Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg likte så godt å lese lange fødselshistorier da jeg gikk mot slutten, så jeg vil gjerne skrive en slik selv. :-)

 

16 dager før UL termin gikk vannet klokka 22.30. Ringte føden og opplyste om at hodet antagelig ikke var festet, ble bedt om å komme inn 12 timer senere. Hadde rier natta gjennom, og siden disse ble ganske sterke fikk vi komme inn klokka 9. Hodet var festet, hadde bare 2 cm åpning, men mormunnen var veldig tynn og moden - så vi slapp å dra hjem. Det viste seg å være lurt, for klokka 12 var åpningen 3 cm og fødsel pr. def. i gang.

 

Var innstilt på å føde uten epidural, og lystgass har man ikke i Bergen, så det gikk i saltvannspipetter, akupunktur og varmeflaske på Storken. Himmel og hav - varmeflaske presset hardt mot korsryggen tok vekk så ufattelig mye av smerten. Anbefales! Mannen min fikk blemmer i hendene til slutt, han gjorde alt så mye lettere. Fokuserte også mye på pust, talte og "slo takten" slik at jeg brukte like lang tid på inn- og utpust. Det høres kanskje ikke så viktig ut, men det at jeg fokuserte så mye på pust gjorde at jeg klarte å holde forstanden på det verste.

 

Sto fremoverbøyd og vrikka på hoftene nesten hele fødselen. Er veldig glad for det, tror det gjorde mye godt. Jeg revnet nesten ingenting. Hang i prekestolen i hver ri, og falt ned sittende på senga bak meg innimellom, sovnet nesten innimellom, mentalt sett var jeg helt på månen. Merkelig følelse av å ikke være tilstede. Takk og lov for hormonene som raser gjennom kroppen i en slik stund!

 

Jeg holdt på å gi opp et par ganger, men hadde en så flott jordmor hos meg, hun er jordmorstudent, heter Thit (dansk, husker ikke hvordan hun stavet navnet sitt) og var rett og slett helt fantastisk. Sa lite, men hadde ufattelig god kontakt med meg, hjalp meg fokusere på pust og gjorde at jeg klarte å komme meg gjennom. Så sterk tilstedeværelse og en så god ro. Alt hun gjorde, og hver gang hun tok i meg, gjorde hun meg rolig.

 

Etter 7 timer med rier og kun 6 - 7 cm åpning (en liten del avmormunnen hadde ikke trukket seg tilbake, mens resten omtrent var ved full åpning) så var jeg så sliten at jeg "ga opp" og insisterte på epidural. Ble lagt over i en seng og sendt ned på føden. Epidural ble satt klokka 7, og jeg klarte å slappe av litt, sovnet utrolig nok mellom hver ri, og fikk hvile ut (utrolig, siden riene kom hvert 3 - 4 min). En nyankommen jordmor fortalte at hun hadde klart å dytte vekk den lille resten av mormunn, og at jeg nå hadde full åpning. Helt fantastisk. Nå fikk jeg lov til å begynne å presse. Satt i senga meg i en aldeles merkelig stilling (så totalt anderledes enn jeg hadde planlagt på forhånd). Lå med bøyde bein og plasserte hver for på hoftekammene til jordmødrene som sto på hver side av sengen. Lyttet nøye til de to jordmødrene (Thit fikk heldigvis bli med meg ned fra Storken!) og presset akkurat slik de sa jeg skulle. Det var lav fosterlyd etter hver ri, men jeg fikk beskjed om at jeg ikke hadde grunn til å engste meg. Vi stolte på dem, så vi bekymret oss ikke. Men det er uvirkelig å være så hjelpeløst hengitt og avhengig av andre, i en situasjon som er så avgjørende i våre liv.

 

Hadde kanskje 7 rier eller så, og så kom han ut. (Navlestrengen lett rundt halsen, ikke så mye at det hadde vært farlig, men altså nok til at lyden var litt lav.) Helt uvirkelig når han plutselig spratt ut og jeg hørte det surkle fra pusten hans. Han ble lagt på brystet mitt og alt var endelig over. Klokka var nå kvart over 9, altså 9 timer etter at fødselen var i gang, og 23 timer etter at vannet gikk. Ravende høy på hormoner og ufattelig lykkelig.

 

Han var 3550 gram og var 51 cm. Litt gul - som mange er når det er litt tidlig ute - han er også litt dårlig til å ta brystet, slik at jeg på barselloftet ble veiledet til å mate med kopp i tillegg til amming. (Viktig med mye væske når han er gul) men nå har skaffet elektrisk ammepumpe her også, og nå er vi tilbake fra barselloftet (som vel ble lagt ned i dag), og har funnet roen hjemme som en lykkelig familie på tre.

 

Vi er så stolte og lykkelige, henger over krybben hans og bare ser og ser. Gled dere alle sammen!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

gratulerer masse! fin hitorie:)

Skrevet

Gratulerer med gutten :o)

Kos dere!

Skrevet

Gratulerer så masse...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...