Hvorfor er egentlig universitet mer verdt enn høyskole?

[Anonym bruker]

Lot meg inspirere litt av en annen tråd. Oppfatter at en del på legge til "på universitetet" når de snakker om at de er /var student, og at en ubrukelig bachelor i poesi i den franske middelalderen gir en mye mer respekt enn f.eks førskolelærerutdanning. Har sistnevnte selv, og kan mye mer enn en veninne av meg som har bachelor i pedagogikk fra universitetet. Det merker jeg når vi diskuterer pedagogiske spørsmål, og hun har jo fatisk 180 studiepoeng i pedagogikk. Noe jeg tror er fordi høyskoleutdanning er yrkesrettet, og vi lærer å bruke det vi lærer. Hun sier selv at hun føler hun trenger mer utdanning og praksis for å bruke dette til noe, og hun er en student som med unntak av én B har kun A’er. Hun kan nok mye mer enn det hun klarer å utrykke, men mangler noe å omsette kunnskapen sin i

 

Og hva med Universitetet i Stavanger, fortjener førskolelærerne som kommer ut der i fra mer respekt for graden sin?

[Anonym bruker]

Det brukte å være større forskjeller på hvordan oppleggene var på uni og høgskole. På universitetet er det forelesninger som man kan velge å være på eller ikke mens høgskolene har klasser/kull og mer obligatorisk. Men dette er i stor endring. Det blir mer og mer klassebasert på universitetet også og mye mer obligatorisk. Så uni og høgskole nærmer seg hverandre så mye at en til slutt kanskje rett og slett slår de sammen. Et universitet kan jo også lett ha yrkesrettede linjer, slik som farmasøytene for eksempel.

 

Jeg brukte å tenke at en måtte være mye mer selvstendig på et universitet enn på en høgskole og at det gav ekstra kredit på en måte. Men jeg har endret mening, he he. Nå jobber jeg på en høgskole ;-)

[Anonym bruker]

Ingen utdannelse er verdt mer enn noen andre. Vi trenger alle yrkesgrupper for at samfunnet skal gå rundt, og det blir for dumt om folk skal velge utdannelse etter hva som er prestisje. Kjipt å ta master i filosofi hvis drømmen egentlig er å bli rørlegger, liksom.

 

En eller annen tulling har vel funnet ut at universitetet er mer bohemsk og kult, og at høyskolefolka ikke klarer å tenke abstrakt når de velger studier.

 

[Anonym bruker]

På universitetet bedrives forskning, og man får undervisning fra forskerne selv. Det betyr at man ikke lærer "de rette svarene", man lærer å stille kritiske spørsmål til vedtatte sannheter. Man lærer om hvilke spørsmål som har vært stilt tidligere, ulike forskningstradisjoner og hva som har drveet forskningen framover.

 

På høgskoler lærer man i større grad "de ferdige svarene". Her drives forskning i mye mindre grad enn på universiteter.

 

Det er rett og slett snakk om ulike typer utdanninger, forskningsbasert eller ikke. Med de sammenslåtte universitetene (Agder, Tromsø, Stavanger osv) får man et mer sammensatt bilde. Det var "enklere" før, med de 4 tradisjonelle universitetene.

[Anonym bruker]

Men trenger vi ikke noen som kan fakta også da? Eller skal vi bare gå rundt og fundere hele gjengen? Kjipt for folk på sjukehus om de ikke får medisinene sine fordi sykepleierne sitter og filosoferer...

[Anonym bruker]

Mine lærere på høyskolen drev forskning alle sammen, eller kanskje ikke han vi hadde i to timer med trearbeid. Så vidt jeg har skjønt så er f.eks førskoleærerlinjen i Stavanger akkurat slik den var før, og det var ikke snakk om sammenslåing med et universitet. De byttet navn fra høyskole til universitet.

[Anonym bruker]

Stavanger, Agder og Ås bedrev etter hvert nok forskning og hadde nok forskere til at de fikk universitetsstatus. De andre høgskolene har ikke dette, selv om flere er nær ved å nå kravet.

[Anonym bruker]

Vet ikke hvilke fag det er snakk om, men jeg vil tro at de driver med er det som defineres som "utviklingsarbeid". Det er ikke det samme som forskning.

[Anonym bruker]

Og du mener at fordi de drev nok forskning på fagområder knyttet til oljeindustrien i Stavanger (som slik jeg husker det var hovedgrunnen til at de fikk universitetsstatus) så har føskoleærerlinjen der større bredde og bedre innhold enn ved HiB eller Dronning Mauds Minne?

[Anonym bruker]

Da tror du nok feil. Jeg sier ikke at de ikke driver utvilingsarbeid, men det drives også forskning. De har flere middler til dette i pedagogikkseksjonen slik som jeg har skjønt det, men de som underviser har drevet forskning på f.eks forming (som dere antagelig tror at utelukkende handler om å lime trebein på kongledyr), drama, musikk, matematikk og språkutvikling i norske barnehager. Utviklingsarbeidene i barnehagene er det oftest personalet der som må lede, ofte med konsultasjonshjelp fra høyskolene.

[Anonym bruker]

Dette svaret var egentlig litt på siden av HIs spørsmål. Her forklarer jeg grovt sett hva som er forskjellen på høgskole- og universitetsutdannelser.

 

Anonym 10:52

[Anonym bruker]

Det der er en diger og komplisert debatt, som jeg nylig har vært dypt inne i (uten at jeg egentlig vil si noe om sammenhengen).

 

Grensene er mer flytende enn før. Høgskolene driver litt mer med forskning enn tidligere, noen av dem pga ambisjoner om å bli universitet. Men grovt sett går skillet mellom høgskoler og universiteter på det med forskning.

[Anonym bruker]

Og jeg stiller spørsmål ved om den forklaringen, og synes den er i overkant generaliserende. Jeg ser helt klart forskjeller på høyskole og universitet, og ser samtidig at universitet og høyskole nærmer seg hverandre. Mitt fagfelt er kanskje et av de mest levende på høyskolen, der studentenes evne til å tenke selvstendig er veldig viktig. Derfor kjenner jeg meg ikke igjen i denne måten å se det på. Forskningen på feltet er kanskje ikke så synlig fordi samfunnet akkurat nå er mer opptatt av økonomi og dekning i forhold til barnehage. De som blir hørt er heller useriøse, og får meningene sine frem via senasasjonsjournalistikk.

[Anonym bruker]

Vel, hva er "fakta" da, mener du?

[Anonym bruker]

Se mitt svar 11:23, det skulle gjelde her også.

[Daisy-doo]

Universitetet er ikke mer verdt enn høyskole, man får studiepoeng og grader på begge.

 

Det er bare tull som noen over her sier, at man ikke lærer å forske på høgskole. Man er nødt til å kunne forskningsmetoder for å få en bachelor. På min utdanning hadde vi mange eksterne forelesere som holdt høyt faglig nivå. På høgskole lærer man dessuten å tenke tverrfaglig og sette fagene inn i praktisk sammeneng. Jeg har studert på både høgskole og på universitet, og synes høgskolen holdt høyere standard på flere områder. Høgskolen hadde mye obligatorisk undervisning og høye krav til alt av innleveringer/rapporter og eksamener.

[Anonym bruker]

Du over her som sier at farmasi er en yrkesrettet utdanning. For en latterlig uttalelse!!! Det er jo et av de mest teoretiske og krevende studiene som finnes.

 

Går man på høyskole blir man leid gjennom studiet. De fleste universitetsstudium er langt mer krevende, krever mer disiplin osv.

[Anonym bruker]

http://www.nokut.no/graphics/NOKUT/Artikkelbibliotek/Norsk_utdanning/Forskrifter_Kriterier_mm/NOKUTs_forskrift_vedlegg_2.pdf

[Anonym bruker]

Det ligger en lang historie bak dette, og universitetene har vært ekstremt flinke til å hevde seg og si at "de er best". De gamle læreskolene, sykepleierskolene og distriksthøyskolene osv var lavstatus, kanskje fordi de faktisk fikk en yrkestittel. Vi har sett det samme i videregående, der det var langt mer status å ha artium enn å ta yrkesrettede fag.

Etterhvert ble distriktshøyskolene til Høgskoler og man fikk større enheter - og forskning ble en større del av forelesernes virke. I dag er det flere som tar doktorgrader o.l. som er ansatt på høgskoler - noe som gir en høyere status. Det har vært et skille fordi man i større grad fikk et "yrke" ferdig studert på høgskole, mens mange har gått ut av universitet med en mer eller mindre ubrukelig grad.

Nå nærmer man seg hverandre, og et stort steg i riktig retning er at studentorganisasjonene har vedtatt å slå seg sammen. Mens jeg studerte var det sammenslåing mellom lærer-, sykepleier og høgskolestudentene. Det er 15 år siden jeg gikk ut fra høgskolen (gulp), så det tar tid.

Men jeg håper man kan enes om et utdanningssystem i Norge, der det ikke er A og B, men A-skoler.

Altfor mye tid har blitt brukt til å sitte og forsvare posisjoner og tviholde på gamle holdninger, og tendensen er vanskelig å knekke skal man tro noen av de som er her inne.

[Daisy-doo]

Farmasi er ei yrkesrettet utdanning, akkurat som medisin. Med yrkesrettet menes ikke "mindre teoretisk og mindre krevende". Yrkesrettet utdanning er en profesjonsutdanning. Lege er en profesjon, likeså farmasøyt og sykepleier osv.

 

Mange som vet hva de prater om her?

[Anonym bruker]

Hvis du mener at universitetsstudier er bare tull mens det er høgskole som gir vettige utdanninger: Hvorfor er det så mange høgskoler som ønsker å bli universiteter, da?

[Anonym bruker]

Det er bare sånn det er, det!