Gå til innhold

Trass?? Eller er det bare vi som ikke forstår?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi sliter med kommunikasjonen med 2-åringen vår. Typiske ting er at hun, når hun får beskjed om å ikke gjøre sånn og sånn, stirrer meg rett inn i øynene og bare fortsetter. Det er ikke snakk om at hun ikke forstår meg, det virker som hun bare velger at det ville være mest morsomt å gjøre stikk motsatt av det hun får beskjed om. Veldig frustrerende at hun f.eks. når hun er ute på tur med barnehagen stopper opp og står stille med en gang det kommer en bil, slik som hun har lært, men når hun går sammen med meg, legger hun på sprang tvers over gata... Når jeg da blir sint, og snakker til henne, blir hun helt fortvilet og lei seg, som om hun føler at jeg ikke forstår henne i det hele tatt. Dette er ikke bare surketårer, hun er helt utrøstelig. Hun kan også bli veldig sint når jeg prøver å forklare henne hvorfor hun ikke får lov til ting, og slå etter meg eller lugge meg. Jeg vet at hun bare er 2 år, men jeg må jo håndtere dette på en eller annen måte, og jeg har ingen anelse hvordan... Noen som kan gi meg noen gode råd?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette høres ut som trass av beste sort:) Det er som å høre noen fortelle om mitt barn. H*n er 2,5 år og til tider så sint og utrøstelig når noe ikke går riktig vei. Noen gode råd har jeg vel ikke, men tålmodighet er vel et stikkord. I tillegg har jeg valgt mine fighter med omhu. Hos oss er det strengt med alt som har med trafikk å gjøre (bilbelte, holde hånd når man skal gå over gaten osv) og tannpuss og smøring av fuktighetskrem (pga atopisk eksem) Det kan av og til gå greit, men ofte blir det helt krise. Viktige er vel å stå på sitt og ikke gi etter uansett hvor frustrert man blir.

Mindre viktige ting får h*n bestemme selv, noe som resulterte at vi kom i pysjamas i barnehagen her om dagen med kalde poteter og kalde fiskekaker i matpakken:)

Skrevet

Jeg er motstander av ordet trass og har den oppfatning at det bare er kommunikasjonsproblemer. Selvsagt vil barn prøve selv og teste grenser, men liker likevel ikke ordet. Det er så negativt og det er å legge bort problemene. Som regel er det vi voksne som har gitt etter en gang, og de vet at vi er tøyelige. Faste grenser og å være bestemt synes jeg er greit. (selv om det ofte er vanskelig, ja) Kjefting har helt motsatt virkning og fører bare vondt med seg.

Anbefaler deg boken "Barnet vårt" Der står det veldig mye om den såkalte trassen og hvilke feller vi foreldre som oftes havner i. Mange fine tips og forklaringer på hva det er vi overser =) Har fått mange aha opplevelser ved å lese den ;-)

Skrevet

Ha ha - det må ha vært et morsomt syn!

 

Tusen takk for svar! :-)

 

 

Skrevet

Joda, jeg er enig med deg at trass er et negativt ord, men noen ganger er det veldig passende (hvert fall hos oss). Slitsomt når man ikke forstår. Skal rett på biblioteket i morgen å låne "Barnet vårt", og gleder meg til aha-opplevelsene! De trenger jeg! Takk for tipset! :-)

Skrevet

Jag finner inenting om den boken på google, heter den kun Barnet vårt? husker du vem som skrivit den?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...