Er ALLE klare for fødsel og for å få et lite nurk? :)

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg har litt panikk om dagen... gruer meg sykt til fødselen.. og ikke minst er jeg spent på mammarollen. Har jo ønsket meg dette så lenge jeg bare kan huske, men panikken tar meg snart! Vet ikke hva jeg har panikk for, kanskje for å ikke "klare" det??

 

Men er alle her inne KLARE for det som venter oss?

[ellen11]

Klar blir vi vel aldri ;o)

Men jeg gleder meg til å bli ferdig.... lei stor mage uke 38,

Vi klarer både fødselen og mammarollen. Husk å lytt til familie og venner, så tar du kun i bruk det som høres fornuftig ut for deg. Da går det som regel bra

[Anonym bruker]

Viktig er også og høre på jordmor under fødselen.. Hun vet best..

[Lillemus&mamma'n]

Blir man noen gang klar for det livet slenger til oss? Alle nye situasjoner er litt skumle i begynnelsen, men jeg tror at så lenge man ikke forventer for mye av seg selv, så går det meste greit : ) Ikke tro at du skal gjøre alt perfekt fra dag én, ikke tenk at du skal være supermor, superhusmor, superkjæreste og supervertinne, så tipper jeg det går bra. Prøv å ta livet med ro er mitt motto i tiden fremover ; )

[tre håpefulle]

Jeg er klar som et egg.... Gleder meg voldsomt til desse masete kynnerenne jeg har hatt i så mange uker nå skal bli regelmessige og mer smertefulle..

 

Jeg gruer meg ikke til fødselen, fikk en sønn for to år siden, ble da satt i gang med drypp i uke 34.. Var litt heftigt en periode på siste åpningsriene, med nesten ingen pauser mellom, men jeg taklet det fint.. Når en får begynne å presse så er det verste gjort, synes jeg.. Vet at enkelte gruer seg mest til hodet skal ut, men jeg synes at siste åpningsriene var værst, når jeg hadde pustet meg igjennom de og fikk begynne å trykke så var det mye bedre.. En fikk jobbe i lag med kroppen å ikke bare puste seg igjennom det..

 

Er enig med anonym her oppe at en må høre på hva jordmoren sier.. Hun prøvde å stoppe meg fra å presse (mest sannsynlig for at jeg ikke skulle rivne) Men jeg var så inni meg selv, jeg hørte ikke hva noen sa.. Jeg trykte som en galning, og syntes at jeg var kjempeflink!!! hehe... Hun måtte røske borti meg, for å få kontakt.. Etter dette fokuserte jeg bevist på alt det jordmoren sa.. "press, press, stopp litt, stopp litt, press igjen, alt du orker...etc...." Så det anbefaler jeg alle å gjøre.. Fokuser på jordmoren, stol 100% på at hun vet hva hun gjør, for det gjør hun.. Blir en redd og stritter i mot, så blir alt så mye verre.. Stol på jordmoren og stol på kroppen din.. Dette klarer du...

[Gjest]

Jeg er VELDIG klar!!

Var på forundersøkelse på sykehuset i går, pga keisersnitt.

Til mandag skjer det... og jeg super gleder meg til å bli ferdig!

Min første sønn kom 16 dager før termin, og nå er det bare 15 dager til ul-termin, så bebisen min kan komme når som helst- men hadde jo værtt kjekt om ho venter til mandag.

 

Men er veldig klar!!!

 

[Frk. Sol]

Jeg er steinklar til fødsel og mamma rollen, men har ikke begynt å klargjøre ting i heimen ennå. Har 4 uker igjen til termin, og har bare funnet fram noen klær fra forrige baby.

Begynner å bli litt stressa, samtidig som det ordner seg. Bare å slappe av:D

[vibi1]

Jeg har det nok som deg som krev innlegget. ALLE spør om jeg ikke er fryktelig lei, men jeg synes tiden har gått utrolig raskt. jeg har jobbet noe helt vanvittig mye de siste månedene, og selv om jeg offisielt er i permisjon må ta meg av administrative oppgaver da jeg eier et firma. Av og til tar panikken meg for at jeg skal føde før tiden og ikke få tid til å slappe litt av først.

Jeg er nok ikke så redd for selve fødsel, men lurer ofte på om jeg "klarer" å være en flink mor. Tenker på at fra den ene dagen til den andre skal jeg gå fra et travelt egoistisk liv, til et liv med et lite barn som er helt avhengig av meg.

Samtidig gleder jeg meg jo veldig også...men nå som det nærmer seg er det unektelig skummelt...