Hvor ofte sier du til dine at du er glad i dem?

[Anonym bruker]

Jeg har brent meg på det her før, jeg har alltid vist følsene mine for venner og familie, men den ene gangen jeg tenkte "Hmm.. jeg må ringe farfar i dag" så gjorde jeg det ikke, hadde jo tross alt bursdag i morgen så han kom til å ringe meg, problemet var bare det at min friske og raske farfar sovnet inn den dagen:(

Jeg angra som bare det, og klandra meg selv for at jeg ikke ringte når jeg tenkte på han. da hadde jeg i hvertfall fått sagt til han hvor glad jeg var i han og hvor mye han betydde for meg.

Når jeg tenker sånn i dag, så ringer jeg alltid!!

 

Er dere flink til å fortelle deres nærmeste/venner osv.. hvor glad dere er i dem?=)

Vi tar kanskje hverdagen litt forgitt..

[Anonym bruker]

Ånei. Så utrolig kjipt!

 

Jeg sier det ofte, og er livredd for at noe skal skje med de som står meg nært

[Anonym bruker]

Så trist med farfaren din...

 

Sier til sønnen min hver kveld at jeg er glad i han. Til mannen en gang iblant. Ikke til noen andre. Har ikke så nært forhold til min far, kan aldri huske at hverken han eller jeg har sagt at vi er glad i hverandre. Til mine svigerforeldre blir det også 'feil' å si selv om jeg er veldig glad i dem. Merkelig det der. Skal hvertfall lære sønnen min at det er helt naturlig å si det, og håper han vil si det til meg når han blir større.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er kjempe viktig at barna lærer seg at det er normalt og si til hverandre.

Har en stemor som jeg har hatt siden jeg var 4 år, hun tåler ikke trynet mitt og aldri gjort det, vært kjempe slem mot meg, hun har aldri sagt noe sånt til meg, eller til mine ste søsken. aldri gitt dem en klem og sat det ass, det er ille. og de har jeg god kontakt med, til og med dem sier at de skulle ønske mamma sa hun var glad i meg og ga meg en klem. DET er ille.

 

HI

[Anonym bruker]

Til ungene sier jeg det hver kveld og gjerne flere ganger i løpet av dagen. Har ingen mann lenger (sa det til han før). Sier det aldri til foreldre søken eller andre. Er ikke naturlig for meg. Kan ikke huske å ha hørt mine foreldre si det til meg heller. Men som en sier over her håper jeg mine unger vil syns det er naurlig å si det når de blir større også...

[Snikskytteren er storebror!]

I min familie var det aldri noen som sa "jeg er glad i deg"

 

Nå som jeg har fått min egen familie er jeg kjempe nøye på at vi ikke glemmer å si dette til hverandre. Man trenger ikke si det hele tiden, og heller ikke hver dag, men innimellom! Men for sønnen min har det blitt så vanlig å si, at han sier det til meg flere ganger om dagen!

[Anonym bruker]

til mamma og pappa blir det ikke så ofte, men klemmer dem alltid når vi er der (de bor 5 min unna)

jeg og mannen min sier "elsker deg" mange mange ganger om dagen..

 

og hvertfall før vi skilles til jobb osv.. om en av oss bare skal ut på butikken - man vet aldri..

Vil ikke at det siste jeg sier skal være "husk dopapir" eller "ta med søpla"

[Anonym bruker]

Jeg sier det kjempe ofte, av og til mange ganger om dagen, i hvert fall til samboer. Men også mamma, søsken, pappa, gode venner. Samboer sier det også til min mamma, men det er litt annerledes i hennes familie.. Ikke like ofte der. Men man skjønner veldig godt at man er glad i hverandre der også altså, veldig kjærlig familie Hvis jeg plutselig kommer på at jeg er glad i noen ringer jeg ofte å sier det. Godt å få sagt det, og alle blir så glade av å høre det