Å gifte seg, hvorfor vil han ikke?

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i 5 år nå vi har en sønn på 2 år. jeg har hintet frem mange ganger om at jeg vil vi skal forlove oss og til og med spurt om det han egentlig vil er at jeg skal fri. det er ikke det jeg vil. jeg vil ha det tradisjonelt. Helst ville jeg vært forlovet før vi fikk nr1 men sånn ble det ikke. Jeg har sagt til meg selv at ok da vil jeg det før vi får nr2. Det er en litt kinkig situasjon hvor han har hatt problemer med en jente han var sammen med i 6 år. de forlovet seg etter 5 år og han ville det ikke og følte seg presset, hun ville også ha barn men han ville ikke alikevell ble han med på å prøve. Han tenkte på å slå opp hele det året og gjorde til slutt det. 3mnd etterpå traff han meg og siden har det vært oss to. Han har ikke ville snakke om det. Jeg synes dette er urettferedig for meg siden han helt sikkert sammenligner oss to og ikke tør ta sjangsen igjen. Men jeg har jo tatt en enorm sjangse med min kropp og sjel med å få et barn med han! han har siden vår sønn var 6mnd sagt at han vil ha en til. i fjor høst ble jeg med på å prøve etter at jeg følte meg følelsesmessig presset til det.

 

Det gikk ikke han sjønte at jeg ikke var klar i det hele tatt og vi ble enig om å prøve høsten 09....Men nå er det snart og jeg er ikke klar! Jeg tør rett og slett ikke og satse enda mere på han når jeg ikke føler at han er like klar som meg på forpliktelser. Nå skal det sies at jeg er 21 og han 27, men jeg føler at det å få barn er i andre rekke etter å forlove seg og gifte seg. Jeg fikk en ring av han på 18 års dagen min, i hvitt gull med diamant på, når jeg fikk den sa han.: dette er ingen forlovelse ring men den betyr at jeg elsker deg. Og nå klarer jeg ikke gå med den lengre har ikke gått med den på 1 år..jeg blir så lei meg hver gang jeg snakker med han om dette eller tenker på det at jeg gråter hva skal jeg gjøre???

 

hilsen fortvilet jente som så gjerne vil ha den hun elsker..

[Gjest]

Det er da en ærlig sak å ikke ville gifte seg. Betyr ring på fingeren og pulekontrakt mer for deg enn at han faktisk lever med deg, har barn med deg osv får du jo velge å leve aleine, da.

[Anonym bruker]

takk for den. Jeg skjønner at du ikke forstår er nok det som er problemet med han og. Men for en jente er det veldig følelsesmessig ting det å gifte seg og for meg i allefall en ting jeg har drømt om siden jeg var liten, en sikkerhet for meg og for barnet( ev barna). og for meg er det største tegnet på at han elsker meg at han tar den risikoen og går for meg i stedet for å holde alle dører åpne. Jeg har tross alt ofret meg for å få et barn som han vill ha og det å gjøre det en gang til uten noen form for løfter om at det er meg han vil ha synes jeg er innmari skremmende! Kansje jeg burde si at jeg vil vente med nr 2. Men det er ikke så enkelt. Var han som ville ha nr 1 og nå er det han som vil ha nr 2 og jeg føler at denne gangen vil jeg være 100% sikker først!

[Anonym bruker]

Jeg for min del er fullstendig uenig med sug lut.

 

De fleste vil gifte seg og ender opp med å gjøre det den dagen de treffer 'den rette'. Så hvis han absolutt ikke vil gifte seg med deg, så ser han vel ikke for seg et liv sammen da. Det er en ærlig sak å ville gifte seg, og han burde hatt en j***g god grunn for å nekte når det var noe jeg ønsket så sterkt... Hvis det å få barn sammen er mye mer bindende enn å gifte seg, hvorfor er da så mange menn livredde for å gifte seg? De ender jo opp med å gifte seg med ei dame de treffer senere en gang likevel (hvertfall veldig ofte).

 

Ut over kommentaren har jeg ikke noen råd til deg, annet enn at hvis du er så usikker på et barn til så ville jeg ikke begynt å prøve på det. Ønsker deg lykke til, håper han tar 'til vettet' snart.

[Gjest]

Alle dører er like åpne eller lukket om man er gift, om det er å bli bedratt eller forlatt du tenker på. Du må jo innse at det å ikke villle gifte seg er like autentisk og sant en del av ham som gifteønsker er av deg. Hvorfor skal han fire på sitt og ikke du?

 

[Anonym bruker]

Å gifte seg er å si til hele verden at vi forplikter oss til å ta vare på hverandre. Man legger gamle forhold bak seg.Man skriver under på at nå er det oss to. Det står i alle offentlige papirer. Klart det er mer forpliktende enn bare å flytte sammen!

På mange måter er det lettere å skille seg også når papirene er i orden. Og det gir ofte kvinnen en sterkere stilling.

Jeg syns ikke du skal få flere barn med han før dere har ordnet opp i dette.

Ekteskapet er en trygg ramme å bli mor i. Ikke gå på akkord med følelsene dine.

[Anonym bruker]

uff godt å høre en kvinnes synspunkt. Er nøyaktig det jeg er så redd for at han ikke føler at jeg er den rette og at jeg da blir sittende med skjegget i postkassa, ung og alene med 2 små barn. Er akkurat det jeg tenker også at de pleier jo å være livredde for å gifte seg men de finner en til slutt som de vil ha. Uff fy f**n gjør så j****g vondt det her! Tenk vis han ikke vil ha meg da at han tenker det samme om meg som om exen!. Nei uff jeg bør vell ikke prøve på en til var det jeg følte selv men er så vanskelig når han ser på meg og er så nydelig og føler jeg vil gjøre alt for ham men er helt sinnsykt redd for å miste han når han har så lyst på en til...uff sitter her og strigriner.....f**n!!

 

Og til sug lut synes du ikke jeg har gjort mye for ham da når jeg gikk med på å få nr 1 når jeg var så ung og egenltlig ikke klar for det??!! jeg flyttet og fra alle vennene mine i byen jeg bodde i og har nå null kontakt med dem for å bo sammen med ham....uff tror jeg må prate med han enda en gang.............

 

Ja håper ha tar til "vettet" snart for jeg føler jeg ikke klarer den her følelsmessige orkanen lenger..er så fryktelig redd og lei meg men er å redd for å prate for tenk om han blir lei av meg og ikke vil ha meg det hadde jeg ikke takla. Har aldri elsket noen før han og gjør så vondt p tenke på å miste ham.........takk for dine synspunkter og sug lut godt å få se en mann sitt perspektiv også.....

 

Hilsen trist jente, som innser at hun må prate med han enda en gang uansett risikoen...

[Summer-girl&Luna-boys]

Hei

 

Jeg har tre barn uten å være gift. Vi har vært samboere i en årrekke. Han vil rett og slett ikke gifte seg. I begynnelsen var dette et forferdelig savn for meg. Jeg følte meg "mindreverdig" i forhold til gifte venninner. Hva gjorde de så mye bedre enn meg som fortjente å være gifte osv? Men etterhvert har jeg lært meg å leve med det. Jeg må bare akseptere at han ikke vil ha papirer og ring på forholdet vårt. Punktum.

 

Men hvis du føler det blir dumt å få nr 2 i den situasjonen dere er i, bør du ikke få det. Du bør forklare han hvorfor, og at det er et savn for deg å ikke bli gift. Forklar at et giftemål hadde gitt familien en trygg og god ramme som du ser at barna deres får vokse opp i.

 

For meg var å barn mye viktigere i livet enn den ringen og det papiret. Derfor har jeg valgt å få tre stykker med han, selv om vi ikke blir gift.

 

Lykke til:-)

[Kjøttpølsa]

Herremin.......er det rart noen mannfolk blir gråhåra før 30?

[Anonym bruker]

Takk anonym 1359. Er nøyaktig det jeg føler for ekteskapet og det det betyr for meg. Derfor jeg så gjerne ville ha det i orden før vi fikk nr1. Uansett om jeg verker etter en baby nr 2 innser jeg at det ikke er lurt sånn som ståa er nå. jeg får rett og slett sette meg ned å ta en orntli prat med han har gjort det mange ganger før men tror jeg må gjøre det igjen. Vi får heller vente med nr 2 selv om vi begge har veldig lyst. Som du sier jeg kan ikke gå på akkord med følelsene mine, ikke en gang til da tror jeg jeg vil bli en veldlig misfornøyd ung jente til slutt.

[Anonym bruker]

Hei summer! Så utrolig tøff du er! kansje det er det jeg må gjøre og bare godta det. Jeg må spørre han om det er det han egentlig mener at han ikke vil ha ring og papirer på oss og at han ikke virkelig vil det. Fordi det han hele tiden har sagt er at han ikke vil det ennå men når vi får mer penger har gått lengre tid osv. og jeg tror dette kansje kan være fordi han ikke tør å si at han mener det som din mann mener. Det hadde vært bedre for meg å få et orntli nei en et ja når vi får penger nok osv osv. Og det med nr 2 nei jeg ser den jeg kan ikke det, men er da så redd for at han skal føle seg presset til å ville ha meg vis han ikke vil! uff. vill ikke at han skal ville ha meg på feil grunnlag heller. Tror for meg akkurat nå er det å bli gift og forlovet med ham viktigere enn flere barn akkurat nå.

[Gjest]

Helt ærlig, så synes jeg du er litt dramaqueen nå. Snakk med ham om hva du tenker og føler, fortell ham hvordan du vil ha det, men unngå å tolke så mye. Og ikke mas! Si hva du vil, hvilke prioriteringer du har, og så får han forholde seg til det.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Nei det er ikke rart. Jeg synes det er helt grusomt å måtte prate så mye om han om det for jeg ser han helst ikke vil prate om det. Jeg er og har aldri vært en sånn jente før jeg traff ham. Jeg elsker ham av hele mitt hjerte det er det som er problemet. men jeg har sett så mange bli knust feks min mor som var sammen med en mann fikk 2 barn utenom meg og de var vell sammen i 10 år tror jeg og hun drømte hver dag om at de skulle bli forlovet og gift. de ble vell forlovet til slutt men gift ble de aldri. Mamma angrer bittert på det forholdet og er nå med en annen en de er begge oppi 40 åra og er forlovet men mamma sier hun ikke kommer til å gifte seg nå. Hun har insett at den gleden og tryggheten aldri kom til henne. jeg og mine søster har hørt hele oppveksten at vi ikke skal tåle det fra noen mann og ikke få barn med han før vi er sikker på at han vil ha oss. det er det som sitter så hardt i og jeg vill ikke bli gammel og ulykkelig som mamma. men nå er jeg på vei til å bli ung og ulykkelig og det er heller ikke noe bedre.........nei jeg må snakke meg ham bra jeg får mange synspunkter her jeg kan ta med i samtalen vår.

[Anonym bruker]

takk jeg trenger å høre det. Jeg vet jeg er dramaqueen. Har alltid vært det men spesielt i det forholdet her hvor det er så mye følelser involvert fra min side og jeg tror fra hans og.Og ja du har rett jeg tolker for mye jeg prøver å ikke gjøre det men det er en så stor del av min personlighet at jeg ikke klarer å la være. Det må jeg passe på i kveld og ikke være for drama og ikke tolke for mye. >Jeg skal fortelle ham hva jeg tenker og føler om saken og hvordan jeg vil ha det. Ja det må jeg.

Takk skal du ha, du minner meg om en lærer jeg hadde på barneskolen. holdkjeftenpådeg ! det pleide hun å si til meg hele tiden...

[Gjest]

Og en ting til, folk er ansvarlig for sine egne valg. Det er ikke fair av deg å si at han skylder deg en p.g.a barnet. Ville du ikke ha barn ennå, skulle du ventet!

[Anonym bruker]

Jeg ville egentlig ikke gifte meg, men det var viktig for mannen min, så da gjorde vi det likevel. Hadde ikke bryllup, fordi jeg ikke kan fordra det, så vi kom til et kompromiss og giftet oss i Las Vegas. Selv om man ikke bør presses til giftermål, så var det ikke så stort offer for meg ettersom det var viktig for mannen jeg elsker.

[Gjest]

He he, jeg er lærer jeg også, men pleier ikke bruke det uttrykket overfor elever....

[Summer-girl&Luna-boys]

Ja, min samboer var ærlig fra dag en, om at han ikke ville gifte seg, never. Så jeg visste utmerket godt hva jeg gikk til. På det tidspunktet var det ikke så lett siden jeg var hodestups forelsket. Jeg gikk noen runder med meg selv, og fant ut at ring og papir kanskje ikke var så viktig likevel. Siden han har vært så ærlig hele tiden, blir det også dumt av meg å mase. Han vet likevel så utmerket godt hva jeg egentlig ønsker.

 

Men jeg synes vi har det ok som ugifte også. Tar ikke hverandre så for gitt som gifte kanskje gjør. Men samtidig har det vært svært viktig for meg hele veien å være så selvstendig som mulig f.eks når det gjelder økonomi osv.

 

Er det viktig for deg å være gift, eller føler du at du må bli gift for å leve opp til "moren din sin drøm"? Kjenn litt på hva som er viktig for DEG:-)

[Kjøttpølsa]

Helt ærlig, så hadde jeg fått ståpels av å stå ved siden av deg.

 

"men jeg har sett så mange bli knust feks min mor som var sammen med en mann fikk 2 barn utenom meg og de var vell sammen i 10 år tror jeg og hun drømte hver dag om at de skulle bli forlovet og gift. de ble vell forlovet til slutt men gift ble de aldri. Mamma angrer bittert på det forholdet "

Angrer? Tror du bruddet hadde vært mindre virkelighet med en giftering på fingeren?

 

Du må innfinne deg med at ringen ikke endrer brudd mellom mennesker, det er slikt press og hysteri du holder på med som er faktumet til slike ting, iallefall når du allerede vet han er dritt lei pratet ditt.

 

"Hun har insett at den gleden og tryggheten aldri kom til henne"

Dæven..............klasker meg i panna. KAN man virkelig ikke være lykkelig uten denne forbannelsen av en giftering?

 

GIFTERING er en falsk trygghet, man skaper trygghet i hverandre og har man ikke det så burde man iallefall ikke gifte seg.

 

Lille venn...husk at du selv skaper mye av din egen ulykke, vift bort de tankene og se fremover. Se lyst på det at du har en familie og gjør ditt for å holde dere sammen, ikke la en giftering ta fra deg muligheten til å føle deg trygg og lykkelig.

 

Jeg mener virkelig, du burde snu tankegangen din.

[Anonym bruker]

hehe ja men som nicket ditt sier har du vell lyst til det noen ganger... bra du ikke sier det da!

[Anonym bruker]

jeg vet det det er ikke fair, og jeg er veldig glad for at vi har han nå. Jeg var så ung da og visste ikke hva jeg gikk til men som du sier jeg er ansvarlig for mine egne valg og det er ikke fair. Den eneste å skylde på der er meg selv. Du har så rett så rett. Jeg har skrevet et langt brev til han med alt jeg har fått ut av denne diskusjonen. Jeg skal gi han en øl eller vin alt etter som hva han vil i kveld og lese det for han og ta en orntlig prat og fortelle ham at jeg elsker ham uansett hva han vil og at jeg skal klare å leve med det sammen med ham vis han ikke vil ha meg også, i forhold til å gifte seg. Jeg vet han vil ha meg og elsker meg men tror han er redd for å giftes. Jeg trenger bare et orntlig nei eller ja på om han vil gifte seg med meg. oi dette hørtes nesten ut som et frieri! Jeg må passe meg så jeg ikke sier det på denne måten...

[Anonym bruker]

oi det var stort av deg! Tror nok ikke det ville vært så stort offer for han heller sånn sett men jeg vil heller at han skal ville ha meg 100% med et orntli bryllup og virkelig ville det enn å tvinge han til det hvis han ikke vil. vill han ikke så vill han ikke og da må jeg lære meg og godta det når jeg skal leve med han. det må jeg si til han i kveld.

[Miss Misantrop]

Han vil ha et barn til og det vil ikke du før du er gift. Ser ut til at du har det sterkeste kortet. Hold på ditt. For meg betyr ekteskap mye.

[Anonym bruker]

Jeg synes også du er en dramaqueen!

 

Du har allerede fått ett barn med denne mannen, og tviler på forholdet pga at han kanskje ikke vil gifte seg?

Det høres nesten ut som at dere fikk barn bare "på gøy", og at dere tok det valget like lett som når jeg velger lørdagsfilm...

 

Hvis du er like mye drama og "jente" som jeg tolker ut av innlegget ditt, så tror jeg dessverre du vil ende ut som nyskilt allerede i nygift-perioden pga at du presser frem forlovelse og ekteskap. Hva høres best ut av "skilt alenemamma", eller bare "alenemamma"?

Jeg vet at jeg hadde foretrukket en som ikke hadde vært gift før....

 

Jeg forstår godt at menn får angst av kvinner som deg! (Jeg får angst av menn som er slik, og hadde nok tvilt på et forhold hvor jeg følte meg presset til å inngå ekteskap!)

 

Jeg tror ikke barn nr 2 er noen god ide på dette tidspunkt... Du tviler på forholdet, og det virker som du bare vil ha barn for å tilfredstille han.

 

Men for all del....dere bør nok prate ut, og finne ut om dere er 100% sikre på hverandre.

 

Ønsker dere lykke til....

(ikke meningen å være krass, selv om det lett kan tolkes slik...)

[septemberpiken]

Sorry, men jeg synes også du er en dramaqueen. Man kan fint forplikte seg til hverandre uten ring på fingeren... for meg er det å få barn sammen en mye mer forpliktende handling, faktisk, for det er ikke vanskelig å gå fra hverandre om man er gift heller, mens et barn binder en sammen for alltid. Nå hører det med til historien at verken jeg eller sambo ønsker å gifte oss, men det er faktisk et helt greit valg å ta. Problemet deres er selvfølgelig at dere ser forskjellig på denne saken, så du får heller tenke over hvor viktig det er for deg, og ta opp saken med ham... men ikke legg mer i det enn det nødvendigvis betyr! Kanskje han bare ikke har lyst til å gifte seg, og ferdig med det?!

 

Jenter som tolker så mye inn i ting som det du gjør i innleggene dine her gjør for øvrig bare saken verre. Pass på å ikke ødelegge forholdet ditt på grunn av dette, eller er det å bli gift så viktig for deg at du velger å risikere det du har?