Har kroppsidealet ditt endret seg etter du ble voksen?

[blond]

Da jeg var i tenårene var det viktigst å være tynn, jo tynnere jo bedre, men de siste årene har det blitt mindre og mindre viktig. Jeg har brukt altfor mye tid på å kontrollere vekten, tid som klart ville hatt mer positiv effekt om jeg hadde brukt den på andre ting.

 

Veldig mange blir tyngre som voksen, mye har med hormonelle forandringer å gjøre, men det er selvsagt ikke hele bildet. Kan det være at verdiene endrer seg eller er det resultater av endret livsstil.

 

Har du endret innstilling til kroppen din og andres etter du ble voksen eller fikk barn? På hvilken måte?

[metaMORfose]

Da jeg var i tenårene så var jeg veldig flau over at jeg var så høy. Jeg hadde rundet 180cm da jeg var 16, og guttene er jo som kjent ikke så kjappe i utviklingen alltid. Det var egentlig fokuset. Jeg drev mye med idrett, så kroppen min var både frisk, sterk og slank.

Så flyttet jeg for å studere, og da ble det lite trening. La på meg en god del kilo, som kom snikende på.

 

Det var ikke før jeg hadde giftet meg og begynte å tenke på fremtiden at jeg fant ut at det var på tide å trene. Jeg hater å trene, så jeg omformulerte det til aktiviteter og det å være i bevegelse. Begynte å sykle, rota litt med kosthold og gikk ned nesten 30 kg.

Har gått opp litt, men har et sunt forhold til kroppen min. Er ikke opptatt av å være tynn, men at den fungerer og makter det livet jeg lever.

[Meesah og HattiFnattene♡]

Ja..og det endrer seg fortsatt. har slitt med sf i mange år, og nå er jeg frisk, men med et fortsatt anstrengt forhold til kroppen min. den siste mnd har det gått over til å ha et anstrengt forhold til kroppen min stadig vekk.

[Tokatter_USA]

Jeg var tynn som ung og misunte de som var litt rundere. Jeg husker spesielt de med runde knær - jeg syntes mine var så spisse!

 

Nå er jeg ikke lenger så tynn og skulle ønske at jeg var like tynn som jeg en gang var, eller i det minste at jeg hadde satt pris på den kroppen jeg hadde den gang!

 

Men det er vel en av de livserfaringene man skal ta med seg - om tjue år vil jeg tenke at hvorfor satte jeg ikke pris på den kroppen jeg hadde som 45-åring?

 

Så jeg prøver å sette pris på den. Tross alt kan jeg fremdeles hoppe og løpe og løfte tungt. (Håper jo at jeg kan det om tjue år også, selvfølgelig. Min mor kan jo det, på 71 år....)