annerledes med første svangerskap enn de andre?

[april 06;) + mai 09*]

Hm.. sliter litt med dårlig samvittighet, er helt på tampen av svangerskapet, og føler at jeg ikke har vært så tilknyttet beibis i magen denne gangen som da jeg gikk med førstemann for 3 år siden. Vet jo at det er normalt at man ikke har så mye tid til magen som med første, men allikevel plager det meg. Skal ærlig innrømme at jeg ikke var så klar denne gangen som sist jeg ble gravid, så har vært litt blandede følelser, "skrekkblandet fryd" over å skulle bli 2. barns mor...

 

Eksempel: Har lest fint lite "uke til uke" denne gangen, begynte å handle/ vanske klær når jeg var 36 uker på vei (mot sikkert uke 26 sist), ikke sitter jeg og stryker på magen så mye som sist, har knapt nok tatt et eneste bilde av magen, og i det hele tatt har det vært litt mer bare en kul på magen enn sist når graviditeten nærmest var altoppslukende..

 

Vi har ikke visst kjønnet denne gangen, så jeg føler ikke at jeg "kjenner" barnet slik som jeg følte forrige gang, da var det lettere å assosiere seg med det siden vi visste kjønnet.

 

Er så redd jeg skal få meg en smell når barnet er født, dvs at jeg skal få skikkelig dårlig samvittighet og bli satt ut...

[erteposen + 4]

Jeg tror det kommer. En har så utrolig god tid til å tenke på barnet, og se for seg barnet og fremtiden. Jeg tror at en andre/tredje gang har en mer praktisk tilnærming til barnet, og en vet liksom hva som kommer. Morsfølelsen kommer på plass når barnet kommer:)