Mislykka som mor føler jeg meg i dag

[Anonym bruker]

I går,så skjedde det litt av hvert.

 

Dagen begynte med at min mann vekka meg når han gikk på jobb. Jeg våkna,men registrerte at barna fortsatt sov,så jeg stilte kl på 0715, God tid og ingen stress

Men så begynte minste å våkne ( lå i min seng) men sovnet igjen,jeg ble liggende å tenke på å stå opp. Men duppet av inni mellom. Så våknet jeg igjen. Da satt barnet mitt med mobiltlf min,og trykka. Andre barnet mitt gråt som bare det. Jeg tenkte " akk ja, der datt han ut av senga" reiste meg og gikk. Der kom sjokket. Han var ikke duttet ut v senga nei. Han stod utelåst på terrasen og hylgrein. Døren var så fint låst. Jeg fikk han inn,og fikk roet han ned,da jeg ser rundt meg at mine gode barn var vært våken en stund. Fordi utover golvet låg en pose med chillinøtter og et glass.

Lillesøster på 2år var låst storebror ute (3.5år) og hun var mektif gornøyd. stod og klappa og koste seg.

Jeg fikk de inn på badet,stella en etter en og fikk i de frokost,mens tårene mine trillet. Lei meg,fortvila og følte meg mislykka siden jeg ikke var reg at mini var gått ut av rommet og " kosa " seg sammen med broren.

Altanen vår er ca 5 meter fra bakken,huset vårt er SYNLIG for alle,da det ligger i hovedveien,skole bhg og ja ligger så å si vis a vis.

 

Kom ned i bhg med ungene. Og de var selvsagt fått med seg at sønnen min var stått å grene,og at minste jenta også var vært på altanen,de var stått med en klump i halsen sa de.

Men jeg måtte slappe av,fordi at dette kunne skje hvem som helst. og jeg i mitt forsvar måtte jo bare si at jeg var vært på badet for å stelle meg og da hørte jeg grininga og løp til.

 

I hele dag har jeg sett for meg hva som kunne ha skjedd. tenk om de hadde ramla utenfor altanen. tenk om det og det og det. Klarer ikke lukke øynene mine uten å se det for meg. Men ikke noe skjedde,så jeg burde jo ikke tenkte slik.

 

Jeg har vært alene med barna i flere år,da min mann jobber og er sjeldent hjemme om morgenene,jeg har aldri hatt noen slike hendelser før.

Alle vennene mine ser opp til meg og skryter av meg og bruker meg som et prakteksemplar som mor. Men hallo? hva med i dag?

Er dette et tegn på at jeg svikter?

Alt jeg vil er at barna mine skal ha det godt jo. Jeg sliter hver natt med min datter til kl er 03-0315 før hun vil roe seg. å føler jeg stiller opp og er her hele tiden.

 

Nå tør jeg ikke legge meg. Er hjemmeværende( noe min mann har valgt,siden han tjener bra) er redd for at det samme skal skje igjen. Jeg har boltret altandøren,så den er umulig å åpne for mine små..

Er så fortvila!!

 

er det kun meg som har opplevd dette skrekk marerittet???

[Anonym bruker]

Dette var ikke et skrekkmareritt. Dette var bare en litt sliten mamma som var trøtt og som dubbet litt av og dessverre ikke registrerte denne gangen at barna hadde våknet. Så dette er ikke et skrekkmareritt nei, dette er en episode du kan legge bak deg og si du har lært litt av. Du, vi er bare mennesker, vi feiler. Ingen mor er perfekt. Det er lov å gjøre feil. Man lærer av sine feil og jeg tror ikke dette vil skje igjen. Det jeg mener er at du skal senke skuldrene, tenke over hvilken god mamma du er til tross for denne ene episoden og legge den bak deg! Slikt kan skje med alle og enhver!

[Anonym bruker]

Tusen takk

 

Ja jeg har lært Når jeg la meg i går,så blokkerte jeg til og med inngangen inn til stuen ( har ikke dør).

 

Og i dag tidlig våkna jeg 0650,og turde ikke sove mer. Så stod opp,lagde semule grøt til barna ( og kaffi t meg,hihi) og vekka barna når grøten var ferdig- Deilig morgen

 

Men for min del,så var dette i går ett mareritt for meg.

Men jeg trøster meg med at det ikke skjedde noe med barna og at de ikke falt ned.

 

Sliten mamma ja. Er ikke alltid lett å gå med 2 små alene hele tiden.

Har mannen min,men når han kommer hjem,så sovner gjerne han på sofaen og det er ikke sikkert han våkner før barna er lagt, så jeg tuller av og til med han om at jeg er alene mamma. Eneste han gjør er jo å tjene penger,resten tar jeg meg av.

 

Nei kan love at dette i går aldri kommer til å skje igjen.. !!!

Har aldri hatt en så dårlig dag som jeg hadde i går. Klarte ikke tilgi meg selv i det hele tatt!

[Gjest]

Du høres ut som en kjempegod mamma, det å få så vondt av dette og dårlig samvittighet sier jo at du tar mammarollen veldig alvorlig.

 

Synes absolutt ikke du skal banke deg selv opp over dette her, det gikk fint, og slike episoder kan skje alle. Nå har du boltret døren og dermed sørget for å unngå at det skjer igjen. Mer kan du ikke gjøre, annet enn å få opp humøret igjen, og om en stund kan du kanskje smile litt av dette?