Hva syntes folk her inne om unge foreldre?

[mamma-til-katharina<3]

Jeg leste nettopp ett innlegg på kranglesiden der hun som hadde startet innlegget ikke skjønte hvorfor folk fikk barn tidlig? jeg er jo veldig ung selv, og jeg føler ikke at og få barn er feil, jeg vet at det er mye ansvar, og mye jobb, men jeg føler meg klar for dette hva syntes egentlig dere her inne om unge foreldre, da tenker jeg vel mest på de som er 20 år og yngre ?

 

På forhånd, takk for svar

 

[DolphinGirl]

Jeg har ingenting imot unge foreldre, ut fra alder. Men jeg er litt fordomsfull mot umodne foreldre. Det behøver jo overhodet ikke være det samme :-) Man kan helt sikkert være klar, eller bli moden nok selv om man er ung. Jeg er glad jeg ventet med å få barn, men folk er forskjellige, noen vil ha barn når de er unge, og det er fullt lovlig å være forskjellige :-)

[mamma-til-katharina<3]

Jeg skjønner godt hva du mener, jeg har selv fordommer mot mange unge og umodne foreldre, selv om jeg er ung selv men jeg har kjæreste som er tre år eldre enn meg med god jobb og vi leier ett ganske fint hus litt utenfor kongsberg by! selv har jeg gått på skole helt til jeg var i uke 37 (har termin i dag) så jeg skjønner godt hva du mener egentlig

[snuffe]

Hvor unge da?

 

Er man under atten synes jeg ikke man bør planlegge barn. Da er man selv mindreårig, og det er jo en grunn til at myndighetsalderen er satt.

 

Er man over synes jeg det er kurant så lenge man har ressurser til å oppdra et barn, selv om jeg har vanskelig for å forstå at noen ønsker å binde seg så tidlig. De fleste er midt i en egen modningsprosess i denne tiden, og jeg tror det kan være lurt å bli helt kjent med sitt voksne jeg før man blir foreldre.

[Lykke X 4]

Jeg holder ikke en 20 åring for å være spesielt ung forelder. Det var jo en vanlig aldre å bli forelder i før i tiden. Så ung forelder for meg er yngre enn det, å bli foreldre i tenårene.

 

Jeg har ingenting imot unge foreldre, fikk barn tidlig selv. Og det angrer jeg ikke en dag på Det var det beste som har hendt meg

 

Men for meg er det en forskjell på unge mødre og unge fedre. Blir skepisk når jeg hører at en tenåringsgutt skal bli pappa, fordi vi vet at de kan ha en tendens til å ikke ville ta ansvar.

 

Når det gjelder alder på mamma, tror jeg det handler mer om personlighet enn alder. Vet om modne unge mødre, og umodne eldre mødre. Å bli mor ung, eller eldre har begge sine fordeler og ulemper.

 

Hvis du som ung mor synes det er fælt å lese om alle de stygge holdningene enelte har til yngre mødre, vil jeg anbefale deg å overse de trådene hvor slikt skrives.

 

Gratulerer som blivende mamma!

[mamma-til-katharina<3]

Takk for svar vi hadde ikke planlagt dette svangerskapet, men vi følte for det første at vi hadde ett sterkt forhold og at vi ville klare dette sammen, så abort var ikke en fremmed tanke for meg, men vi følte at vi ville klare det, og jeg har ett godt nettverk rundt meg, med både familie og venner

 

Jeg er selv 17, blir 18år i november, så da er altså samboeren min 20 blir 21år i desember

 

Med unge foreldre tenker jeg nok kanskje fra 15 - 18 år

[b10na&lillegull]

Det var ikke vanlig for kvinner å jobbe før i tiden, så det blir dumt å sammenligne med gamle dager.

 

Jeg syns man er ung foreldre hvis man er tenåringsmamma/pappa.

 

Vet ikke om jeg blir det selv enda, har termin 3 og blir 20, 5 juli

Jeg får MANGE blikk nå som magen syns godt.

 

Egentlig så syns jeg folk burde få barn akkurat når det passer dem, gjerne tidlig.

Syns ikke man skal dømme de som har tatt valget å få barn/beholde barnet selvom man er ung. Jeg mener det står respekt av slike avgjørelser.

 

Forøvrig er jeg helt enig i av umodne foreldre er noe jeg reagerer mer på, enten de er 18 eller 48.

[Tidemann]

Jeg syntes det er greit at noen er veldig unge når de blir foreldre:)

Hvis de først har tatt et standpunkt om å beholde barnet så kommer som regel resten av seg selv,sånn blir det jo bare og jeg har tro på at man som forelder må prøve og feile litt uansett alder... første barn blir jo nytt for oss alle. Det som kanskje er den største haken er jo gjerne det økonomiske,at eldre foreldre har en litt tryggere og ordna økonomi:)

[erteposen + 4]

I forhold til mine venner, som alle ventet til 28-30 år, så var jeg tidlig ute med mitt vakre "uhell". Jeg hadde nok valgt å vente et par år til om jeg hadde valget, men har hatt det topp som mor og student. Samtidig har jeg gått glipp av en del, og jeg kunne fått både i pose og sekk om vi hadde venta et par år.

 

Jeg tror, og er fullt klar over at ikke alle er sånn, er kritiske til at svært unge velger å få barn fordi at i følge statistikken er det ikke det mest ressursterke som får barn tidlig. Det er en klar sammenheng mellom når en får barn og ressurser, sosial bakgrunn, utdannelse, økonomi, støtte en trenger osv. Når en setter inne ekstra ressurser på denne gruppa er det for å fange opp barna. Jeg har vært home start kontakt for flere flotte unge mødre forresten:)

[Gjest]

Jeg reagerer spntant med et "oi, det var da tidlig!" om det er under 19 år, men tenekr ikke nødvendigvis at det er negativt nei. For meg er det ikke alder, men modenhet det står på om man er en god mor. De fleste unge mødre jeg kjenner er flinke, men ikke alle, akkurat som de fleste middels-gamle mødre jeg kjenner er flinke, men ikke alle.

 

Selv er jeg ikke så ung mor, men ung nok til å vekke en del reaksjoner faktisk. Var 21 år når vi fikk nr 1 (planlagt), 23 år med nr 2, 26 år med nr 3 og er nå 28 år og venter nr 4. Pussig nok får jeg mer reaksjoner på alderen min når jeg ventet nr 3 og nå nr 4 enn med nr 1 og 2 da jeg var yngre.

 

Du vl nok desverre møte en del fordommer pga alderen din, mange vil mene du burde valgt anderledes og vært mer egoistisk, slik de ville, men jeg synes du skal være stolt over å bli mamma og kose deg med barna dine! :-)

[Må jeg ha nick? *Nr3påvei*]

jeg var 20 da jeg fikk nr 1.. og venter nr 2 nå..(er 23)

så vet ikke om jeg kan kalle meg "ung mor".har aldri følt det slik selv..

begge er godt planlagt..vi jobber begge 2 og har en stabil økonomi.. så jeg ser ikke hvorfor vi skulle valgt det annerledes,når vi begge var klar for å stifte familie..(han er like gammel)

da jeg var lita drømmte jeg om mann og barn..ikke reise verden rundt..

hehe.. ser fordeler med begge deler.. men slik er det jo bare..

 

Var på kjøpesenter i går ..gikk forbi to damer i 60-70 åra og hører bare tilfeldig.."mange ungdommer som har barn og er gravide....."

hadde litt lyst å snu og høre når de fikk barn? lurer på om jeg ser veldig ung ut??

 

[Snikskytteren er storebror!]

Synes ikke noen burde få barn før 16 års alder. Men etter det synes jeg alt er helt greit i grunn, så lenge personen er moden nok. Da mener jeg virkelig moden nok...! Ikke at de bare tror selv de er det fordi de klarte å passe på hamsteren sin i 3 år!!

 

Selv var jeg 17 år da jeg ble gravid (18 når jeg fødte). Det gikk som smurt, og har alltid fått skryt for min Posisjon som mor. Nå er jeg 23 år, og venter nr 2:)

[Gjest Sauen er høygravid :-)]

Jeg var 20 når jeg fikk førstemann (ikke planlagt) og er nå 22 og venter nummer 2 (planlagt). Jeg er ung, men jeg syns ikke jeg er veldig ung.

Jeg ble gravid ved et uhell, og vi valgte å ta konsekvensen av det. Abort var for vanskelig for meg. Heldigvis!

Det er nok dessverre en sammenheng mellom når man får barn og hva man har av ressurser, men jeg tror neppe dette gjelder alle. Jeg ser ihvertfall på meg selv som ressurssterk og oppegående, med samboer, egen leilighet, studier og jobb.

 

Greia er nok at mange unge foreldre "setter seg selv til side" etter at de har fått barn, og f.eks begynner å jobbe istedenfor å fullføre utdannelse de egentlig ønsker, for barnas skyld. Jeg tror at hvis man egentlig ønsker å ta mer utdannelse klarer man å finne en løsning på det, selv om det betyr nettstudier, kveldsstudie eller deltidsjobb. Jeg stortrives som student og mamma, og økonomien går bra den også.

 

Ellers har jeg ikke opplevd noen fordommer, utenom her inne og av folk jeg ikke kjenner. Samtlige venner og familiemedlemmer har bare blitt glade når de fikk vite at jeg var gravid, og jeg har aldri hørt et skjevt ord :-)

[Nr. 5?]

Jeg rakk akkurat å fylle 17 med nr1 og 19.5 med nr 2. De har aldri mangla en ting og har nok fått like mye omsorg og kjærlighet som alle andre vil jeg tro. Det vesentlige er vel om man er istand til å ta ansvaret.

 

Alle bør vel få en sjangse før man dømmer

[Gjest]

Personlig synes jeg det er veldig tidlig, jeg fikk barn da jeg var 25 og synes i grunn jeg er en ganske ung mor. Jeg har også en abort bak meg, før jeg møtte mannen min. Jeg var 20 år og ble gravid etter en one-night stand og er ikke i tvil om at det var riktig valg for meg. Men nå hadde jeg et stort behov for å feste og rase litt fra meg alene før jeg ble mamma.

 

Nå er det jo ikke alle som er som meg så dette er ikke riktig for alle andre. Jeg synes det å få barn er et personlig valg og har stor respekt for de mange unge og flinke mødrene der ute:)

 

[april 06;) + mai 09*]

Vi var 25 og 26 når vi ble foreldre, og selv om jeg selvsagt ikke angrer eller ville gjort noe annerledes siden jeg forguder barnet mitt, vil jeg generelt sett anbefale folk å vente enda lenger. Selv om det ikke finnes noen fasit på det.

 

Vi var begge ferdig med høyere utdannelse (jeg skrev ferdig masteren min etter at barnet var født), gubben hadde etablert seg i jobb, mens jeg hadde da ikke det. Ser klart konsekvensene av at jeg ikke har jobbet noen år før jeg fikk barn, det er klart jeg ikke kan jobbe ræva av meg med reising, overtid osv osv slik som venninnene mine har gjort 2-3 år etter studiene. Så, på en slags måte får jeg ikke vist hva jeg er god for, tvert om har jeg alltid jobbet korte dager, har som regel en hjemmekontordag i uka, er alltid hjemme hvis jeg mistenker han er litt syk osv. Poenget er: det er nok lettere å få barn når en er etablert i arbeidslivet. Jeg ville som sagt ikke byttet gutten min mot hele verden, men kan fint innrømme at jeg valgte bort noe.

Og, jeg fikk barn når jeg var ferdig med studiene, hadde jeg ikke vært det hadde det fått enda større konsekvenser. Ja, en kan selvsagt studere og ha barn, men rent økonomisk er det vanskelig, dersom en samtidig skal ha hus, bil osv. Dessuten er det å være student ikke bare om å lære seg faglige ting, vel så mye er det en utvikling en gjør som person, som forutsetter frihet, festing, og gjerne litt palistina-skjerf, engasjement, reising og rare påfunn.

 

Så kan en jo si at en kan feste, reise osv med barn, og ja, selvsagt, men allikevel nei. Vi har reist mye med barnet vårt i Asia og Afrika, og definitivt "off-track", men klart er dette å reise på en annen måte uansett. Kan nesten ikke sammenlignes. Og det samme synes jeg gjelder det meste annet og, jeg har vært på ville fester etter at jeg fikk barn, men det blir ikke det samme.

 

Jeg tror de fleste foreldre gjør fryktelig mye for at barna sine skal ha det så godt som mulig, uansett alder, så hvorvidt det bortsett fra økonomisk har så store konsekvenser for barna med unge foreldre vet jeg ikke, men at det har store konsekvenser for foreldrene? klart. Og da også for barna, jeg tror en bør ha levd en del før man får barn, for å stå så rustet som mulig. Og viktigst av alt viser jo statistikkene at flere unge foreldre bryter forholdene enn de som får barn sent. Jeg er selv oppvokst med unge foreldre som skilte seg, og det var ustabile oppvekstvilkår til tider.

 

At jeg ikke ble gravid som 20-åring er vel egentlig bare flaks (eller skjebne:), men jeg er veldig glad for det. Bortsett fra skumle fertilitetstall jo eldre en blir ser jeg egentlig ingen grunn til å få barn svært tidlig, heller ikke peker statistikker på at det er særlig lurt.