hehe..

Får ikke til å sende post til deg lenger, skjedde noe krøll for en stund siden og har ennå ikke funnet ut av det!!

 

Kos dere masse!

Håper det blir min tur snart

 

 

[Vil]

Takk alle!

 

Og, ja anonym: jeg synes også det er litt rart, men det er visst slik det gjøres i dag. Vi var på fødselsforberedende kurs helga før (puh!) fødsel, og da fikk vi informasjon om dette. Før fikk man beskjed om å legge seg ned og nærmest vente på amulanse, mens i dag sier man at man bare kan gå og bevege seg som før. Faktisk sa de, at om vannet skulle gå på Fløyen er det bare å gå ned igjen, også om hodet ikke er festet.

 

Jeg synes fremdeles det er litt rart, men slik er det visst! Heldigvis gikk det da godt.

[tre håpefulle]

Gratulere så masse!!!! Håper alt er bra med mor og barn!!

 

Synes at det er veldig rart at de sier at en kan være oppe å gå... Selvfølgelig, stort sett går det bra,men hva om det ikke skulle gjøre det...?? Det er jo så meningsløst og evt skulle misse pga at navlestrengen sniker seg forran.. Å det kanskje for at helse-Norge skal spare noen kroner på ambulanse..??

[Anonym bruker]

Jordmor sier på hver kontroll at om vannet går må jeg legge meg ned å ringe føden som vil rekvirere ambulanse. Hun er veldig obs på at en ikke skal bevege seg hvis hodet ikke er festet.

[Nurkfrid]

På fødselsforberende kurs på Ullevål fikk jeg også inntrykk av at man helst skulle legge seg i slike tilfeller, men at de var mer obs på det hos flergangsfødende enn førstgangsfødende. Dette fordi det hos førstegangsfødende er veldig liten sannsynlighet for at det er plass til å få navlestrengen forbi. Bekkenet er ikke stort nok ennå, slik jeg forstod jordmor som holdt kurset. Her virker det jo som om det er litt forskjellig praksis avhengig av hvor man er i landet...

[Månefeen ♥]

Så spennende å lese fødselshistorien, får masse sommerfugler i magen Igjen, gratulerer

[mippe]

 

Åååå så koselig å lese...:-) kjempefin fødselhistorie...Lykke til alle tre:-)

[HjerterS *lykkelig mamma*]

Gratulerer så utrolig mye!