Hvordan takler dere riene?

[april 06;) + mai 09*]

Min forrige fødsel var ganske lang, dvs 37 timer med jevne rier minst hver 5 min. Brukte 25 timer på de første 2 cm, og var ingen progresjon på slutten før jeg fikk epidural. Hadde da spydd et halvt døgn på hver ri, og var ganske slips.

 

Jeg forsøkte alt jeg kunne å slappe av på riene, men jeg må innrømme at jeg syntes det var vanskelig å slappe av, jeg syntes det var så inni granskauen vondt, selv om det var tidlige åpningsrier. Jeg var helt stille, og fikk skryt av jordmor fordi hun trodde jeg slappet godt av, men jeg husker selv at jeg var låst på en måte.. Grudde meg på slutten til hver ri, forsto ikke hvordan jeg skulle klare en til, og når en ny en begynte fikk jeg nærmest panikk, spesielt siden det ikke hadde noen nytte, dvs at det ikke åpnet seg mer. Med en gang jeg fikk epidural begynte det å åpne seg, og fra da av gikk alt normalt.

 

Er så veldig lite lysten på å ende opp med epidural denne gangen, men vet jeg må klare å slappe bedre av for at det skal gå fortere. Kanskje gubben burde slå meg i hodet med en steikepanne før vi drar på sykehuset?;-D Får småpanikk hver gang jeg har hatt vonde kynnere, selv om jeg ellers gleder meg til fødselen har jeg hver gang sett fanden komme og tenkt at "dette fikser jeg ikke!"

 

Er det noen andre som har lignende erfaringer, eller som kan si hvordan dere reagerer på rier? Synes dere de er greie nok, og klarer å "gi dere hen", eller blir dere småstresset/ synes det gjør veldig vondt? Og kan beibis komme fort selv om man ikke "fikser" riene så godt?

[meg & to små vampyrer]

Jeg var helt stille og prøvde å puste meg gjennom de. Varte lenge for meg også.

 

De tolket all stilheten som at jeg taklet riene bra. Veldig frustrerende. Ble nektet smertelindring også. Var så utslitt, men er ikke naturlig for meg å skrike når jeg har vondt..

 

Begynte bare å grine de siste 5 timene fordi jeg var så sliten og det var så fryktelig. og enda mer fryktelig etter de nektet meg noe.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre denne gangen for å få det til på en bedre måte.

[Sigbeth]

Vi reagerer forskjellig på smerte - noen ligger bare stille og lydløst. Det gjorde ikke jeg, hadde også LANG fødsel, og brølte meg gjennom flere timer. I tillegg fikk jeg "kjeft" fordi jeg hadde spenninger som gjorde at det tok lang tid å bli myk og åpen - jeg anspente meg i smertene selv om jeg ikke kunne for det.

 

Derfor har jeg i dette svangerskapet gått på yoga kurs - spesielt tilrettelagt for gravide. Satser på at den pustingen vi lærer der skal hjelpe meg til å være mer avspent og mykere. Så gjenstår det å se om det virker. ....

[april 06;) + mai 09*]

hm, kjenner meg igjen i mye av det dere skriver.

 

Sigbeth: Ukult å få kritikk fordi en ikke klarer å slappe av skikkelig, det er jo lettere sagt enn gjort... Slik som deg visste jeg jo at jeg måtte slappe av, men det bare gikk ikke.

 

Jeg har også vært på gravideyoga noen ganger, og ble så tipset her inne om hypnobabies.com, så jeg har faktisk forsøkt å lære meg hypnose for å slappe av under riene.. men synes fortsatt den o store panikken kommer og tar meg når jeg har kynnere...

 

Skulle ønske jeg fødte for 10 år siden, da hadde jeg jammen meg tatt meg et glass vin når jeg var i gang, tror det hadde gjort susen jeg.

[Thessa og Bebbis]

Skriv et fødebrev!!

 

" jeg er stille når jeg har rier, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg klarer å slappe av" "Jeg vil gjerne ha epidural hvis det blir nødvendig"

 

Min JM synes mitt korte fødebrev var gullverdt!!

Det er faktisk ganske smart altså, ikke teit i det heletatt og skrive ned hvordan man reagerer på smerte, redsel osv. Og hvordan du liker at jordmødrene skal være mot deg i en sånn situasjon. For de kan jo ikke vite hvordan alle er. Skriver du det ned VET DE DET :-)

 

beste rådet jeg har :-)

[Gjest Sauen er høygravid :-)]

Jeg hadde en kjapp fødsel - gikk med maserier som ikke ga noe åpning i et døgn før plutselig alt (4 cm til hun var ute) skjedde på ca 45 minutter.

Den siste halvtimen hjemme og de 45 minuttene på sykehuset hadde jeg ikke kontroll over noenting, hehe...Når jeg var hjemme lå jeg egentlig bare i sengen og gråt, hehe. Fikk beskjed om å puste dypt og rolig, men riene gikk jo helt opp i lungene kjentes det ut som, så jeg ga faen og hyperventilerte istedenfor... Eneste jeg følte jeg kunne overleve gjennom. Hadde også et sinnsykt nedpress, så eneste som funket var å sitte på sengekanten mens jeg presset hendene ned i senga og løftet meg litt opp... Lurer på hvordan det går denne gang, jordmor mener jeg får en kjapp fødsel nå også...

Var utrolig deilig når jeg fikk pressrier da, og endelig fikk lov å gjøre noe=)

[Lykke X 4]

Etter 2 fødsler må jeg bare si at jeg tror det er utrolig viktig å fokusere på å puste Få mannen din til å hjelpe deg, ved å puste sammen med deg. Det hjalp masse for meg sist gang. Om du hadde en lang fødsel sist, så er det stor sjanse for at denne fødselen blir kortere Min første tok 27 timer, min andre tok bare 3 timer.

 

Kommer til å fokusere på puste og avslapningsøvelser frem mot neste fødsel i allefall Lykke til!

[april 06;) + mai 09*]

Thessa: har skrevet fødebrev, men burde kanskje tilføye det med hvordan jeg takler (eller ikke takler:) smertene... Takk! Det som er tingen er at jeg ikke vil ha epidural, men at jeg må fordi jeg låser meg som sist. Ble anbefalt epidural sist, så slapp å krangle meg til det, ville egentlig absolutt ikke ha det, men ble nødt pga spyingen min.

 

Sauen er høygravid: enig med du i at pressrier er fantastisk, glimrende å få jobbe med riene. Og fint å høre at fødselen din gikk kjapt selv om du ga faen som du skriver, var nettopp det jeg håpet på, at beibis kommer selv om en ikke følger "oppskriften" og sitter som en avslappet Buddha gjennom riene... Hører jo om folk som sovner UNDER riene, der var ikke helt jeg (sovnet mellom, men våknet rimelig kjapt i panikk når en ny var på oppseiling...)

 

 

 

 

[april 06;) + mai 09*]

Huff, jamen jeg er ikke flink på pustingen.. og mannen min blir jeg bare sint på når han forsøker å si hva jeg skal gjøre, selv om han gjør så godt han kan, så spørs om vi kan få til noe godt samarbeid der...

 

Har tidligere og sett det at fødsel nr 2 tok kortere tid for deg, og det er et halmstrå jeg henger tak i, er vel kanskje håp for meg og da;-D

[Storebror & Lillesøster]

For meg så var det og puste meg gjennom dem,hadde gjort det i over 17 timer så når pressriene kom ville jeg bare puste meg gjennom dem også,følte ingen pressetrang så JM måtte si at jeg skulle presse.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde veldig 'stille' rier, jeg sa ikke et ord, og bare pustet. Jeg var så rolig at samboer sovna mot slutten, og jeg faktisk måtte sifra til jm om at jeg hadde rier når hun begynte å 'fikle' med meg..

Jeg ville ikke bli tatt på eller snakket til.

 

Pustet innimellom inn i lystgassmasken, ikke fordi det hjalp så mye mot smertene, men fordi måten man må puste inn i masken på er veldig lik 'yogamåten' og den som er mest anbefalt for å ha effektive rier. Men på de vondeste riene klarte jeg ikke masken, så da greide jeg meg uten.

Hadde ikke epidural, det nektet jeg plent, men fikk akupuntkur og saltvannspapler som hjalp masse. Fra start til slutt gikk det 15 timer (ble satt igang), og de skikkelig vonde riene hadde jeg vel i ca 8 av dem. Men det verste var ikke smertene, men det at jeg var så trøtt, for vannet gikk jo 27 timer før fødsel, og jeg hadde vært våken siden da..

 

Anbefaler deg å _bestemme_ deg fo rå ikke ha epidural, om du ikke ønsker det- en sterk overbevisning hjelper ofte. Dessuten anbefaler jeg deg å øve på pusting, og å lese mer om LAMAZE-metoden, http://www.lamazemetoden.no/

[Sigbeth]

Ang pusting: På yogaen jeg nevnte lærer vi at når det gjør for vondt til å puste dypt og være rolig kan man bruke hundepust/pesing (som et alternativ til å holde pusten som jo ikke er bra)

 

Jeg sovnet også under åpningsriene, men det var pga morfin......

 

Ang fødselsbrev: lag et til mannen også! Jeg kommer til å lage et hvor det står: husk å gi meg vann, når jeg peker et sted er det vondt der etc

 

Klarte ikke uttrykke meg verbalt forrige gang, så tror ikke jeg gjør det denne gangen heller