Biomor som angrer

[Anonym bruker]

Hei!

 

jeg er en biomor som vil komme med min historie.

 

Da barnefar fikk seg kjæreste, så ble jeg så sjalu og jeg gjorde absolutt alt for å ødelegge, forsure og sabotere samvær. Slik holdt jeg på i 9 år.. Far fikk minimalt med samvær og jeg var vanskelig uansett hva de spurte om. Bare det å gi dem en ekstra dag, gadd jeg ikke si ja til. Fy fillern for en heks jeg var... :-(

 

Nå.. Altså 9-10 år etter (barnet fylte 12 år i februar) så har jeg prøvd alt for å rette på ting, vært snill og tilbydt dem ekstra samvær etc, men nå får jeg jammen meg oppførselen min i retur gitt :-( stemor og far er ikke samarbeidsvillig og de tror jeg har skjult agenda.

 

Hjelp. Hvordan komme ut av denne floken?

[Anonym bruker]

Jeg sier bare en ting; GRATULERER, du klarte det!

 

Mest sannsynlig så har du ødelagt store deler av barndommen til ditt barn..

[DolphinGirl]

Jeg skjønner ikke vitsen med å gi et sånt svar til noen som åpenbart angrer og skjønner at hun har handlet galt. Jeg synes det er kjempefint at du har klart å forandre på det, og det eneste du kan gjøre, er å fortsette å være samarbeidsvillig og grei, og til slutt vil de skjønne at du mener det. Alle fortjener en ny sjanse! Lykke til! :-)

[Anonym bruker]

Har du sagt at du angrer? Tilitten tar nok litt tid å jobbe opp. Men håper du ikke gir deg for det. Synes det er flott at du ser hva du har gjort og vil endre det. Lykketil

[Anonym bruker]

Du får bare krype til korset og beklage oppførselen din.

 

Skjønner de ikke stoler på deg, men alle fortjener en ny sjanse..

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Legg deg langflat og beklag, si unnskyld og si at du har inegn baktanker med dette. Vær oppriktig og håp på det beste.

Husk at gjennom så lang tid er det mye som ødelegges, men det meste går an å reparere:)

Kommer det situasjoner der du må svelge en kamel eller ti, så gjør det uten å kny. Så jevner det seg sikkert ut:)

Lykke til!

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for svar alle sammen.

Litt av utfordringen er at stemor tror jeg legger an på mannen hennes. Siden jeg ringer han oftere (ringte nesten aldri før) og er hyggelig og grei, inviterer han på foreldremøter, konferansetimer etc. Hun virker sur og uinteressert i mer samvær. Så den sjalusien har snudd... Nå er det henne som er sjalu på meg. Det virker sånn da, uten at jeg har fått det bekreftet.

[Anonym bruker]

Da bør du ikke ringe så mye til han da. Eller er det noe i det stemor tror?

Skolen kan sende info til han på lik linje med deg. Fortell at du har bedt dem gjøre det.

Og du kan jo skrive beklagelsen i et brev til dem begge hvor du forklarer at du ønsker et bedre samarbeid.

Du kan ikke forvente mirakler på kort tid heller.

Siden du har laget trøbbel står de nok ikke og venter med åpne armer;-)

[Anonym bruker]

prøv å la ting gå på deres premisser. pass på at hvis du tilbyr dem ekstra samvær at det er når det passer for dem, spør for eksempel bare om de vil ha noen dager ekstra, ikke legg det frem med at de kan få ekstra samvær hvis de tar det akkurat den og den dagen. så får du bare fortsette å prøve så blir det nok bedre etter hvert. siden du har motarbeidet så lenge så kan det nok ta sin tid før de stoler på at det ikke ligger noe bak.

[Anonym bruker]

stakkars denne faren og stemoren, sier jeg bare..

[Gjest Antarctica]

Tilgivelse er en vanskelig ting. Våger du kalle dem inn til et møte og sette deg ned med begge to og være dønn ærlig?

 

Så ærlig at du innrømmer dine egne motiver for å være slem - si det høyt til begge to at du misunte dem og var sur og sjalu, men at det er vondt å tenke på nå, for den personen er ikke den du vil være?