Kamikaze angrep på unge og gamle mødre

[Gjest]

-Dette med unge mødre som det debateres så voldsomt rundt...derfor vil jeg dele noen av mine tanker rundt dette.

 

Jeg deler dem i flere kategorier.

 

Unge og umodne mødre - får gjerne sitt første barn svært tidlig, kanskje i 15-17 års alderen, og kommer aldri skikkelig gjennom puberteten. De får gjerne flere barn tidlig og synes selv de gjør en fantastisk jobb, og blir veldig fort såret, sint, og lei seg om de opplever noe som kritikk. De reagerer og ofte med at angrep er beste forsvar og har gjevnt over samme modningsnivå og oppførsel som en tenåring midt i værste pubertet. (en del mødre er slik selv om de ikke får første barn før på et senere tidspunkt og)

Når barna først begynner å bli store (skolealder) skal de ta igjen for alt de har gått glipp av, både når det gjelder festing og opplevelser, uansett om dette går ut over barna...

 

Unge mødre - får gjerne sitt første barn tidlig kanskje mellom 17 og 25 år, men stopper ikke opp i utviklingen av den grunn. De har mer utviklede sosiale ferdigheter og hopper ikke nødvendigvis i strupen på alle og enhver som kritiserer/kommenterer deres valg på oppdragelsesfronten. De får stort sett ikke flere barn tett på den eldste og kommer ofte tilbake til utdanning, eller jobb. De modnes av morsrollen og har evne til å være kritisk til egne valg (gjerne litt for selvkritisk) Disse mødrene setter barna først, er i stand til å søke og ta imot råd og har ikke behov for å ta igjenn noen tapt ungdomstid. De trives i sin rolle som forelder.

 

Gamle mødre - får ikke sitt første barn før de er ferdig med å realisere seg selv. Alder varierer fra 25 til 45 år, men fellestrekket er at de først prioriterer seg selv og karriere og jet-zet liv før de en dag hører kraftig tikking fra sin biologiske klokke og pansik setter igeng produksjon av barn for å oppnå den ytterste form for selvrealisering (nirvana). De mener ofte selv at de er de beste mødrene forde de har så mye livserfaring. Leser dr. spock til de blir grønn i fjeset, og har all rett til å kritisere, dømme og se ned på alle former for unge mødre. De er egentlig fryktelig usikre på dette med hvordan barn virker, men er så moden at de vender seg til litteraturen og stoler fullt på en eller annen eksperts uttalelser om hva som er best for barnet (som ikke kjenner deres barn). De fyller barnas hverdag med aktiviteter fra første stund og stimulerer dem etter alle kunstens regler. De er veldig optatt av å være seg selv og spesiell selv om de egentlig er ganske lik i sin fremgangsmåte på å gjøre barna sine helt unike fra alle andre barn.

 

 

Vel dette var bare noen tanker jeg har gjordt meg etter å ha lest litt om ung.mor debattene som raser. De fleste føler seg sikkert trakket på og stigmatisert og det er vel helt greit det!

 

Må å legge til at dette er min oppfatning og ikke kan dokumenteres på noen som helst måte! Det finnes sikkert mange unntak:-)

 

 

 

 

[lille frø, mor til to]

Synes du har reflektert godt her. Tror du treffer ganske bra. Selv om det alltid vil finnes nyanser.

Kjenner meg igjen i selvrealisering.

Men må si det er deilig å være gravid når man er gift, utdannet, bra jobb, god økonomi. hus, bil osv. Slipper mange bekymringer og kan ha muligheten til å ta det litt med ro.

 

Tror det viktigste er å finne ut nårtid det passer seg. (Hvis det da ikke har skjedd et lite uhell;)