CathrineM Skrevet 1. mai 2009 #1 Skrevet 1. mai 2009 Vi sliter med kommunikasjonen med 2-åringen vår. Typiske ting er at hun, når hun får beskjed om å ikke gjøre sånn og sånn, stirrer meg rett inn i øynene og bare fortsetter. Det er ikke snakk om at hun ikke forstår meg, det virker som hun bare velger at det ville være mest morsomt å gjøre stikk motsatt av det hun får beskjed om. Veldig frustrerende at hun f.eks. når hun er ute på tur med barnehagen stopper opp og står stille med en gang det kommer en bil, slik som hun har lært, men når hun går sammen med meg, legger hun på sprang tvers over gata... Når jeg da blir sint, og snakker til henne, blir hun helt fortvilet og lei seg, som om hun føler at jeg ikke forstår henne i det hele tatt. Dette er ikke bare surketårer, hun er helt utrøstelig. Hun kan også bli veldig sint når jeg prøver å forklare henne hvorfor hun ikke får lov til ting, og slå etter meg eller lugge meg. Jeg vet at hun bare er 2 år, men jeg må jo håndtere dette på en eller annen måte, og jeg har ingen anelse hvordan... Noen som kan gi meg noen gode råd?
Mamsemums Skrevet 1. mai 2009 #2 Skrevet 1. mai 2009 Dette høres ut som trass av beste sort:) Det er som å høre noen fortelle om mitt barn. H*n er 2,5 år og til tider så sint og utrøstelig når noe ikke går riktig vei. Noen gode råd har jeg vel ikke, men tålmodighet er vel et stikkord. I tillegg har jeg valgt mine fighter med omhu. Hos oss er det strengt med alt som har med trafikk å gjøre (bilbelte, holde hånd når man skal gå over gaten osv) og tannpuss og smøring av fuktighetskrem (pga atopisk eksem) Det kan av og til gå greit, men ofte blir det helt krise. Viktige er vel å stå på sitt og ikke gi etter uansett hvor frustrert man blir. Mindre viktige ting får h*n bestemme selv, noe som resulterte at vi kom i pysjamas i barnehagen her om dagen med kalde poteter og kalde fiskekaker i matpakken:)
Libido- Skrevet 1. mai 2009 #3 Skrevet 1. mai 2009 Jeg er motstander av ordet trass og har den oppfatning at det bare er kommunikasjonsproblemer. Selvsagt vil barn prøve selv og teste grenser, men liker likevel ikke ordet. Det er så negativt og det er å legge bort problemene. Som regel er det vi voksne som har gitt etter en gang, og de vet at vi er tøyelige. Faste grenser og å være bestemt synes jeg er greit. (selv om det ofte er vanskelig, ja) Kjefting har helt motsatt virkning og fører bare vondt med seg. Anbefaler deg boken "Barnet vårt" Der står det veldig mye om den såkalte trassen og hvilke feller vi foreldre som oftes havner i. Mange fine tips og forklaringer på hva det er vi overser =) Har fått mange aha opplevelser ved å lese den ;-)
CathrineM Skrevet 1. mai 2009 Forfatter #4 Skrevet 1. mai 2009 Ha ha - det må ha vært et morsomt syn! Tusen takk for svar! :-)
CathrineM Skrevet 1. mai 2009 Forfatter #5 Skrevet 1. mai 2009 Joda, jeg er enig med deg at trass er et negativt ord, men noen ganger er det veldig passende (hvert fall hos oss). Slitsomt når man ikke forstår. Skal rett på biblioteket i morgen å låne "Barnet vårt", og gleder meg til aha-opplevelsene! De trenger jeg! Takk for tipset! :-)
bl0mma Skrevet 1. mai 2009 #6 Skrevet 1. mai 2009 Jag finner inenting om den boken på google, heter den kun Barnet vårt? husker du vem som skrivit den?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå