Kan man snakke om dette?

[Anonym bruker]

Hvis en familie har god råd, kan de da fortelle om feriene sine, den nye bilen eller tilsvarende til venner som har dårlig råd?

 

Hvis en dame har en oppoffrende mann, kan hun da fortelle om hva han gjør til venninner som er alenemødre eller som lever som alenemødre i parforhold?

 

Hvis en familie har barn som er snille, greie og flinke, kan de da fortelle om dette til familier som har barn som trasser og/eller henger etter?

 

Hva er god takt og tone? Hva er upassende? Er det enkelte ting man ikke kan snakke med venner om hvis de ikke har det slik? Hvor går grensen mellom en vanlig samtale og en samtale som blir oppfattet som skryt/rakking ned på?

[Anonym bruker]

Vet ikke med andre, men jeg er da fullstendig klar over at ikke alle har det som oss:)

 

Og jeg havner da på den siden med alenemor, dårlig råd, barn med mange vansker, uinteressert far osv;)

 

Det er heller formuleringene det kommer an på, alt etter hvem en snakker med:) Noen kan en snakke om det meste med, og si akkurat det en vil/ønsker/kan, mens andre bør en kanskje være litt mer forsiktig med. Men jeg vet ikke:) Jeg tar meg ikke nær av hva andre gjør og har, for sånn er det bare det er. At jeg skulle bli misunnelig, gjør jo ikke at de får mindre eller at jeg får mer;)

[Anonym bruker]

Vanskelig å si. Selv opplever jeg ofte at folk tror/antar at jeg er "supermom" av diverse årsaker(spør meg ikke hvorfor, hehe!) - da prøver jeg ofte å dysse det ned med at jeg er heldig som har så enkle barn osv. Men jeg kan også skryte av mannen min og barna mine om det passer sånn, men trenger jo ikke skryte sammenhengende i 15 minutter liksom. Men må innrømme at jeg sliter litt med å ta meg sammen ang. ei venninne som STADIG klager over dårlig råd - selv om de "burde" klare seg bedre enn oss - og vi klarer oss helt fint.

[Anonym bruker]

Det beste er jo å bli kjent med vennene sine såpass at man vet hva de reagerer på. Noen er mindre misunnelige enn andre og da kan man snakke om alt, mens andre reagerer bare på det minste.

 

Så kommer det også an på situasjonen. Kan jo ha dårlig råd fordi en av foreldrene velger å være hjemmeværende, og da har man valgt det selv og må tåle å høre andre med bedre råd som drar på ferie.

 

I en vanlig samtale slipper begge til.