Samvær med psykisk syk pappa?? Jeg er redd..

[Anonym bruker]

Hvordan skal jeg klare dette? Jeg vil det beste for ungene. Pappa'n er psykisk syk, men ingen tar ansvar. Jeg vil ikke anmelde han. Men han er så ustabil og til tider aggresiv at jeg ikke vil se han mer. Og jeg vil heller ikke at ungene skal treffe han alene. Jeg er redd for hva som skjer når jeg holder dem unna samvær. Fagfolk og alle støtter meg. Men ingen handler. Jeg står helt alene i alle konflikter. Jeg syns synd på han. Skjønner han ønsker å treffe ungene. Han har også gjort det helt fram til nå-sammen med meg. Men når han skulle ha dem alene ble det krise. Og jeg vil ikke utsette dem for det. Han skylder mye av dette på meg. Men jeg vet det er hans sykdom som gjør dette. Jeg klarer snart ikke mer. Jeg er utslitt! Men ingen kan hjelpe meg. Ikke med annet enn å si at de skjønner det er vanskelig og at jeg må ta vare på meg selv og ungene. Men hva gjør jeg når han er aggresiv, når han vil hente ungene i barnehagen, når ungene prater om pappa'n sin. Hva skal jeg gjøre? Er eneste mulighet å anmelde han? Hva slags hjelp får han da? Psykiateren hans sier han ikke kan gjøre noe siden han er rolig når han prater med han. Jeg blir sint og frustrert- og så vanvittig lei meg på ungene sine vegne...

[Anonym bruker]

Tror nesten du må gå rettens vei med dette. Skaff deg en advokat, og hør hva du bør gjøre. Det går an å få til at andre tilsynspersoner skal være tilstede, slik at du slipper. Problemet er at så lenge det ikke er dom på dette, så kan barnefar sende dem bort om han ikke vil ha dem der. Har du en dom på dette, så kan han ikke møte ungene uten tilsyn.

 

Det er som du sier; alle sier at en må ta vare på barna, men ingen hjelper til eller sier konkret hva du bør gjøre. Jeg vet det godt. Har vært der selv, men det var ikke fullt så alvorlig her som det høres ut med deg.

[Anonym bruker]

Forresten; tror det er rundt 250 000 i brutto inntekt som er grensen for fri retthjelp, og dette er et område som kan gi deg fri rettshjelp.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt akkurat samme dilemma som deg og følte meg ganske hjelpesløs.. Men det var aldri i mine tanker å sende han avgårde alene med datteren min. Jeg nektet og nektet. Hen fikk besøke ungen hjemme hos meg. Helt til det ble for mye for meg og da fikk han besøke hjemme hos en av mine foreldre.

 

Det ble til slutt opp til han å gå rettens vei, så det gjorde vi. Det var en tung tid, der jeg fikk beskjed om å ikke håpe på for mye. At far fikk ha samvær om ikke han har grovt mishandlet ungen gjentatte ganger! Den tiden trodde jeg skulle ta knekken på meg..

Heldigvis hadde vi en sakkyndig inne i rettsaken som pratet mye med oss begge (og også traff min datter sammen med han og sammen med meg). Hennes anbefalinger viste seg å være akkurat de samme som jeg hadde sagt jeg var villig til å gi :tre timer i uken under tilsyn av en uavhengig part!!

Det endte med at retten gav han 4 timer i uken under tilsyn :)

Dette fordi han hadde lang hidtorie med ustabil psykisk helse og jeg hadde vært veeeeldig flink til å datere og loggføre alt som hadde skjedd! Det er KJEMPEVIKTIG, jeg kan ikke få sagt det engang. I tillegg så må du inkludere folk rundt deg i hva som foregår. Ikke vær så mye alene med han, har du andre vitner på oppførselen så hjelper det en hel del!

 

 

Lykke til her, jeg føler virkelig med deg..

[Gjest]

Jeg har aldri opplevd en slik problemstilling selv, men min anbefaling vil faktisk være å mekle, og gi far beskjed om at behandling er eneste alternativ for samvær uten oppsyn. For å få samvær med oppsyn kan du ta kontakt med barnevernet (feks), noe jeg uansett vil anbefale deg.

Det store problemet her er nemlig at du ikke kan nekte far samvær, uten at det kan slå negativt tilbake på deg selv, uansett fars tilstand.

Men med en mekling vil du ha mulighet til å sette noen krav som nok vil bli hørt dersom far er syk.

På denne måten får også far sagt sitt og dere har en mulighet til å bli enige uten å dra dette inn i rettsapparatet, og far kan få en mestringsfølelse ovenfor barna som kan slå positivt ut, siden han kan få medvirke til avgjørelsen selv, på en måte.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har vært gjennom den papirmøllen før, og da jeg tok kontakt med barneværnet gikk det opp for barnefar hvordan ståa var med han. Det holdt med at jeg hadde en samtale med barneværnet, for da gikk han med på alt jeg stilte krav om. Han fikk ikke ha omgang med ungene alene. Nå etter tre år har han litt samvær alene med de, men det er veldig lite. Han har igrunn veldig lite samvær med de for tiden, men det er en annen sak.

 

Ta en prat med barneværnet, de kan hjelpe deg litt på vei. En eller annen må sende en bekjymringsmld for at de lager en sak, men de kan hjelpe til med råd og vink og evt fortelle hva som skjer om du legger inn en bekjymringmld.

Saken er om hvis du ikke nekter, eller tar ansvar for dine barn nå som du mener barnefar er for ustabil til å ta var på ungene er det du som kan få smekk for det i ettertid om det blir rettsak eller barneværnet.

 

Desverre er det ingen som kan hjelpe stort i en slik situasjon som dette, mange har mye å si, men å hjelpe konkret er det ingen som gjør. Jeg venter enda på tilbakemld fra psykiatrisk akutt avd, siden barnefar var innlagt der sist. De hadde sagt at det var standarprossedyre å informere barnemor, barneværnet, helsestasjon, skole og barnehage. Nå er det noen mnd siden og fortsatt ingen som har hørt noe. Så kan ikke akkurat skryte av at det psykiatriske er så bra, og hjelpeapparat for pårørende til psykiatriske pasienter finnes ikke.

[Anonym bruker]

Takker for svar!

 

Jeg ønsker IKKE å gå rettens vei. Han er barnas far og jeg VET det vil forverre hans sykdom om han må igjennom rettssystemet.

 

Barmevernet er jo en mulighet. Iallefall for råd. Vi går i familierådgivning og er hos samme terapeut for mekling. Hun er veldig flink. Men han har problemer med å gjøre avtaler der som han kan klare. Han ønsker jo mest mulig kontakt med ungene og klarer ikke helt å godta at han ikke er i stand til å ta seg av dem nå. Terapeuten har nå sagt at jeg ikke må la han være alene med ungene. Vi har en standard avtale nå. Men vi har en klausul om at hvis jeg eller han anser han er for ustabil for samvær skal det ikke gjennomføres uten at hans psykiater har uttalt seg. Jeg ringte psykiateren i dag, men han ville ikke uttale seg. Dvs han sa han forstod meg men mer enn det kunne han ikke gjøre.

 

I morgen er egentlig avtalen at han skal hente en av ungene i barnehagen. Selv om jeg har sagt og skrevet i mail at jeg ikke vil han skal ha samvær nå fikk jeg sms i stad der han lurte på når han skal hente dem i morgen. Da jeg svarer at han ikke kan ha samvær alene skriver han "glem det". Hva gjør jeg om han kommer til barnehagen? Jeg kan vel ikke be de ansatte nekte han å ta med ungene. Jeg har sagt de skal ringe meg med en gang om han kommer. Men mer enn det syns jeg ikke jeg kan be dem om slik situasjonen er. Og hvis han tar dem med seg-hva gjør jeg da? Ringe politi? Hva kan de gjøre?