Valget mellom papan og stefar

[alvesol:)]

Jeg har klart å komme opp i en veldig vanskelig situasjon i livet mitt.

Jeg har 2 barn fra før , og den eldste jetna mi nr. 1 har en tidligere pappa som jeg har et godt smamrbeid med.

Jeg gikk ifra pappa til nr. 2 pgr. Jeg traff en stor kjærlighet.

Dette var en snill mann som jeg ekstremt ble utrolig sjarmert av og har kanskje aldri følt en slik kjærlighet og intimitet med noen.

Vi har hatt det kjemepfint sammen frem til nå . Han hjelper til i hus og hage, gir barna masse kjærlighet og er en virkelig kjernekar. HAn har ingen barn fra før . Men ønsker seg det på lang sikt.

 

Etter bruddet med pappa til nr 2 , har jeg slitet lenge med samarbeid og slitet mye med at han har vært så utrolig skuffet for at jeg har sviktet han fremfor en ny mann. Dette har vært en tøff prossess, og han har til tider sendt mange kjipe meldinger på grunn av sin store skuffelse.

Jeg syntes det har vært så tøft å samarbeide om barnet vårt at jeg til slutt ga opp , dro tilbake var utro mot min nåværende mann og sa at nå skal det bli oss 2 . Men .. fant fort ut at dette er ikke den store kjærligheten alikevel . Kun en stor trygghet og en varm hjemmelig følelse når jeg er med han.

 

Min nåværende mann fikk vite utroskapen min , men tilga meg da jeg kom tilbake. Vi forsatt forholdet som før og 2 måneder senere har jeg tenkt mer på pappa til nr 2 .

JEg har savnet det sosiale nettverket vi hadde før , samt det trygge gode familielivet.

Dete har jeg nevnt til min nåværende mann og sagt at jeg trenger tid til å tenke gjennom hva jeg har gjort og hva jeg vil gjøre fremover.

Han bor foreløpig hjemme i sin lelighet, og idag er jeg singel.

 

Det rare er at jeg føler jeg ikke er det, jeg har kontakt med begge to på telefon , og ringer den ene og så den andre.

Dette er kjempefrustrerende for meg. JEg klarer bare ikke å bestemme meg for hvem jeg vil satse på .

Jeg trenger tid for meg selv, og jeg har behov for å finne ut av hva slags liv jeg vil leve.

 

Går jeg tilbake til pappaen til mitt barn nr 2 , vil jeg få det gode trygge famililivet mitt og få også deltat sosailt med mine gode gamle fellesvenner. På den andre siden så vet jeg ikke om det er nok for meg.

 

Jeg har til nå med min nåværende mann følt at hvis jeg skal satse fullt på han , må jeg ta mye mer intitnativ til å gi mer kjærlighet og at vi 2 finner et godt liv sammne. Vi har hatt masse palaner og jeg vet de vill bli gjennomført om jeg tør å satse.

 

når jeg er alene , så drømmer jeg å tenker på min nåværende mann, mens pappa til nr. 2 ringer meg å ber meg med på konserter etc.

Han vil så gjerne satse på meg , men jeg er usiker på om den store kjærligheten ikke er tilstede. Desverre...

 

JEg gikk fra min mann på grunn av at jeg fant den store kjærligheten .

Men.. hvis jeg satser på det, så må vi bygge et nytt nettverk , et nytt liv og tilpasse oss omgilvelse på en ny måte.

Dette har vært tøft for meg og jeg har vært sliten til tider.

Kan det være derfor jeg går tilbake til min forigge , fordi han er den trygge stammen min?

 

Og hva er størst? Den store kjærligheten jeg har til min mann , eller den store frihetenhverdagen jeg har til min forrige mann( familiivet)

 

Jeg vingler veldig med følelsene mine og får desverre ikke bestemt meg . jeg er forsatt forelsak i min nåværende mann og vi har vært sammen i snart et år. Kvalitetsmessig vet jeg at denne mannen er flott person ogv i kan få til mye sammen.

 

Jeg er så usikker på hva som er riktig for meg at jeg har tenkt å oppsøke en prof. hjelp i forhold til dette. Håper jeg får følelsen på plass og finner ut av det .

 

Jeg vil være i et forhold på lang sikt, jeg vil ikke være singel, men sitter faktisk nå litt i tenkeboksen og undrer på rett og galt , veie ropp og imot. Begge disse mennen er kjernekarer , men på 2 ulike måter. Jeg kan desverre ikke få pose og sekk!

 

 

[Gjest]

Ja, du kan ikke få i både pose og sekk.

 

Men det er slett ikke sikkert at du kan få én av dem heller. Mens du er i tenkeboksen ang. hvem du skal velge, kan det jo hende at de begge treffer andre.

 

Og selv etter at du har valgt én av dem, kan jo han falle for ei ny dame. Terskelen hans for å gå fra deg, er nok ikke så høy, i og med at dette er noe du selv har gjort mot ham. Blir liksom lettere da (hvis han finner den store kjærligheten).

 

Av hensyn til barn nr 2, foreslår jeg at du velger far nr 2.

Det kan også bli mye å administrere (for deg) om du får barn nr 3 med han du har nå, og dere likevel går fra hverandre.

[smillas]

Dette er muligens det mest selvsentrerte, egoistiske menneske jeg noensinne har lest om på et internettforum! Ikke ETT ord om hvordan dine valg og vrakinger påvirker barna dine og ingen særlig omtanke for hvordan mennene har det.

 

Jeg har et råd: slutt å bekymre deg så mye om hva andre kan gjøre for deg, begynn heller å tenke på hvordan du kan bidra for andre. Hva er best for barna dine? Hva er best for disse stakkars mennene du bedrar?

[alvesol:)]

ja sant nok.. barn nr. 3 virker mye å administrerer, men er kjærligheten sterk nok så tåler den alt.

Men i det praktiske og i hverdagge må den fungere også , så jeg veier opp og imot..

[Nyttårs barn]

Høres lurt ut å snakke med noen om dette, for meg så høres det ut som du kan trenge å sortere tanker og følelser med noen som er ekspert på dette.

husk på at gresset ofte virker grønnere osv..

Og at om du satser på en ny mann, så vil nok han også etterhvert bli den "trygge" havnen.

 

Men jeg vet ikke hva som er det rette for deg.

Du må tenke på at om du satser på noe nytt, så vil eksmannen din etterhvert finne seg en ny og gå videre i livet.

Hva vil du synes om dette hvis ditt "nye" forhold skjærer seg..?

men du må som sagt velge for deg, og jeg tenker at i og med du har flyttet fra mannen din, altså far til barnet ditt, så har du alt gjort et valg?