Når man snakker om selvinnsikt..

[Anonym bruker]

Jeg har en mor som jeg vet gjorde sitt beste for meg, i alle fall i starten av livet mitt.

Men jeg må si, at måten hun har behandlet meg på fra jeg var 4 til 17 (og bodde hjemme) ikke er noe hun burde være stolt over. Hun er (var) for fysiske (og psykiske) avstraffelser og jeg var livredd henne til jeg ble konfirmert..

 

Nå er hun da en eks "supermamma". Gjorde alt riktig, i alle år, bare se på de to barna hennes.. Husker ikke ting, når jeg forsøker å ta det opp med henne! Da blir hun såret og fornærmet og murer seg inne.

 

Men, hun kommenterer det jeg gjør med mine barn (og min søster gjør med sitt) og synes hun kunne gjort ting bedre.. ikke det at hun vet så mye om hva mine barn gjør eller hvordan de blir behandlet. Hun bryr seg knapt med å besøke oss, og ble irritert da jeg sa at eldstemann ikke kan være med om vi skal besøke henne i mai. Han er veldig opptatt av fotball akkurat nå, og ønsker selv å trene/spille kamp i helgene. Hun har lovet sønnene mine fisketur i 6 år nå (telting osv) men ingenting skjer, så da skjønner jeg at de ikke er så interessert i henne mer..

Hun har aldri tid til å være barnevakt, alltid noe hun plutselig skal, etter å ha sagt ja for lenge siden.

 

Nå er hun oppe og går igjen og skal liksom delta i livet vårt. Etter å ha vært stille siden jul.. Vet jeg kunne vært mer overbærende og oversett henne, men jeg blir så oppgitt.

 

Jeg vet jeg er hissig og for lite tålmodig av og til. Mine barn kan si det de synes til meg og jeg kan rette meg etter det. Min mor har lært meg å si unnskyld til mine små, noe hun aldri sa til meg, ikke EN gang. vet jeg er pms og kan være skikkelig vanskelig noen dager..

- men mamma, hun er utrolig perfekt. Har gått på selvutviklingskurs og funnet ut at hun må ta seg mer til rette i verden! Derfor er hun også overlegen når det gjelder barneoppdragelse osv.

Trodde man lærte å se sine egne feil også på slike kurs? Dersom de bare får mennesker til å se sine rettigheter, lurer jeg på vitsen.

 

Beklager langt innlegg, passer sikkert mer i dagboken