Dere med "uhell" i magen. Når fortalte dere?

[Let's hear it for the boys!]

Er så usikker på hva vi skal gjøre. Egentlig vil jeg vente til det har gått 12 uker, men tror det blir vanskelig. Mamma kommer til helga, og så blir vi med ned til Kristiansand. Skal altså være sammen med mamma i en uke, og må sikkert "lyve" flere ganger daglig. Masse jeg ikke kan spise, kanskje jeg blir dårlig osv.

 

Så, hvordan gjorde dere det?

[Ane Rikke ♥]

personlig skjønner jeg ikke hvorfor det er en "regel"på å vente med å si noe før det har gått 12 uker.

jeg forstår at det er for å være sikker på at ting går bra,men jeg syntes det er greit at den nærmeste familie vet hva som foregår.

og om det går galt,så vet de nærmeste hvorfor du oppfører deg annderledes,er lei deg o.s.v

 

da er det lettere for de åkunne støtte deg i en vanskelig situasjon.

og går alt greit med svangerskapet,er det jo bare koselig om de fikk vite det tidlig.

 

 

[(S)TinkerBelle <3]

si det når du har lyst du!

 

si meg, var det ikke du som mistenkte at du var gravid i går selvom du gikk på pilla? har du testa i dag? isåfall grattis!! :DD

 

 

[Dronningen!]

Er ikke dette et spørsmål du og mannen din bør drøfte sammen?

 

 

 

[Let's hear it for the boys!]

Jo, jeg ser poenget. Jeg sa det veldig tidlig forrige gang, og det endte i SA. Selv om jeg syntes det var drit kjipt å ta den telefonen, så var det godt å ha mamma her når jeg gikk igjennom det.

 

Når det er sagt, så er jeg ikke så glad i sympati. Om det skulle gå galt igjen, vil de bare synes fryktelig synd på meg.

[Let's hear it for the boys!]

I går var det ikke... hehe. Har hatt et par "er jeg gravid??"-tråder her inne, men nå er jeg faktisk det, da...

 

Sambo sier det er opp til meg

[Fire småtroll]

At du ikke vil rope det ut til naboer og bekjente kan jeg forstå, men hvorfor i alle dager vil du ikke fortelle det til mammaen din? Hva om det går galt, at du f.eks mister barnet, vil du ikke fortelle det heller til mammaen din?

 

Da jeg ble gravid nå siste gangen skjedde det litt før planlagt, og det første jeg gjorde da jeg og mannen hadde kommer over sjokket var å ringe til mamma å fortelle det (altså samme dag som jeg testet). Deretter ringte jeg søstera mi, og siden jeg hadde gjort det fortalte mannen min det til sin mamma og sine brødre. Alle disse vet at de ikke skal fortelle det til "gud og hvermann" før det har gått litt tid, og alle disse kan støtte og hjelpe litt når jeg er kvalm, trøtt og sliten første ukene. Og ikke minst, alle disse ville trøstet og støttet oss om noe skulle gå galt.

[Let's hear it for the boys!]

Jeg er ikke den som deler mest til vanlig heller. Kanskje det er der det ligger. Da jeg var gravid med sønnen min, ventet jeg til jeg var 14 uker på vei. Heeelt annen situasjon, men jeg var rett og slett ikke klar.

 

Det spørs nå hvor lenge jeg klarer å holde kjeft om det. Mamma er ganske observant

[(S)TinkerBelle <3]

hmmm.. hehe. ok. var en sånn opps jeg har glemt ett par piller og nå tror jeg at jeg er gravid tråd her i går serru. hehe.

 

 

 

[mirredutt]

Ja var ikke det "Honningmelon"? Tro hvordan det gikk med henne..

[Gjest]

Vi sa det til foreldrene våre etter ca 7-8 uker, og det var det dummeste vi har gjort ... for de klarte ikke å holde tett :-(

Med første som var planlagt ventet vi 12 uker.

Så, kommer det flere barn så skal vi vente, uansett om de er planlagt eller små uhell.

[lengter daler ned i skjul...]

har det noe å si om det var et uhell eller ikke? skal man vente lenger hvis det ikke var planlagt? eller missforstår jeg deg?

 

vi sa det til foreldrene da jeg var ca 7 eller 8 uker på vei tror jeg...

[Sjefsmegga]

Tror nesten min mor skjønte at jeg var gravid før jeg selv viste det med alle mine, for hun hadde skjønt det før jeg fortalte, og jeg venta heller ikke mange ukene før jeg fortalte til henne at jeg venta smått.

 

Så om du ikke deler det med alle og enhver så kan du vel fortelle til henne og forklare at du vil det skal være en hemmelighet inntil videre siden du har mistet før og da vil vente noen uker før "alle" får vite om det.

[Let's hear it for the boys!]

Det spiller vel egentlig ingen rolle om det er uhell eller ei, men jeg vet at mange gjerne forteller familie og venner at de prøver. Så da er det kanskje vanligere å si det med en gang

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Let's hear it for the boys!]

Det spiller vel egentlig ingen rolle om det er uhell eller ei, men jeg vet at mange gjerne forteller familie og venner at de prøver. Så da er det kanskje vanligere å si det med en gang

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[nedtråkka kaviartubepupper]

de fikk vel vite det en uke eller to etter at vi fant det ut. ville si det til farmor på 50års dagen. Brødrene våre fikk ikke vite noe, fordi dem hadde sladret til hele verden sistgang...

 

Var utrolig godt å ha mine foreldre og svigers da det endte i MA.

 

Da jeg ble gravid rett etterpå sa vi det til dem med en gang. Resten av verden fikk vite det et sted mellom uke 7 og uke 11. (hadde vært på ul)

[Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-)]

Haha.. da jeg fant det ut med første - som var et halvuhell (vi skulle begynne å prøve så snart jeg var klar for å få barn) så sa vi det til absolutt alle..

 

denne gangen - etter lang tids prøving - bestemte vi oss for å ikke si det til noen. Men jeg og manne min er veldig lite flinke til sånt, så alle visste det da jeg var 3+7, haha

[Mamma til lille M&L]

siden du er 12 uker på vei, så er det vel kanskje greit å si d ? men må bare få sagt en ting.. synes det er så fryktelig når folk kaller barnet for et "uhell"!!! det kan gjerne være både uplanlagt og ett sjokk, men ett uhell er da et barn IKKE! vil vel heller kalle det hell jeg <3 uansett omstendigheter! tenk så heldige vi er som kan få barn.. barn er en sann gave!

[Candy girrrl]

Har ikke fortalt ennå om vårt lille uhell ennå.

Og den kommer i slutten av september :-)

[Let's hear it for the boys!]

Jeg er ikke 12 uker på vei, bare 4+3

 

"Uhell" er jo bare et uttrykk. Selvføgelig vet jeg at det er en fantastisk gave, og det beste som kan skje

[Candy girrrl]

Hehe.. En utrykksmåte for å beskrive at man ikke har styrt på med temping og el-tester.

Her hadde vi ètt uhell med kondomen og spiren satt. Så absolutt et uhell når man har tre til under skolealder.

Men blir jo minst like glad i den. Er det ikke den siste uhells sniken som ofte blir den store hjerteknuseren? ;-)

[Gjest]

Saikke noe før uke 12 når jeg hadde vært på en tidlig UL og sjekket at alt var vel. Gruet meg enormt mye til å fortelle denne gangen, men det gikk overraskende bra. Men, skulle jeg tilbragt en uke med mamma hadde jeg sikkert sagt noe fordi hun kjenner meg så godt at hun hadde sett det på meg uansett ;-)

[su-su-susa-i-hodet m/rampegutt]

Vi fortalte det etter 12 uker.

For oss var det riktig. Men de på jobben visste det før

Jeg klarte jo ikke å holde maska når de spurte direkte om jeg var gravid..

Men nå var jeg så "heldig" å ikke ha noe familie i nærheten, så det var forholdsvis enkelt å holde det hemmelig.

 

Tipper vi blir å vente til 12 uker neste gang og.

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Vi sa det i uke 7-8.. Neste gang kommer jeg nok til å vente med å si noe til noen spør... Så om de ikke spør før jeg er i uke 25, så får de ikke vite det før da =) Har lyst til å prøve å holde meg hvertfall, hadde vært gøy! Men fikk jo mage så tidlig med snuppa, så får se!