Bare lurer men..

[Mamma*til*Emma]

Hva hadde du sagt hvis stebarnet ditt kom og fortalte at h*n og mor skal flytte til bygda der du og mannen din bor?

[ana baroma]

Nå bor vi i samme bygda som exen og stebarnet mitt - så i vårt tilfelle ville jeg vel heis flagget og bakt kake for å feire:)

 

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Blitt kjempe glad!!!!!!!!!!!!!

 

Også hadde vi vel gått for 50 / 50 samvær annen hver uke. det har vi ikke mulighet til nå pga avstanden.

[29:)]

Hadde fått kvelningsfornemmelser!!!!

Rett og slett!!

Sånn er det i mitt tilfelle!!

Ingen overbegeistring her nei,....og definitivt ingen flaggheising og kake-feiring!!!

[ostekaka]

Hadde vel prøvd å finne ut om det var øsnketenkning fra barnets side, eller om det faktisk var sånn.

Om det var tilfelles så ville jeg nok ha flytta. Vi vurderer gjevnlig å flytte, så da hadde det nok blitt alovr av tankene. Tiltross fo at vi bor i min hjembygd, og det hadde vært totalt snålt og unaturlig om deskulle flytte hit. Ville vel derfor også informert mora om at et ikke er nødvendig å flytte hit for å komme nærmere faren, fordi vi står på flyttefot så uansett.

Vi bodde tidligere i nabobygda deres, og det fungerte svært dårlig. Ting har gått mye bedre nå når det er biltt litt avstand mellom oss.

[Mamma*til*Emma]

Enig med deg ostekaka at litt avstand er best. Kvelningsfornemmelser ja. Og nye typer konflikter. Denne mora er også en mester i å spille på dårlig samvittighet. Flytting hadde kanskje blitt et alternativ.

[Gjest]

Jeg må innrømme at jeg blir litt sjokkert over å se at så mange ville flyttet om de måtte bo i samme bygd.. - Tenker dere overhodet ikke på barnet som er involvert? Tenker dere bare på dere selv?

 

At mor og far bor såpass nært hverandre at barnet kan ha samme omgangskrets og være med på de samme aktivitetene selv om det er hos mor eller far - er jo BRA! For barnet..

 

At mor og far krangler mer må jo bli et voksenproblem, så MÅ løses av en 3.part. - Det er jo barna som er den viktige parten her..

 

Vi bor 200 meter fra min manns x - og jubelen stod ikke i taket når de flyttet til "mitt teritorium" heller. - men såpass ser jeg også, nå, at barnet hans har det bedre, og da blir samvær og deling av ting enklere.

 

Og vi kan konsentrere oss om vårt liv, våre ting, vårt felles barn og vår felles fremtid! - uten at barnet hans blir skadelidende.. og h*n er en stor del av det livet også...

[ana baroma]

jeg vil tro at i ekstreme tilfeller er det kanskje best med litt avstand. Dersom konfliktnivået er svært høyt vil kanskje det være til det beste for alle parter?

Jeg er heldigvis velsignet med en flott mamma til stesønnen min, vi samarbeider bra og kan treffes uten at det blir noe vondt utav det. Men jeg skjønner at det ikke er sånn hos alle - og det skal man ha respekt for. Men jeg synes jo også at man skal strekke seg langt for ungene, men dersom strikken er tøyd i full spenn hele tiden, så vil den ryke før eller senere - og det er jo ikke bra for ungene det heller...

 

[Gjest amandine]

Vi bor omtrent vegg i vegg, og det har gjort alt mye bedre for barnet med 4 foreldre her hos oss... Vi merket det veldig godt da hun passerte 12 omtrent, hvor vanskelig det ble å bytte miljø hele tiden. Nå bor vi tett i tett men ser hverandre sjelden, men barnet (som snart er voksen) har begge familiene sine på plass sammen og det er godt. En skole, en omgangskrets, ett idrettslag og to familier, har hun og føler seg heldig med det.

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Det var godt å høre amadine. Jeg fikk nemlig beskjed om at min manns x, stebarn og resten av familien har bestemt seg for å flytte hit til bygda - og ser på et hus i samme gate som vi bor i.

 

Må innrømme at mitt lille ego gjorde sine tanker når den beskjeden kom. Og jeg skal vel innrømme at jeg har gått mange runder med meg selv de siste dagene. Både fordi jeg synes X`n tar i overkant mye plass, men også fordi jeg ser for meg at jeg mister litt kontrollen på hvem som bor i huset, hvor mange vi blir til middag, må vi sitter oppe hver kveld og vente på stebarnet når vi vet at minsten (14 år) her i huset gjerne våkner før kl seks (1år).

 

Men for alle andre enn meg er dette den desidert beste løsningen, og det kan jo faktisk hende at det blir bra også. Blir alltid litt krisemaksimering når jeg får slike beskjeder. Men vi får ta dette med åpent sinn - som alt annet:)

[Gjest amandine]

Egentlig har det bare gjort ting enklere for alle, slipper utrolig mye tid i bil med henting og bringing... Nå har vi ikke lenger så faste regler i og med at eldste barnet(hans private he he) er 18 snart, men fordi vi bor så tett ser vi henne mye likevel, til stor glede for søsken her i huset.

 

Vi har faste regler om at vi skal avtale på forhånd hvor hun skal sove(vi har jo tross alt vært unge og sleipe, vi også). Vi har fast dag i uken hvor alle skal være samlet til middag, og da er det bare familie og ikke venner. Ellers har det i perioder vært at hun har kommet til frokost her for så å sitte på til skolen, kommet hit og gjort lekser etc.

 

Det er klart at helgen er en utfordring fordi vi samtidig med tenåring har knøtt i huset, men vi er så heldige å ha et eksemplar av arten tenåring som faktisk holder avtaler(etter litt om og men for et par år siden). Nå legger vi oss bare, og setter vekkeklokken på ti min før hun skal være hjemme sånn at vi er oppe og sier hei men ikke trenger sitte oppe til langt på natt.

Dette ordner seg helt sikkert til beste for alle! Og ikke minst for søsknene som kommer til å få bedre kontakt. Er du 14 år er det ikke lenger så stas å være en hel helg hos pappa uten venner og alt det der, og min erfaring er iallefall at ingenting er så surt og slitsomt å leve med som en misfornøyd tenåring!