Jeg er så skuffet over veninnene mine..

[Lilli med småtrolla]

Jeg er den første i jentegjengen som venter barn. Ut i fra dette forventer jeg på ingen måte at min veninner skal være like opptatt av sparking, babyprodukter, strekkmerker, ultralyd og fødsel som meg. Og jeg prøver å ikke prate for mye om graviditeten med vennegjengen, siden dette ikke er like intresant for dem som det er for meg.

 

Likevel er jeg så skuffet over noen av veninnene mine. Etter jeg fortalte dem at vi ventet barn, så har de aldri nevnt det igjen.. Og det er 4 mnd siden jeg fortalte dem det. Ingen spør hvordan det går med babyen i magen, ingen spør hvordan det går med meg, eller hva som er planene våre fremover.. Da jeg hadde vert på UL og funnet ut det var jente var det ingen som virket glad på våre vegne, og ingen som så ut til å bry seg. Det eneste de snakker om er helgefyll, sladder og mer helgefyll..

Ikke er det noen som inviterer meg med på jentefestene heller lengre.. Bare fordi jeg ikke drikker. Men jeg kan da fint gå på fest uten å drikke?!

Vi har vel sikkert bare vokst fra hverandre, og fått forskjellige verdier i livet. Men jeg tenker at de kunne i det minste late som de var litt glad på våre vegne? For høfflighetens skyld...

 

Noen andre som har det på samme måte?

[*1+1=2 små*]

ja uff du er ikke alene, det er nå du får vite hvem som VIRKELIG er dine venner.

 

Jeg er gravid for 2. gang og nå bryr folk seg enda mindre, altså de som holdt til meg første gangen holder også til meg nå.

 

Prøv å ikke bry deg, send melding en helg og si at du vil finne på noe! Hvis noen ikke gidder, så hadde jeg prøvd åf inne meg nye venner!

[håpogtro]

Hei, jeg er nok mye eldre enn deg så har det ikke på samme måte.

Men skjønner at du er skuffet. Selv om de ikke er i samme situasjon eller er så interessert i baby osv burde de jo vært litt interessert i hvordan det gikk med deg og i det minste spurt litt for høflighets skyld.

 

Virker som vennene dine er litt umodne og at dere kanskje har vokst fra hverandre som du selv sier.

[Juni prinsesse]

Jeg er ganske mye eldre enn deg, og kommet ganske så mye lengre, men dessverre kan jeg ikke si at det blir noe bedre.

 

I mitt tilfelle har vi gjettet på at det skyldes litt sjalusi - da jeg har en del single venninner rundt 35, og tror kanskje den biologiske klokken går en smule fort.

 

Noen ganger skyldes det dessverre også ren egoisme. Det er flere og flere i dag, dessverre som er så opptatt av sin egen situasjon at det er vanskelig å ærlig engasjere seg i andre.

 

Da jeg ble gravid ble jeg også satt litt på sidelinjen, og som du sier så gikk det mye i festing og slikt i samtalene. Men så i et svakt øyeblikk under en fest som jeg var på uten å drikke, så kom det frem fra den ene etter den andre at: jeg skulle mye heller vært i din situasjon...

 

I så ung alder, så kan det være at de rett og slett ikke er kommet lenger, enn at festing er den største verdien ved livet. Men det kan også være en del misunnelse. At noen av dem egentlig ønsker å slå seg litt til ro, men ikke finner noen å slå seg til ro med. Eller at de utsettes for press av de andre.

 

Å springe på byen er ganske hvileløst, og det er jo for det meste en søken etter neste stadie i livet. I hvert fall er det slik i flere stadier av livet. Jeg er også glad i en god fest, men det blir på en helt annen måte nå enn tidligere.

 

Noen av venninnene dine vil du nok helt sikkert miste kontakten med, da deres verdier og livsstil ikke vil være forenlig med ditt, og når man må kjempe for å opprettholde vennskapet, så sklir det ofte sakte, men sikkert over.

 

Men hvis jeg var deg, så ville jeg invitert de du virkelig ønsker å ha kontakt med hjem på tomannshånd - over en kopp te eller noe slikt, og virkelig pratet med dem. Da vil du få vite litt mer om hva de egentlig tenker.

 

Noen av dem vil nok ikke være interessert i graviditeten din i det hele tatt, men du får da velge om du vil ha dem som venninner som du vil dele andre ting med, eller om det ikke er interessant i det hele tatt.

 

Du vil jo underveis nå også treffe andre som er i samme situasjon som deg, og som det kan være mer interessant å ha kontakt med fremover. Og slik er det jo her i livet - noen kommer og noen går. Husk å melde deg på fødselsforberedende kurs, slik at du så tidlig som mulig engasjerer deg i et nytt kontaktnett.

 

Jeg skjønner at det er sårt, og jeg håper virkelig at du får deg noen positive overraskelser underveis )

[Lilli med småtrolla]

Tusen takk for forståelsen!

Utrolig godt å vite at jeg ikke er helt på jordet =)

Dett var virkelig hjelpende ord

Hilsen HI (med nytt nick)

[16.10.07&13.10.09:)]

Hei, jeg er også helt sikkert en del år eldre enn deg.. jeg tror ikke du skal avskrive venninnene dine helt. Jeg tror rett og slett at folk som ikke selv ønsker seg barn nå eller har begynt å tenke på det, ikke helt forstår hva det dreier seg om. De vet ingentin om å gå gravid, og tenker dermed heller ikke på hva de skal spørre deg om. Den dagen en av de er gravid kommer de til å renne deg ned med spørsmål siden du da er den erfarne som har vært gjennom det. Da vil interessen også komme. Det kommer litt med alderen for de fleste, og de som er festuser til de er 35 er en helt egen klasse!

 

Lykke til videre, og kanskje du kan finne noen andre i nærheten som er gravid som du kan snakke om babyting med? Når babyen er komt ut finner du iallefall garantert noen nye venner med samme interesser som alle nybakte mødre har!

[16.10.07&13.10.09:)]

Jeg måtte rett inn og sjekke alderen din, og jeg er 9 år eldre enn deg. Når jeg var 20 tenkte jeg ikke på babyer eller noe særlig annet enn festing og sånt jeg heller! jeg visste vel knapt at man gikk gravid i 9 måneder, så som sagt, ikke avskriv venninnene dine helt enda!

Men når jeg fikk min første som 27åring fikk jeg en veldig god venninne som var 20, merket ikke aldersforskjell fordi vi hadde en stor felles interesse, nemlig babyene våre!

[EnJente_m_2Jenter]

Jeg ble gravid da jeg var 22 første gang, og mistet nesten alle venninnene mine Flotte blondiner som gikk på byen hver helg. Pene jenter som likte flørtelivet, passet overhodet ikke inn at jeg skulle få barn. Jeg ble raskt avskrevet og noen av de har jeg faktisk 0 kontakt med den dag i dag. Derimot så ble 3-4 venninner "igjen" med meg, og de har jeg den dag i dag og de er alle til å samle på

[Gjest Nordavind fra sør]

Huff...ja det er trist å ha det slik...Jeg har hatt det slik i alle mine 3 svangerskap. Men her gjelder det øvrige familie også...Hadde vært litt koselig om noen hadde brydd seg litt..Men, men

[Ruska67]

Jeg er 42 og venter nr. 4, og jeg var 27 da jeg fikk min første. De tre første graviditetene hadde jeg sammen med gode venniner: "Alle" fikk barn samtidig, og det var veldig hyggelig. Vi har fulgt hverandre gjennom graviditeter, spebarnsfaser, småbarn, nye søsken, barnehagebarn, skolestart - og nå tenåringer! Det har vært en utrolig ressurs å ha gode venninner i samme situasjon. Nå er det ikke så mange som er der jeg er, men jeg satser på å treffe nye mammaer som familien og jeg kan ha kontakt med fremover - i tillegg til de gamle.

For din del synes jeg ikke du skal avskrive venninnne dine. La dem feste og "vokse seg eldre". Du er bare 20 år og må nesten regne med at de fleste rundt deg ikke klarer å sette seg inn i din situasjon - dessverre. La de være i din nære krets uten å kreve mer av dem enn de kan gi deg og dine nå, og jobb heller med å bli kjent med andre i samme situasjon som deg selv. Da vil du sitte igjen med ennå flere venner i ulike faser av livet enn du har nå. Bruk ulike venner til å fylle ulike sider av livet ditt! Alle vil være en ressurs på sin måte, og kanskje vil du få følge av noen av venninnene dine ved senere graviditeter?

Lykke til videre!