Anonym bruker Skrevet 29. april 2009 #1 Skrevet 29. april 2009 Hvordan i all verden kan en mor bli mer glad i en mann enn i sitt eget barn ??
Gjest Skrevet 29. april 2009 #2 Skrevet 29. april 2009 Har ingen anelse, for meg virker det helt blåst... Jeg er veldig glad i samboeren, men likevel klarer det ikke helt å måle seg med kjærligheten jeg har for barnet mitt:) Og jeg trur faktisk han føler det samme:)
Anonym bruker Skrevet 29. april 2009 #3 Skrevet 29. april 2009 Jeg har levd med to forskjellige menn som var mer glad i meg og valgte meg fremfor barna sine.. ble fort slutt der ja, hadde jeg fått barn med en av de, kunne det like gjerne skjedd med mine barn..
Gjest Skrevet 29. april 2009 #4 Skrevet 29. april 2009 Synes det var veldig fornuftig av deg anonym 10:20 men litt trist å høre at de mennene ville valgt ei dame, fremfor barna sine... ( du er sikkert ei flott dame.. men likevel)
Anonym bruker Skrevet 29. april 2009 #5 Skrevet 29. april 2009 Tenker litt på disse barna som opplever at stefar kan mishandle dem,uten at mor griper inn fordi hun er så redd for å miste mannen. Sånne mennesker er TOTALT TILBAKESTÅENDE. Det kan jo gå begge veier,at far finner stemor,men hører jo mest om disse "såkalte fedrene" Blir rett og slett dårlig av å tenke på det...
Gjest Skrevet 29. april 2009 #6 Skrevet 29. april 2009 Uff ja jeg blir også dårlig av å tenke på det... Men det som også er virkelig tragisk er at det finnes fedre og mødre (alså ikke steforeldre), som også misshandler. Ei venninne av mamma vokste opp med at faren hennes missbrukte henne, og i tillegg behandlet moren hennes henne som møkk.. akkurat som moren var sint på henne for det som skjedde.. Den stakkas dama er helt ødelagt i dag, hun ble straffet to ganger og i tillegg føler hun at hun ikke har noen familie i dag.. Jeg skjønner ikke at det er mulig at sånn kan skje, jeg vet med meg selv at jeg hadde drept hvis noen hadde gjordt sånn med mitt barn...
Anonym bruker Skrevet 29. april 2009 #7 Skrevet 29. april 2009 skulle blitt satt i gapestokk på torget,frem til det ikke lenger var pust igjen i svinene
Anonym bruker Skrevet 29. april 2009 #8 Skrevet 29. april 2009 http://www.dinbaby.com/forum/thread/140012070 I tolv tretten år levde jeg i helvete. Med steforeldre som terroriserte meg og foreldrene og søsknene mine. Jeg mener selvsagt ikke at de som bare ser på er like ille som de som slår eller dreper. Men fy faen kan ikke foreldre ta og få ansvar. Nå har jeg gode foreldre som fremdeles er gift, og jeg bor sammen med han som er far til minebarn, og vi skal snart gifte oss. Men fy faen kan voksne mennesker stå å se på hva disse steforeldrene gjør mot barna deres er de nesten like jævlig ubrukelige mennesker selv. Jeg tviler på at det er så mange foreldre som det virker som om at det er her, som bare lar folk holde på å terrorisere ungene isne. Jeg håper det faktisk er feil og at det er en skjeldenhet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå