Flerkoneri er jo avskyelig, men ...

[Anonym bruker]

er nå egentlig seriemonogamiet så mye bedre, sett fra barnas ståsted? Å skulle vokse opp med to hjem, pendle, forholde seg til nye partnere og deres barn? Lure på om foreldrene elsker en like høyt som de barna de har med sine nye partnere? Et slikt praktisk og følelsesmessig kaos er det vel ingen som ønsker for sine barn, men for så altfor mange er det jo en realitet. Samtidig setter vi oss på vår høye, vestlige hest og fordømmer i klare ordelag de som lever i polygamiske forhold. Hvor er logikken? Er det bare det at vi er tilvendt til situasjonen og dermed tenker at det ene er mer naturlig enn det andre?

[Anonym bruker]

De fleste barn klarer å ha et naturlig forhold til det å ha to hjem og to steforeldre. Det er når mamma og pappa fortsetter å gå inn og ut av stadig nye forhold, slik at barnets stabilitet i forhold til sine omsorgspersoner og andre som skal stå i en nær relasjon til barnet, at det er snakk om at barnet vil bli skadelidende.

 

Da er det gjerne bedre for barnet å forholde seg til at pappa har flere koner, og en av dem er mamma. Sett at det skjer i en kultur hvor dette er vanlig.