Milla Vanilla Skrevet 27. april 2009 #1 Skrevet 27. april 2009 Skriver her selv om dette innlegget sikkert passer best under parforhold debatten. Er mer aktivitet her. Jeg og min samboer flyttet sammen for et halvt år siden. Det har vært endel opp og ned siden vi bodde så langt fra hverandre, og vi aldri fikk mulighet til å oppleve hverdagen sammen. Etter en vanskelig start har det gått veldig bra (trodde jeg). Både jeg og han har barn fra før, og det går veldig bra med meg og hannes barn, men han sliter mer med mitt barn som bor fast hos oss hele tiden. Innimellom slår hun seg "vrang" og da ser jeg på han at han blir irritert. De siste to ukene har han ikke pratet til henne engang, annet enn når hun prater til han da svarer han selvfølgelig. Hele helgen har jeg merket at han har vært mutt og lite pratsom, trukket seg unna og ikke pratet med meg. Han sier heller ikke lenger til meg at han er glad i meg, kommer ikke lenger å gir meg klem ol. I går kveld ba jeg om en prat, og etter en lang prat, sier han irritert..."jeg må bare ha luft, vet ikke lenger hva jeg vil". Så idag pakket han omtrent alle klærne sine og dro på hytta. Vet ikke når han kommer tilbake eller om han kommer tilbake. Han sier at årsaken til alt er at han har sett noen episoder fra meg som har fått ham til å tenke og undres på hva som er best. Det han sikter til er det som skjedde i påsken. Da var både mine og hannes barn her, og han sa til meg at han tok ungene med på hytta i morgen. Ikke noe om at vi kunne dra sammen. Jeg ble selvfølgelig sur pga dette og sa at det kanskje hadde vært koselig å gjort noe sammen. Vi kunne jo bare komme om vi ville. Ingen spørsmål om vi skulle gjøre noe sammen eller bli enige om hva. Han skulle bestemme, så kunne vi komme etter. Dette medførte ganske mye sure miner fra min side, og har forsøkt å få han til å forstå hvorfor jeg ble sint, men det virker ikke som han forstår. Vi gjør aldri noe sammen. De helgene han har fri skal han på hytta og da må jeg være med om jeg vil vi skal være sammen. Er lei av å ha det så ustabilt som nå. Er veldig glad i han og klarer ikke å kutte han ut. Det hører med til historien at jeg har flyttet til hannes by og her kjenner jeg ingen andre enn han og hans familie. Derfor vet han nøyaktig hvor han har meg. Så her sitter jeg, vet ikke om han noengang kommer tilbake. Med en datter som så at han tok klærne med seg og dro, kjenner ingen og føler meg veldig alene. Skal være sterk og ikke ringe eller sende melding til han. Er bare sint på han. Barnslig måte å oppføre seg på. Vi er begge over tretti så burde jo klare å oppføre oss. Fint med noen kommentarer.... for nå vet jeg ikke hva jeg gjør og ikke gjør fremover.
Miniogmy Skrevet 27. april 2009 #2 Skrevet 27. april 2009 har du noen du kan dra til på hjemstedet ditt da?? hvorfor må du sitte hjemme og blomstre?
Milla Vanilla Skrevet 27. april 2009 Forfatter #3 Skrevet 27. april 2009 Fordi mitt hjemsted er 120 mil unna så det er ikke bare å dra. I tillegg har jeg en jobb jeg må på. Men kollegane mine er så mye eldre enn meg, så de er bare kollegaer og kommer aldri til å kunne bli noe annet.
Miniogmy Skrevet 27. april 2009 #4 Skrevet 27. april 2009 hmmm.. du har ikke mulighet for fri heller? prøv å nyte "fridagene" dine, og tenk etter hvorfor du må være sammen med nettopp han.. og hvorfor du ikke vil være sammen med noen annen.. og for å forberede deg på et evt brudd, så kan du jo se på jobbmuligheter og leiligheter der du bodde før?
Gjest Skrevet 27. april 2009 #5 Skrevet 27. april 2009 Ville ha tenkt på datteren din. Høres jo ikke ut som det er kjekt for henne å bli gjort til syndebukk av en voksen man da! Tror hun har det værst, så fokuser på henne, for hun vil alltid stille opp for deg, om du gir henne en god barndom. Masse lykke til.
Milla Vanilla Skrevet 27. april 2009 Forfatter #6 Skrevet 27. april 2009 Vanskelig med fri på så kort varsel. Skjønner hva du sier om hvorfor jeg må være sammen med akkurat han....men det er jo vanskelig når man er glad i noen. Er derfor jeg skrev innlegg her...kanskje jeg klarer å se ting klarere. Kanskje få noen aha opplevelser. Men kjenner på meg nå at jeg bare er sint på han, men så er det vanskelig når jeg sitter alene om kvelden...da får jeg heller legge meg tidlig og jobbe hjemmefra for å få tankene vekk.
Miniogmy Skrevet 1. mai 2009 #8 Skrevet 1. mai 2009 spør du meg, så har dette forholdet lite igjen å tære på.. jeg mener.. datteren din har det ikke god oppi dette, du har det ikke godt oppi dette og han har det heller ikke godt... han er vel ikke en slem mann, men han har vel gått litt lei ? og da er det lett og la ting gå for lut og kaldt vann.. skjønner det du mener om å være glad i, men tror du bør sette deg ned og tenke på om dette er det du virkelig vil.. ville du anbefal din bestevenninne eller datter om å gjøre det du gjør nå? om du setter deg ned og ser ting på litt avstand? åssen har det hele gått?
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 1. mai 2009 #9 Skrevet 1. mai 2009 forbausende hvor egoistiske enkelte er altså. han har ikke snakket til datteren din på 2 uker og du reagerte først nå? er du mer glad i han enn i datteren din kanskje?
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 1. mai 2009 #10 Skrevet 1. mai 2009 du kan ikke være sammen med en mann som ikke behandler barnet ditt bra.
Pittamitta Skrevet 1. mai 2009 #11 Skrevet 1. mai 2009 Du får nok ikke svaret du "vil" ha,men det kommer jo frem egentlig selv hva som er best for alle parter å gjøre. Du sier jo selv at denne mannen din ikke har snakket til din datter på 2 uker??.Da er vel saken ganske avgjort,FLYTT !! samme om dere vil ha et forhold,så kan dere ikke bo sammen.da bør dere heller være sammen når evt du har frihelger? avlsting eller om kveldene når barnet ditt sover. å være en voksen mann og oppføre seg slik,kan man ikke akseptere.Det er jo rett og slett psykisk trakkasering av datteren di,Hvor gammel er hun ? Dette blir litt pes,men du MÅ handle for datteren din sin skyld.Du er jo fullstendig klar over oppførselen hams.Og man trenger vel ikke be deg om å velge ditt EGET barn eller en FJOTT av en mann?? Beklager at dette blir litt "kraftig kost". Nå når han har "flyttet" ut,så hadde jeg jaggu meg pakket resten av klærne hans,satt utenfor døren og skiftet lås.Når han tar kontakt,så er det å avtale å hente felles møbler osv og andre ting. DU blir jo også fullstendig manipulert!! Det kommer jo også ganske godt frem i innlegget ditt.NEI ikke la noe sånnt ødelegge barndommen til dateren din og ikke ditt forhold/liv heller!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå