Barn som ikke er glad i mat.

[Anonym bruker]

Noen flere som har det?

[Sara Maria]

Jeg har! La ut en tråd om dette på skravle her om dagen:

http://www.dinbaby.com/forum/thread/140017989

 

Hvordan er situasjonen deres?

[Anonym bruker]

Min jente er 14 mnd, og hun vil veldig sjelden ha mat. I noen uker nå har vi fått i henne grøt på morgenen, men ellers er det lite som hun spiser i løpet av dagen. Pupp vil hun fortsatt ha, får det før hun legger seg og en gang på natta. Har ikke villet slutte med nattamminga, siden hun får i seg så lite ellers. Vekta hennes har stort sett økt veldog lite, eller stått stille. Noen ganger har hun også gått ned. Jeg har tatt opp dette på helsestasjonen lenge, men har aldri følt at de tar det seriøst.De sier at hun virker blid og fornøyd, så da er det greit. Og hun er blid og fornøyd, utenom måltidene. Etter å ha mast i mange måneder fikk vi tilslutt hjelp av en spesialist som skulle komme hjem og se matsituasjonen ol hjemme hos oss, uten at jeg synes vi fikk noe ut av det. Hun sa vi gjorde alt riktig, og ga oss en liste over hva vi burde gi. Akkurat som jeg ikke har prøvd det. Så nå gruer jeg meg tilalle matsituasjoner, hun vil som regel ikke smake engang... Kjenner at dette virkelig tar på.

[inovember]

vet du-jeg har slitt med det samme siden hun begynte med fast føde da hun var ca 5 mnd. I tillegg har vi slitt med amminga som var stress helt til hun sluttet av seg slev da hun var 11 mnd. Hun har rett og slett ikke tid til verken pupp eller mat. Nå er hun 17 mnd og ting har blitt litt bedre. Er vel siste 2-3 mnd at det har løst seg litt opp. Men jeg skjønner helt hva du strever med- og ingen kan forstå hvor frustrerende det er før de har opplevd det selv. Har snakket med foreldre som blir veldig lei seg og ikke vet hva de skal gjøre når barnet deres ikke vil spise på 1 uke når det er sykt- og slik har jeg og mange hatt det i over 1 år...Psykisk er det mer slitsomt enn mye annet- og alle sier at ingen barn sulter seg selv med vilje. Nei det er greit, men mat må de jo ha en eller annen gang i løpet av dagen. Det eneste jeg vet ikke funker-men som er vanskelig å la være, er å forsøke og forsøke og tilby alskens under samme måltid.. Om de ikke vil ha, selv med litt underholdning, så si det er greit og la de leke litt. Så pleier vi tilby igjen etter ca 2 timer. Jo mer en maser, jo verre blir det. Og jeg vet, det er vanskelig å la være forsøke og forsøke...Jeg har grått og tørket tårer før og etter da jeg har gruvd meg sånn. Og barna merker at vi er stressa, så en må forsøke ta seg sammen. Egen skjei og gaffel (barnebestikk) har virket veldig bra her i gården. Så gir vi litt i tillegg mens hun leker og forsøker spise selv. Var vel egentlig når hun fikk til med skjei og gaffel at det løste seg mer. Youghurt elsker hun, og ofte gir vi yoghurt først, og etterpå vil hun gjerne ha brød da hun merker at hun er mer sulten. Håper det blir bedre for dere også-føler med deg!

 

Go klem!

[Anonym bruker]

Vi har slitt mye med spising siden hun begynte med fast føde. Skikkelig slitsomt. Ok, druer og rosiner har hun spist, og drukket melk, men det er jo ikke akkurat mye næring i lengden. Det vi gjorde, og som funket, var å ha laptopen på bordet med diverse filmer som mummi etc. som hun kunne se på mens vi matet med grøt. Da var hun så oppslukt av det på skjermen at hun åpnet munnen automatisk og spiste gjerne en full porsjon grøt eller middag. Høres litt lurete ut, men vi måtte det, da hun er en såkalt lettvekter som absolutt ikke burde gå ned i vekt.Og hun spiste jo og var fornøyd, og det var vi også!

Ellers ang. mat har det løsnet skikkelig de siste par mnd. Det virker som om hun har oppdaget at mat jo er godt:-) Hun er 18mnd forresten

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og råd:) Godt å vite at vi ikke er de eneste hvertfall. Er utrolig slitsomt, som du skriver, når andre klager over ett måltid eller noen dager, når vi har det sånn hele tiden. Jeg har også grått masse, prøver å ikke vise til min datter... men noen ganger klarer jeg ikke... Sliter psykisk med det, føler meg noen ganger som en dårlig mor og gir meg selv skylda...selv om jeg egentlig vet at det ikke er min feil... Ja, blir ofte til at man tilbyr mange ting til hvert måltid, i håp om at noe skal falle i smak.

 

Men har dere bare tilbydt en gang til hvert måltid, og ville hun ikke ha så la dere bare vekk? Og plutselig gikk det bare bedre?

 

Klem:)

[Anonym bruker]

Og nå spiser hun uten underholdning?? Har gitt foran tv noen ganger jeg og...

[stinky og poopy]

Vi sliter med det samme her.Guttungen er 17mnd og veldig lite interessert i mat, han vil ikke prøve nye matvarer engang... Jeg er en veldig utålmodig person selv, klikker lett, og det har skjedd mer enn en gang at JEG har hevet alt i golvet, skreket til ham, og hylt - selvfølgelig uten at det har hjulpet. Min mann derimot, har litt bedre tak på det, så han styrer det meste nå - kanskje det er en ide å overlate matinga til mannen/samboeren din i en periode, for å se hvordan det fungerer? Men husk å ikke blande deg inn, for de må finne sin egen måte å gjøre dette på - om det så blir med data, tv eller musikk til, det har vi også gjort.

 

Det er til å bli gal av i perioder, men sånn er det bare, enkelte barn er sånn... man må lure i dem mat.

 

Lykke til videre

[Anonym bruker]

Ja, min samboer er nok også mye roligere enn meg, men han er jo på jobb store deler av dagen:(

 

 

[inovember]

Hei igjen!

 

Til frokost tilbyr vi alltid brød når hun er hjemme og ikke i barnehagen. Om hun bare spiser et par biter, så forøker jeg gi henne, om hun da sier tydelig nei, eller snur seg bort, tar vi bort maten. Da har jeg yoghurt i en kopp med hanker og hun får egen skjei. Så smaker hun som regel og spiser den istedet. Om hun spiser alt i koppen setter jeg brødskiva på obrdet uten å si noe, og av og til spiser hun litt mer brød og av og til sier hun nei og vil ned på gulvet igjen. Yoghurt har liksom blitt løsningen de dagene hun spiser lite. Kesamyoghurt som de selger på Spar og Rema her er veldig greie da de er ganske kompakt og er enklere for barna og spise selv da den ikke renner så mye. Er kommet bra ut i test og:) Til lunsj får hun tilbud om grøt eller brød. Banan i biter er en hit eller eple i skiver. Biola liker hun godt og noen dager blir det en kopp Biola til lunsj om hun ikke vil ha annen mat. Middag deles opp i små biter som hun kan plukke med hendene eller bruke gaffelen sin på. Kjøttboller, pasta, fiskekaker, kylling, fiskeboller, avocado er favoritten. Gjerne med rømme iblandet pesto til. Om hun ikke spiser mye middag tilbyr vi litt kjeks, vaniljekesam med litt fruktbiter eller annet lign. Da får hun selv kvelds litt tidligere enn normalt. Kvelds er som regel brød. Men siste dagene har vi gitt risgrøt (ferdig fra Tine), med smør, kanel og lbittelitt sukker. Den sitter lett på skjeia som hun får til selv, og så gir vi litt innimellom.

 

Hun har hele tiden ligget nederst på kurven i vekt og har nå klatret opp til 3 nederst. Har vært plaget med en del sykdom og tenner siste mnd, men holder heldigvis vekten mellom slagene. Så vi tilbyr vel ca to ulike retter til hvert måltid. Innimellom har vi gitt polarbrød, det mellomgrove med smør på, da kan hun spise litt til og fra mens hun leker og pringer rundt.

 

Håper noen tips kan hjelpe.men barna er svært individuelle så man må bare prøve seg frem. Håper det blit litt lettere i tiden fremmover:)

[Anonym bruker]

Flere med erfaringer?

[Anonym bruker]

Til alle dere som sliter med å få ungene deres til å spise nok mat:

 

Vi slet i en periode med å få sønnen vår til å spise ordentlig. Han var da ca ett år - han er nå 22 mnd gammel. Hans måte å avvise maten på var føst å bare spytte den ut, deretter knipe igjen, og senere å skyve fatet fra seg. Vi ble, og særlig jeg, skikkelig fortvilet og sint på han. Ofte måtte vi begge to prøve. Uansett hvor mye vi prøvde med press, tvang, leking... etc (dere kjenner dere sikkert igjen?) var det lite som hjalp. Han spiste for eksempel 2 biter brødskive, og var så ferdig.

 

Situasjonen pågikk noen mnd før jeg og mannen min satt oss ned og la en slagplan. Jeg er lege og mannen min er psykolog. Vi har begge lært at de metodene vi brukte ikke ville fungere, likevel gikk vi i "fella". Vi bestemte oss i stedet for å hjelhjertet "gå etter boka". Det vil si at vi inntok en nonchalant holdning til hans spisevaner. Vi satte maten på bordet. Ville han ha den så fikk han, ville han ikke latet vi som om det var helt ok og bare ryddet vekk maten - vi latet som vi ikke brydde oss. Vi bestemte oss for at å spise må han gjøre for egen del, ikke etter press fra oss som om det var en plikt. Da blir ikke spising gøy. I tillegg lærer de fort at de kan bruke det som et pressmiddel for å manipulere foreldrene til å få sin vilje. Når han avviste maten ventet vi minst 2 timer før vi tilbød han mat på nytt. Jeg tror faktisk at barn må lære at den vonde sultfølelsen kommer når man ikke spiser, og forsvinner når man spiser. Etter hvert begynte han å spise ok mengder av mat. Nå har han godt magemonn. Han spiser ca 2 skiver og 1 frukt per måltid. Til middag spiser han f.eks. 4 kjøttkaker eller ei røkt kjøttpølse. Grønnsaker går ned dersom de er krakket inn i maten og det er saus på, ellers synes han de blir smakløse.

 

Det hele kan egentlig oppsummeres i et "visdomsord" fra ernærings fysiologene: Du bestemmer hva, barnet bestemmer mengden. Barnet må altså spise det han/hun får servert, og skal ikke kunne mase seg til noe annet. Feks si nei til fisk og heller få pizza. Da blir det fort et veldig usunt kosthold.

 

Jeg vet hvor vanskelig det er å holde maska i situasjonen og late som om man ikke blir lei seg når barnet ikke spiser, men man må bare ta seg sammen for barnets del. Husk at det er ingen som sulter ihjel ved matbordet!

 

Håper noen av dere kan ha hjelp i dette, slik det har vært for oss. Lykke til!

[Gjest bissen]

Hei dere:) Jeg har tvillinger på to og et halvt, der minstejenta alltid har slitt med spisevansker og vegring. Hun er nå kommet opp i 8,6 kg. Hun hadde et dårlig utgangspunkt, de kom 11 uker for tidlig og hun var bare 700 gram fordi hennes morkake sviktet. Hun står på venteliste til å få peg (sonde på magen) nå. Å ha et barn med spise og ernæringsproblemer er tøft, vil ønske dere lykke til! Dette blir langt, men her er litt info og punkter jeg har hengende på kjøleskepet;) Men husk at noen av disse rådene gjelder barn med ekstreme problemer:)

 

Lek og læring

Sunn mat er vel og bra, men er ofte ikke det viktigste for disse barna. Det viktigste er at barna får et positivt forhold til måltider og det å spise. Grunnregelen er å aldri tvinge et barn til å spise. Server Cola, potetskruer og ostepopp, og ha små hyggelige selskaper. Det er ofte mye lettere å få et avslappet forhold til mat i lek hvor det ikke er så mange forventninger fra de voksne. Det er viktig å ikke gi opp, men smøre seg med tålmodighet.

Det viktigste er å kunne se verden med barnets øyne og oppleve verden med barnet. Det vektlegges at man ALDRI skal snakke over hodet på barnet, og at barnets spiseproblemer ikke skal diskuteres med andre i barnets nærvær.

En liten tommelfingelregel er: Det er viktigere at barnet spiser, enn hva det spiser.

• Motorisk aktivitet generer spising. Man bør ha faste måltider hvor barnet sitter ved matbordet sammen med en eller flere i familien. Den/de som sitter sammen med barnet bør spise sammen med det.

 

• Barn hermer oppførsel og lærer mer av hva de ser enn av hva de hører. Vis at dere nyter maten. Snakk om maten og beskriv hva den smaker osv. heller enn å mase på barnet om at maten er god og at det må være flink til å spise.

Vil barnet ha ostepop la det få det, og vil det ha middag til alle måltider så la det få det. All som puttes i munnen er god trening.

 

• Det er viktig å oppmuntre barnet til å bli glad i å spise. Brødskiver er vanskelig mat, så forsøk heller kjeks eller knekkebrød.

• La barnet forsøke å spise selv, man må tåle at det blir grisete.

 

• Ikke tørk av barnet rundt munnen for ofte, da dette vil medføre for stor oppmerksomhet rundt munnen i stede for inn i munnen.

 

Smaksopplevelser

Smaksopplevelser er viktig for barn med spisevansker. Våre barn liker ofte godt krydret mat. Hvitløk, lever, ketchup, makrell i tomat, chips, sterke sauser og snacks er noen av favorittene. Man bør aldri være redd for å prøve. Selv om barnet ikke liker smaken første gangen, så liker det det kanskje etter tredje gangen, men tving for all del ikke.

Barnet bør få bruke alle sine sanser i forholdet til mat; ta på, lukte, se og smake.

 

Tvang og tillitsbrudd

 

• Glem ordet spisetrening, og finn heller lyst og opplevelser ved det å ha et måltid. Avled ikke barnet ved måltidet for å få i det mat.

 

• Stapp aldri mat i munnen på et barn som gaper opp fordi det ler eller gråter. Dette er et tillitsbrudd og vil føre til at det tar enda lenger tid å få barnet til å oppleve lyst til å spise.

 

• Server aldri masse mat på en tallerken. Server den mengden mat det er overkommelig for barnet å få i seg, og fyll heller på hvis barnet ønsker mer. Hvis barnet opplever at det aldri klarer å spise opp maten sin, blir måltidene en negativ opplevelse. ”Jeg greide det” følelsen er så mye bedre å oppleve. En tom tallerken hever barnets selvtillit. Barnet skal selv fokusere og i størst mulig grad ta initiativ til å spise.

 

Tips

Midt i pannen og på brystet er det et lystsenter. Man kan forsøke å massere forsiktig på disse punktene.

 

 

Rutiner ved måltidet

Det kan være vanskelig å få til måltidsrutiner i løpet av en dag. For mange fortoner hele dagen seg som et eneste langt måltid. Et ekstremt småspist barn vil kanskje trenge et eller to måltid mer enn et vanlig gjennomsnittsbarn som spiser fire måltider om dagen. Et måltid bør ikke vare lenger enn 20 - 30 minutter. Hvis barnet ønsker å sitte lenger og spise, så bør det selvfølgelig få lov til det. Det er vel heller det å få barnet til og ville sitte ved bordet som for mange er problemet. Unngå å tvinge barnet til eller fra bordet, det har sjelden positive følger. Hvis barnet spiser lite ved et måltid, så la det gå minst en time før det blir tilbudt mat igjen. Det er slitsomt både for liten og stor at det skal handle om mat og spising hele dagen lang.

 

 

Positive smaksopplevelser

Spennende smaker og konsistenser kan være med på å gjøre barnet nysgjerrig på mat generelt. Vi vet blant annet at ostepops for mange har vært «nøkkelen» til at deres barn har begynt å spise mer. Sterke sauser, supper, forskjellige typer snacks, ketchup, krydder i ulike variasjoner, vaniljesaus og sjokolademelk har gjort susen for noen. Selvfølgelig forsøker man å gi barnet så næringsrik mat som mulig, men det kan være vanskelig å bare være «sunn» hvis barnet ikke vil spise noe av maten det blir tilbudt.

 

[Sara Maria]

Til deg som hadde jente på 14 mnd og som ikke fikk noen nyttige råd på helsestasjonen: Har du vært hos lege med jenta di?

 

Vi hadde akkurat samme problem med jenta vår på 1 år, lite glad i mat og ingen vektøkning over lang tid. HS kom bare med lettvinte løsninger som ikke passet i det hele tatt. HS sa til meg at "alt er normalt" når jeg spurte om løs og hyppig avføring var et problem. Jeg slo meg litt for lenge til ro med det... Til slutt tok jeg kontakt med fastlegen fordi det ikke var noe hjelp å få på helsestasjonen. Det ble tatt en hel rekke blodprøver. Alle de var fine, men vi fikk tips om å prøve å kutte ut melkeprodukter i tilfelle hun hadde melkeallergi. Allerede etter 1 dag så vi endringer i avføringen, og etter halvannen uke begynte apetitten å bedre seg. Så alt tyder på at hun er allergisk mot melk. (og jeg er veldig spent på om vekten har gått noe opp - skal veie i morgen...)

 

Jeg sier ikke at det samme nødvendigvis gjelder jenta di, men min erfaring er at HS ikke alltid er så flink til å henvise videre til lege når det er ting de ikke har greie på selv. Ta kontakt med fastlegen hvis du ikke har gjort det alt, og hvis han/hun ikke har så greie på barn, så be om å bli henvist til en barnelege eller allmennlege som har erfaring med barn.

 

Lykke til!