noen har med diabetses???

[vårmamma08]

En veninne som trenger svar da deres lille datter ble vettskremt da pappaen får anfall. Hvordan forklare/ roe et barn på litt over året når pappaen detter om?

[Himmel og hav]

Det er ikke så mye å forklare som en på ett år forstår annet enn å trøste og la henneese at det går helt fint med pappa etterpå. Men om han stadig besvimer av føling så burde han kanskje endre vanene på blodsukkermåling?

[Stine fikk Ariana *19.08.07*]

tror nok ikke et så lite barn vil forstå dette nei.

men denne pappan burde jo få bedre kontroll på blodsukkret sitt da.

Når man får føling er blodsukkret veldig lavt, og han burde lære å kjenne kroppen sin så han kjenner at noe er på gang lenge før følingen inntreffer.

Gubben min blir rar i kroppen, kjenner han bynner å små skjelve litt, noen ganger kaldsvette også. og da er han snar å få i seg sukker. Har derfor aldri opplevd skikkelig føling.

Men derimot svigerfar, er mye mer slurven (iallefall før jenta vår kom til verden). Han blei helt "dritings" når han fikk/får føling... Og hadde mange følinger i uka. Han brydde seg ikke så mye om d siden han ikke huser noe av d selv. Men hjerte får stor påkjenning, og man kan også bli blind (ikke av et anfall da) men mye ugjevn/ustabilt blodsukker tærer på synet.

[vårmamma08]

noen av dere som har barn som har opplevd dette og er så store at de kan si hva de tenker/føler når mammaen eller pappaen får anfall/krampe?

 

Er forsøkt å regulere det her, men ikke vært særlig vellykket tror jeg. Håpte på jeg kanskje hadde noe svar til henne i morgen.

[vårmamma08]

...

[Stine fikk Ariana *19.08.07*]

Er de så store at den kan fortelle hva de tenker og føler ang et anfall, ville jeg har forklart til barnet hva diabetes/sukkersyke er og hvorfor mamma eller pappa kan få disse anfalene. Og hva som må til når dette skjer eller helst før d skjer da. Og kanskje at d " ikke er farlig" men d kan også bli feil og de at d ikke er farlig...... !? for hvis barnet en dag er alene med mor eller far når de får et anfall og noe farlig virkelig skjer burde jo barnet vite hva de skal gjøre evt kontakte noen.

Men dette kan jo også skremme barnet. litt vanskelig å si, for alle barn takler jo slike ting svært forskjellig.

[vårmamma08]

tenker de får se lille litt an. Hun blir redd pappaen sin etterpå nemlig, og det er jo ikke kjekt for noen av dem. Men takk for svar. :-D

[Fruktjuice-og-vann-lensmann...]

Det kan nok være vanskelig å forklare så små barn om diabetes, jeg hadde selv et slikt anfall da datteren vår var ett år. Hun ble redd, men med trøst og kos gikk det over. Nå som hun er fire år, har jeg begynt å forklare henne mere, men oom hun skjønner særlig mye av det er jeg ikke sikker på. Om jeg får lavt blodsukker, sier jeg ifra til henne at jeg trenger litt tid for å spise så jeg blir bedre. Hun vet at jeg er syk, og at hun skal hente hjelp om det skjer noe. Men forelæpig har det ikke skjedd. Jeg har hatt flere følinger på natterstid, og da er det jo pappan som ordner opp.. Ser at noen over her sier mye i forhold til at man må ha bedre kontoll på blodsukkeret sitt osv., men det er faktisk veldig individuelt hvordan en begynnende føling oppleves. Før jeg fikk barn, kjente jeg det klart på kroppen så fort det ble lavt, og kunne spise og bli bra, uten at jeg noengang fikk kraftige følinger. Nå i den senere tid har dette endret seg, nå kan det kjennes ut som blodsukkeret er høyt, mens det er lavt, noe som har gjort at jeg har satt insulin og det har igjen ført til kraftig føling. Når jeg da satte medisinen var jeg allerede "hinsides", og tenkte ikke på å måle. Jeg måler mitt blodsukker veldig ofte, og har godt langtidsblodsukker, men alikvel skjer det slike glipp av og til. Det er veldig skremmende, mest for min egen del fordi jeg er redd for at det skal gå utover barna en dag. Jeg blir, slik som en over her nevnte, "full". Fniser og ler og har det egentlig veldig "gøy", men det er en utrolig vond følelse etterpå, å vite at man har oppført seg helt tåpelig og uvoksent. Jeg vet det er noe jeg ikke kan noe for, men det er det ikke alltid alle andre vet. Så man kan ikke skjære alle diabetikere over en kam, alle opplever sin diabetes forskjellig!! Når det er sagt så håper jeg venninna di finner en god løsning på dette. Jeg tar også imot tips om det kommer noen gode;) Er ikke lett med slike sykdommer og barn...