Jeg kjenner ei som har "mistet" barnet sitt til barnevernet

[Anonym bruker]

Hun kjemper en hard kamp, og er med i alle støttegrupper på nettet.Hun roper høyt, og stiller opp i alle diskusjoner (ikke her inne).

 

Jeg kjenner henne fra barndommen, så vi kjenner hverandre fra mange år tilbake, og jeg kjenner bakgrunnen mer enn de som nå støtter henne i kampen mot barnevernet, sånn at "stakkars mor" kan få tilbake barnet sitt.

 

Bakgrunnen skulle de nok ha visst. Men jeg vet. Og jeg håper at dette lille barnet aldri mer kommer tilbake til henne.

Det hun gjorde når hun mistet barnet sitt, det var så grovt og så groteskt, at jeg kan ikke skrive om det her. Da blir hun igjenkjent om hun leser det selv. Det er så unik og merkelig en historie at ingen ville trodd det var mulig at ei mamma kunne gjøre noe sånt, og etterpå kjempe for barnet sitt. Enkelte ting går det ikke an å slå en rød strek over.

Noen saker er så grove og ødeleggende for barnet at det er best det er hos fosterforeldre eller rett og slett blir adoptert bort.

 

Og nå går hun rundt og snakker stygt om barnevernet. Hun, som ikke brydde seg om sitt eget barn for en stund siden, sånn at barnevernet måtte gripe inn for at en tragedie måtte unngås.

Jeg begynner å lure på om hun rett og slett er blind. Blind for fakta hun stelte istand selv. Hun har påført sitt barn skade. Og ser det ikke selv, og nå kjemper hun for å få tilbake barnet. Jeg synes det er helt latterlig. Og trist.

 

Hun er ikke skikket til å være mor til dette barnet. Og jeg håper barnevernet vinner når saken kommer opp.

For barnets skyld.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei av samme kaliber. Hun har kjempet og kjempet mot alt og alle, men evner ikke å se at hun ville vunnet om hun bare hadde brukt brøkdelen av energien sin på barnet i stedet for på å hate, forfølge og skrike og bære seg igjennom div nettfora hver gang barnevern eller andre gav henne advarsler eller forsøkte å tilby hjelp.

 

Hun får nok heldigvis aldri det første barnet tilbake, men er i ferd med å gjøre akkurat det samme med en ny baby.

 

Jeg tror nok at mangelen på selvinnsikt og et noe søkt syn på virkeligheten er nokså vanlig hos sånne- hun her sitter nok antagelig med ren samvittighet og TROR virkelig at hun er blitt forfulgt og straffet av onde mennesker og at hun har gjort sitt beste som mor og gitt barnet sitt en trygg og lykkelig barndom den tiden de bodde sammen. At samfunnet tar feil og at alle som sier at barnet har fått varige mén lyver - og dessuten at man blir et lykkeligere menneske om man får vokse opp sånn som hun oppdrar. Det er skremmende, og det er skremmende at så mange tror på alle de som går helt opp i "offerrollen" etter å ha mistet omsorg for sine barn. Barnevernet tar ikke barn ut av hjemmet uten grunn, og som regel får foreldrene alt for mange sjanser heller enn for få...

[Anonym bruker]

Det er jo noe helt elementært som mangler? Denne dama jeg kjenner tror fullt og fast på at hun er totalt uskyldig, og at snart ser hele verden at barnevernet tar feil, og at de har stjålet hennes dyrebare barn fra henne.

 

Men sannheten er jo en helt annen. Sannheten er at hun har gjort noe ingen mor i hele verden ville gjort. Jo, noen veldig få, deriblandt henne. Som igjen gjorde at barnevernet måtte bryte inn, og ta fra henne barnet.

Hun er rett og slett ubegripelig egosentrisk. Barnet er ikke i første rekke hennes prioritering, men hennes egne følelser ve og vel. De kommer først. Og alt hun snakker om er hva hun har gått igjennom, og hva hun har følt, grått og blitt sviktet. Ikke snakk om hva barnet har følt, gått igjennom eller blitt sviktet når hun gjorde det hun gjorde! Det er liksom glemt!

 

Vondt er det jo, men vi har heldigvis et barnevern, og det skal vi være glade for at vi har.

 

HI

[Anonym bruker]

Vi var gjennom det samme når vi var små. Mamma pratet i årevis hvor fælt det var at barnevernet kom på besøk. De kom 3 ganger og hver gang fikk vi beskjed lenge på forhånd når de skulle komme og hva vi skulle si. Nåde oss om vi sa et skjevt ord eller prøvde å hinte til dem at ikke alt var som det skulle.

 

Prøvde forgjeves å hinte til dem, men ikke noe skjedde og vi vokste opp med en barndom fullt at alkohol, narkotika, festing, utroskap, vold og rot....

 

Skulle ønske at de kunne gripe inn mer jeg....Heldigvis så de hva denne mammaen hadde gjort da, min mamma løyg fra ende til annen og hun ble uheldigvis trodd...

[Anonym bruker]

Bar er jo veldig lojale. Uansett hvordan foreldrene er. Jeg vet dette fra min egen barndom, så ville vi ikke bo andre steder enn hjemme sammen med mamma. Men vet det hadde vært best et annet sted.

 

 

[Anonym bruker]

Uansett er barnet den som lider mest.

[Anonym bruker]

Munchausen slo meg, når jeg gløtta på hvertfall de to første innleggene. Har ikke lest mer...

[Anonym bruker]

Noe er iallefall galt.

[Anonym bruker]

Jeg vet også om ei som har mistet 3 forskjellige barn til barnevernet, og fremdeles mener at barnevernet er den store stygge ulven.

Hun har søsken som også har vært i kontakt med barnevernet, og blitt fratatt barna sine.

Snakk om å være arvelig belastet.