"Redd" for papirarbeid ...

[Anonym bruker]

Er jeg ufattelig rar nå? Vet ikke hvorfor, men har hele livet mitt fått litt panikk med en gang det er snakk om papirarbeid, om det så er søknader som skal leveres (engangsstønad osv osv) eller bare brev som skal postes. Får meg ikke til å gjøre det. Skjønner ikke hvorfor. Det er nett som om jeg har litt angst for dette.. Noen som har det likedan? Og som kanskje har kommet over dette?

[Gjest]

Jeg er sånn som utsetter dette i det lengste jeg også. Får det jo unna, men gruer meg for det og utsetter det ofte til jeg bare må. Veldig lykkelig når mannen tar en del for meg som han kan ta, f.eks føre ting på selvangivelsen for meg osv. Er jo ikke det at jeg ikke klarer det eller ikke hvet hvordan jeg skal gjøre det, jeg bare gruer meg, redd jeg skal fylle ut feil (enda jeg vet hvordan det skal gjøres) osv. Veldig rart, for jeg har ikke noe problem med andre skriftlige ting, er skjemaer og søknader og sånt som får meg til å rygge litt. Vil ikke si jeg har angst for det da, slik du har(?), men kjenner meg faktisk litt igjen på det å misslike dette sterkt.

 

 

[MorStine+jente09]

Angst blir nok litt sterkt ord.. Men jeg synest det er helt grusomt, og blir veldig stresset når jeg tenker på ting jeg må få gjort som har med papirarbeid å gjøre. Har til dags dato ikke måttet endre på selvangivelsen, men jeg ser for meg at jeg kan finne på å tape masse tusen på å la være å forandre, bare fordi jeg ikke får meg selv til å gjøre det. Hadde jo klart det jeg også, er jo i grunn ikke noe problem. Så skjønner ikke hvorfor det blir så vanskelig for meg. Er så gale at jeg ikke kunne solgt noe til noen over nett, fordi jeg mest sannsynlig ikke hadde fått meg selv til å sende det med posten. Forstår ingenting, altså!

 

Dropper anonymknappen, vet i grunn ikke hvorfor jeg trykket på den i hele tatt..

[Anonym bruker]

Kan si jeg kjenner meg litt igjen der, ja... har enda ikke sett på selvangivelsen, og i dag fikk jeg sendt ut noen innbydelser som skulle vært sendt for en måned siden;)

 

Og så tenkte jeg å søke om endring av barnebidraget, da det er mange år siden dette var regulert. Dette har jeg tenkt på siden jul, omtrent, og har søknadsskjemaene liggende, men.....

 

Og å betale regninger blir fort utsatt noen dager, ikke for at jeg ikke vil eller har penger, men det å starte det er vanskelig og betyr at jeg må konsentrere meg veldig........

 

Så du er ikke rar, og jeg tror nok vi er en del som kjenner på dette. Jeg blir stresset både med tanken på at det må gjøres, og av å utsette det....

 

Tror det har litt med om en er praktiker eller teoretiker.

[MorStine+jente09]

Er på en måte "godt" å høre at det ikke bare er meg.. Men kan du utdype hva du mener meg paktiker og teoretiker? Vet i grunn hva det betyr, men lurer på hva du legger i det, siden du bruker det i denne sammenhengen?

[Anonym bruker]

At jeg liker, trives med og får best til håndgripelige ting, altså praktiske ting som jeg gjør. At jeg bruker kroppen. F eks hagearbeid, snekring, maling, pusse opp huset, og slike ting. Jeg ser alt foran meg og har fin oversikt.

 

Med en gang det kommer til papirer, så blir ting så uoversiktlig på en måte. Hvertfall i mitt hode. Og får jeg f eks et problem med PC'en, så blir jeg sint, stresset, forkavet og alt på en gang om jeg skal prøve å ordne det selv;) Da kan ingen snakke til meg, for jeg trenger det jeg har av konsentrasjon. Dette gjelder også papirarbeid, men gjelder ikke når jeg gjør praktisk arbeid;)

 

Det er vel litt dette jeg legger i praktiker eller teoretiker.

[MorStine+jente09]

Du har i grunn veldig rett der. Jeg kjenner det at jeg mister på en måte kontrollen når ting kommer på papir. Med mindre det er snakk om lister. Jeg elsker å lage lister. Lager lister på ALT! Ønskeliste, innkjøpsliste, babyliste, middagsliste osv.. Må ha kontroll på alt, liker absolutt ikke å miste kontroll eller gi den fra meg til andre.