Hater å være gravid?

[Anonym bruker]

Er det noen fler her som virkelig synes at det å gå gravid er et mareritt med alle de plager og skavanker det innebærer? Jeg har synes det har vært pyton helt fra jeg var i andre måned. Har fire uker igjen nå, og har fortsatt ikke kommet fram til noe annet enn at å være gravid er et lite helvete i seg selv. Aldri, aldri, aldri igjen!

[Summer-girl&Luna-boys]

Hehe...Ja, den første graviditeten syntes jeg var fullstendig pyton.

 

Her sitter jeg med tre stykker...

[Anonym bruker]

Enig!! Hater det, hater det, hater det! Dette er nummer 2, og hvis det blir flere blir det om maaaange år.

Har igjen 6 uker til termin, føles uendelig lenge til.. Men, vi får en kjempebelønning for strevet med å gå gravid da:D

[Dunder]

Jepp. Å være gravid er no pokkers dritt. Skulle ønske jeg var lesbisk, så kunne vi tatt en gang hver.

[Mamsebamsen]

Hvis du er mye plaget, skjønner jeg godt at du synes det er fælt å være gravid.

 

Selv hadde jeg et kjempelett svangerskap, nesten uten noen plager - og jeg ELSKET det:-) Syntes faktisk det var en nedtur da ungen kom ut. Vet at det er litt rart å si, men det var så fint å ha han i magen, koselig å kjenne spark, og kjempelett å ta han med overalt uten å tenke på barnevakt;-) Jeg sprudlet virkelig som gravid!

 

Nå er jeg såklart glad for at han ble født, det har vært nydelig å bli kjent med han.

 

Denne gangen har jeg hittil vært litt kvalm, men ellers ikke merket noe spesielt. Har ingen sterke følelser verken for eller mot enda, men håper jeg kommer til å elske det like mye når magen etterhvert begynner å vises:-)

 

[Anonym bruker]

Melder meg på her. Trøtt, slapp, sur, sinna, kvalm og sulten

Og jeg er bare i uke 14......Hvordan skal det gå?????????

[Candy girrrl]

Slenger meg på den. Skulle gjerne lagt meg i narkose til det hele er over. Hater det som pesten.

Klarer ikke se en positiv ting med å gå gravid, bortsett fra slutts resultatet.

Gleder meg ikke en gang til den flotte ferien vi planla før jeg ble gravid. Fordi jeg er gravid

[Gjest -<<-]

Avskydde det fra dag én, skal aldri gjenta seg.

[Anonym bruker]

jeg melder meg ogå på...

alle jabbet å om at det var herlig å gå gravid.. å jeg gledet meg jo jeg!! men med bekkenløsning tidlig i svangerskapet og med infekjoner, sykehusinnleggelse og nyreproblemer så var det ikke stas i det hele tatt....

det værste er jo at det an bli slik neste gang også.... men i følge barnefar her så blir det ikke flere heller..

[Anonym bruker]

Helt pyton... (

 

Jeg hatet å ikke ha kroppen for meg selv.. Følte meg invadert!

Skulle gjerne hatt mange barn bare jeg hadde sluppet å gått gravid og fått dem med storken når de var fire mnd.. )

[Megawhat har ♀ + 2 nyankomne]

Åh, jeg blir nesten lei meg når jeg ser hva dere skriver. Selvfølgelig er det forskjell på svangerskapene, dette er mitt andre og jeg snakker derfor av litt erfaring. MEN, det er vel litt drøyt å si "hater" synes jeg. Tenk at vi faktisk lager liv inni der, det er klart det skal koste litt. Jeg har selv kastet opp hver dag de første tre mnd og hatt null energi, sovet all ledig tid, dårlig samvittighet for å ikke orke så mye med datteren min som ellers, bekkenløsning med gangvansker etc etc.. men jeg ELSKER det allikevel. Jeg får stadig høre hvor fint de vokser og hvor bra allting ser ut inni der, og det er en fryd å "bake mennesker". Vi har jobbet i årevis for å få til denne graviditeten og jeg er bare sjeleglad og takknemlig for at jeg har en kropp som allikevel klarer å bære barn, jeg føler meg utrolig velsignet som også får to til på en gang. Det er så mye bekymringer at å fokusere på at denne jobben er dritt i tillegg er det ufattelig liten vits i..

 

Sikkert noen som blir sure for at jeg prøver å ødelegge sytetråden, det er klart man skal få syte litt, men jeg har ufattelig mange gravide rundt meg for tiden og jeg er oppriktig sjokkert over hvordan disse damene syter. Det kan være 80% av alle setninger de lirer av seg som omhandler noe negativt om graviditeten. Og hele tiden kommer de med offelyder og trekker øyenbrynene sammen for å vise smerte.. må være slitsomt for de rundt å være sammen med slike... Jeg syter jeg og, etter en lang hard dag, for mannen min høre litt om enkelte plager jeg har følt den dagen og, men det får da være grenser. Dette visste jeg kom og jeg synes det er verdt det, og kunne jobbet enda hardere og - for en så stor gave!

 

Hvis dette er et helvete for deg hovedinnlegger, da har du ikke opplevd mye smerte i livet tenker jeg... Både fysisk eller psykisk.. Men men, bedre å lire av seg slikt her inne enn til alle rundt deg

[Anonym bruker]

Alle har noe de misliker. De som elsker å gå gravide syter sikkert over noe annet. Jeg har f.eks. aldri eksamensnerver, synes jobbintervjuer er gøy, synes det er deilig å jogge og elsker regnvær. Man er forskjellig.

[Gjest]

Jupp jupp, det beste med graviditeten er at det blir et barn ut av det :-) Jeg sa aldri igjen sist også, men det har nå blitt en nummer to på oss. Vi skulle gjerne hatt flere enn to, men det spørs om jeg orker tanken på et svangerskap til.

[Summer-girl&Luna-boys]

Hei, Mega. Jeg synes du skriver det så flott - det jeg egentlig tenker; jeg hadde et pyton første svangerskap med det meste av "vondter". Men likevel var det så utrolig verdt det da hun kom ut. Så jeg var helt klar på at jeg skulle pine meg en gang til for å gi henne søsken, hehe... Og siden har det altså blitt to barn til på meg. Et vanlig svangerskap med "vanlige" svangerskapsplager, er tross alt en liten pris å betale for å sette et helt nytt liv til verden.

 

Siste svangerskapet var forresten en "dans" i forhold til de to første. Så nå går jeg nesten og lengter tilbake til gravid-tilstanden. Jeg er selvsagt glad for at han er ute, og at alt gikk bra osv. Men samtidig er det noe vakkert over å være gravid. Gravide kvinner er vel omtrent det vakreste som finnes. Det er jo en grunn til at "alle" skal kommentere og ta på magen din (selv om det er forferdelig plagsomt at folk utenfor intim-sonen kommer bort og tar på magen).

 

Ta masse bilder av gravidmagen deres. Det er så flott å se på når baby kommer:-)

[Anonym bruker]

Nyreproblemer? Åssen fikk du det?

Det var jo i hvertfall ikke barnefaren som gikk gravid da..

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

Jeg har hat tøffe svangerskap, alle tre. Har 5 uker til termin nå, og har skrevet en liten roman inne på tredje trimester om hvor fælt jeg har det akkurat nå

 

MEN alle rundt meg er overrasket over optimismen min, for det er fysisk umulig å skjule at kroppen er litt "slem" mot meg, men jeg har hatt en urokkelig optimisme hele veien..

 

Så når jeg har stabbet meg rundt på krykkene mine og folk har spurt meg om hvordan det går o.l. har jeg vert blid og glad (på ekte) og sagt at det går faktisk kjempe fint! jeg kunne hatt både den ene og den andre plagen, men føler at jeg slipper billig unna (selv om jeg har vert rimelig invalid fra uke 20 ca) og det beste av alt, er at jeg har beholdt humøret denne gangen, det mentale har vert veldig mye enklere å takle enn forige gang. Selv om jeg fysisk sett har vert MYE dårligere enn de andre gangene, og jeg er så dårlig, at legen og jordmor snakker om at det vil være katastrofalt for kroppen min om jeg skulle bli gravid flere ganger, og de anbefaler meg å sterilisere meg- i tillegg til at de ønsker at jeg skal bli satt i gang før termin pga påkjenningen for kroppen er FOR stor.

 

 

så, jeg sier det til legen og jm at jeg er ikke noe god på å være gravid nei, men jeg er derimot en fødemaskin:P

 

Alle rundt meg har offet seg på mine vegne siden tidlig i svangerskapet, og kjente og ukjente har gitt meg "dystre utsikter" for hvordan dette skal gå, pga min skranglete kropp....

 

så, jaja, ABSOLUTT ingen drøm å gå gravid for min del nei, men det er en stooor drøm å sette barn til verden. Og som jeg skrev, det mentale har vert så mye mye bedre denne siste gangen jeg går gravid, på tross av store smerter og nedsatt livskvalitet (nesten ikke vert utomhus i 6 mnd, sex er det vel ca 9 mnd siden vi har hatt, gått tur har jeg ikke gjort siden jeg var i uke 20(helt sant) så)

 

Men alikevel, har jeg gått inn for, å nyyyte alt som nytes kan ved denne graviditeten, fordi, jeg vet det da blir bedre for meg å holde ut. Det er siste gangen jeg skal få kjenne på å være sånn her, kjenne sparkene i magen, kjenne på alle følelsene osv osv. Jeg har jentene mine som minner meg på HVER dag hvorfor jeg går gjennom dette her, og det er til stor inspirasjon for meg. (første gangen var det jo bare diffust at det var et barn inni magen, klarte ikke se for meg det, pluss at jeg hadde sjokk omtrendt hver dag på slutten, for at "jo, det GIKK faktisk AN å bli tyngre, vondere, slitsomere, mere smerter osv jeg som trodde hver dag at nå er tåle grensen nådd)

 

 

 

 

jeg prøver så godt jeg kan å skyve bort frykten for å få varige plager etter svangerskapet, og tviholder på håpet om at dette går over, for det vil jo uansett bli bedre, om enn ikke smertefri, skal jeg jo ikke være gravid i mer enn en måneds tid mer nå. (holde ut, holde ut)

 

 

Men absolutt, synes det å være gravid, er den største påkjenningen jeg har vert gjennom (og jeg har hatt mye sykdom i mitt liv, og kjent på mye smerte siiden jeg var liten, masse sykehus innleggelser osv-siden noen mente at folk som ikke likte svangerskap, kanskje ikke hadde kjent mye smerte før)

 

grunnen til at det er så tøft, er at det er så innmari langvarig, man kan ha kroniske smerter fra man er knappe 1 mnd på vei, og disse smertene bare øker på og varer i nesten et helt år, og hemmer hele livsførselen slik man er vandt med å leve. Det går ut over familie livet- ikke være med på fritidsaktiviteter med barna, ikke reise på ferier, ikke ha sex, ikke løpe rundt med barna, ikke ta sin del av husarbeid, møter, arbeidslivet, sosiale-være sammen med venner, jeg for min del har ikke kunnet deltatt i et utdrikningslag og bryllup osv osv

 

 

Så det er absolutt litt tabu, føler jeg, å kunne fortelle hvor tøft man faktisk synes det er, å værte gravid. De to første graviditetene mine var svært tøffe påkjenninger psykisk også, husker jeg syntes det var det verste.. og det er jammen rart, at i og med at jeg takler den biten mye bedre denne gangen, takler jeg også smertene og plagene bedre.. men kjenner strikken tøyes ekstremt nå 5 uker før termin. Men dette har jeg vert forberedt på også, denne tiden som gjenstår, er knalltøff.. og jeg bare prøver å fokusere på babyen i magen, kor heldig jeg er som skal få han. Og det hjelper altså, å kjenne på lykken flere ganger om dagen... så innhenter jo fortvilelsen meg flere ganger dagen også nå, men som sagt, det er jo som forventet, så går (foreløpig) ikke av skaftet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(nei, nå må jeg poste innlegget, herregud, jeg kunne skrevet til i morgen tidlig merker jeg.... tankene strømmer på her nå )

 

 

jammen godt gjort hvis noen har lest ALT jeg har skrevet, hehehe:P da har du tolmodighet!

[Summer-girl&Luna-boys]

Hehe. Jeg har god tålmodighet når jeg leser noe som er godt skrevet, ojoj.

 

Det er imponerende at du bevarer humøret ditt med sånne plager. Men siden du har to fra før vet du at resultatet er så verdt det.

 

Jeg håper du kan "nyte" de siste ukene av svangerskapet ditt.

 

Klem:-)

[Anonym bruker]

Siden det er så tabubelagt å si at man misliker å være gravid, er det deilig å kunne si hva man føler her på anonymforum. Som gravid skal man blomstre opp og glede seg over livet man skaper. Og det gjør jeg. Men jammen er det godt å si at man hater bekkenløsningen som gjør at du aldri kommer deg ut, halsbrann som hindrer deg i å sove, tett nese som gjør at du må puste med munnen og dermed er konstant tørr i munnen...osv osv. Deilig å klage:D

Jeg nyter IKKE graviditeten, men jeg gleder meg til å nyte hver eneste time med gutten som snart kommer:)

[Anonym bruker]

Helt enig, det er pyton å være gravid. har to stk.

[Anonym bruker]

Syter man om man sier at man ikke liker å gå gravid?

 

Jeg hadde ikke mye plager i svangerskapet, men er det ikke lov å ikke trives med å være gravid for det?

 

Uansett - ungene mine elsker jeg over alt på jord!

 

 

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

Hei hei Summer-girl&Luna-boys

 

Det skal sies at jeg ikke har topp humør hele veien altså!! men det var veldig tøfft mentalt forige gang (svangerskapsdepresjon) og dermed blir alt veldig mye bedre når jeg slipper den biten iallefall! og da føles livet herlig, selv om det føles håpløst flere ganger dagen...

 

Er så kort tid siden forige gang, så både jeg (og ikke minst mannen!) har forige svangerskap veldig friskt i minne, og vi er begge enige om at denne gangen har vert myyye bedre, pga jeg har vert mere stabil kan du si...

 

 

jeg har lurt på flere ganger om det kan være fordi det er gutt jeg har i magen (har to jenter fra før) sa det til og med før ultralyd, at jeg trodde det var gutt denne gangen, for jeg følte meg ikke like hormonell (les: ustabilt humør, lynne og psyke) som da jeg gikk med jentene...

 

 

 

en sånn type optimisme hadde jeg overhodet IKKE forige gang desverre...

 

 

 

 

Og til anonym 20.55, stakkars deg som har halsbrann og tett nese oppå det hele... det er akkurat det jeg mener med at jeg er "heldig", det finnes såååå mye crap man kan måtte slite med, så jeg er glad jeg "bare" har bekkenløsning..

 

lykke til til alle sammen, vi vet jo selvsagt om premien! men det må være lov å fortelle at livet kan fortone seg rimelig hardt for en gravid, selv om det er fantastisk å skulle få en baby!!! ))

[Anonym bruker]

Det verste jeg vet er når folk som "bare" blir store, legger på seg mye, og har små plager i svangerskapet syter! Nå sier jeg ikke at det er det du HI gjør,siden jeg ikke vet noe om bakgrunnen til at du hater å gå gravid.

 

Jeg var så mye plaget da jeg gikk gravid at jeg ikke vil gjøre det igjen. Til tross for at jeg elsker barn, spesiellt mitt selvfølgelig Jeg ønsker meg flere, men jeg takler ikke å gå gravid en gang til. Utrulig trist. Jeg gikk på sterke medisiner fra uke 6 til jeg fødte i uke 38. Jeg ble operert syv mnd på vei, fikk svangerskapsdiabetes, for lite fostervann, konstant uvi, ble satt igang,måtte ta hastekeisersnitt. Jeg gikk opp nesten 40 kilo. Det er 80% sjangse for at jeg må igjennom det samme h****** dersom jeg blir gravid igjen.

 

Jeg blir kvalm når jeg hører friske gravide klager over litt kvalme og at de er slitne! Mulig jeg er sneversynt men men..

[Anonym bruker]

jeg elsket å kjenne sparkene og å kose med magen, men jeg hatet alle plagene. kvalmen, bekkenløsningen, ødemer, nyreproblemer, igansetting, venting med maserier i det uendelige, hasteKS, blødninger fra helvete, blodoverføring... alt i alt, det som kunne gå galt, gikk galt. Men jeg VIL være gravid igjen, jeg VIL føde;)

 

hehe, blir helt sjuk av å se fødende kvinner, vil så gjerne få til det selv. Andre som føler det slik etter å ha gjennomgått ufrivillig KS?

[Anonym bruker]

Det hørtes veldig tøfft ut anonym 22.52.

 

Men, hver sin virkelighet, det som føles uutholdelig for noen,vil andre kunne si at er en drøm sammenlignet med sine plager/bekymringer og ønske seg i bytte mot sin egen uutholdelige virkelighet