Noen med 5 år mellom søsken?

[Anonym bruker]

det blir det mellom gutten min og den i magen.

Storebror er en aktiv krabat som krever litt (for å si det sånn.. jobber med endel ting hjemme og i b.hagen). En meget bestemt mann som ikke gir seg så lett, men med mye omsorg og kjærlighet:-)

Er spent på hvordan det blir når babyen virkelig er her..

 

noen som vil del sin erfaring?

[Anonym bruker]

Det er 6 år mellom meg og min yngre søster. Vi har et svært godt, og tett forhold. Da jeg endelig fikk søsken, var hun så utrolig etterlengtet, så jeg tror jeg var en god storesøster, hehe.

 

Det er også 5 år mellom fetteren min og kusinen min (han først). De har også et svært tett forhold, både nå som voksne, og ikke minst under oppveksten.

 

Min samboers kamerat har en 7 år yngre søster som han har et veldig godt og tett forhold med. De reiser ofte på konserter osv i lag og er generelt mye sammen.

 

Selv har jeg tre tette. Mellomste er under oppfølging fra kommunen i bhg. Men i forhold til babyen går det helt greit. Jeg må bare passe på at mellombror får sin dose oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

Takk for svar:-)

[Gjest]

Er litt over 4,5 år mellom nr 1 og nr 3 her. Blir sikkert ikke helt det samme siden vi har en i mellom, men jeg synes i hvertfall det går veldig greit mellom de to. De er for langt fra hverandre i alder til å like de samme lekene (stort sett), og eldstemann er gjevnt over veldig snill med og påpasselig ovenfor minstemann. Er utrolig sjeldent noe krangel eller bråk mellom de to, men så leker de heller ikke noe særlig sammen pga den store aldersforskjellen, mer at eldstemann leker litt med minstemann når han gidder, og ellers styrer for seg selv eller med andre broren. Tror det vil gå veldig greit jeg, han vokser nok på det vil jeg tro, og vil få en fin trening i å være tålmodig :-)

[Anonym bruker]

Kan snakke ut ifra min erfaring som storesøster for en 5 år yngre søster.

Det var MYE krangling. Jeg var for ung til å beundre henne som lillesøster og for gammel til at jeg hadde noe til felles med henne. Jeg "hatet" henne fordi hun bare var en pest og plage, og når vi hadde ferie på landet, så var det ikke akkurat spennende å finne på noe med henne. Jeg var for gammel til å gjøre ting hun synes var gøy, og hun var for ung til å forstå aktiviteter jeg likte å gjøre.

MEn nå idag er det jo bare koselig:) nå merker vi ikke aldersforskjellen.

 

FOreldrene våre var veldig påpasselig med å ikke dulle for mye med henne, så jeg opplevde ikke at jeg var sjalu på henne.

 

MEn det går nok bra. Alle søsken krangler uansett, men hos oss var det kanskje i det ekstreme laget.

[Anonym bruker]

Det blir 4 1/2 år mellom min lille gullegutt og jenta i magen ;o) Helt perfekt spør du meg! Kan jo ikke si noe om hvordan det går enda, men er veldig optimistisk!

Min bror har tre barn med 4 og 5 år mellom , og de har ingen(!!!!!) krangling. Min søster har tre gutter med ca 2 år i mellom, der er det helt texas til tider... Min svigerinne har to barn med 3 år i mellom, som tiltider krangler myyyyye...

 

Så min konklusjon er vel at man aldri har noen garanti uansett ;o) Noen søsken krangler mye andre lite!

Lykke til uansett (",)

[Anonym bruker]

Takk:-)

nei, man vet aldri hvordan det blir. Har pratet mye med han om det, om hvordan det kan komme til å bli, at babyen trenger mye stell o.l. og har fortalt og vist bilder fra da han selv var liten.

Han er veldig opptatt av alt han skal lære henne, hva han kan gjøre og hjelpe til med (bleieskift og synge sanger) men så tenker han også på dette med at han ikke får sitte i mammafanget bestandig når han vil....

[Anonym bruker]

Vi har 5 år mellom våre første og det må jeg si har vært helt perfekt. Har også en gutt først og så en jente, det kan sikkert også ha noe med at det har gått bra å gjøre, det er nok mindre konkurranse med barn av forskjellig kjønn. Storebror har forgudet henne fra dag 1 og hun anser nok han som både en ekstra omsorgsperson og en venn. De leker faktisk veldig bra sammen og ingen sjalusi. Han skjønte hva som skjedde da hun var liten, og ikke minst så hadde vi fått masse tid med bare han alene og gitt han det han trengte av oppmerksomhet før det kom inn en til i familien. Vi har etterpå fått en liten til og der er det bare to år mellom, og må si at det har vært mye tøffere. om det er pga at vi har tre og ikke to kan jo selvsagt være det, men de små er i tottene på hverandre hele tiden, krangler og lugger, men de har også glede av hverandre på en litt annen måte, de leker mer de samme tingene liksom. Satser på at det går greit etterhvert.

Uansett når søsknene kommer tror jeg det blir riktig når de kommer, da kunne man ikke tenke seg det noe annerledes :-) Og søskenkjærlighet er virkelig stort, gjett om det varmer i hjertet!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! :-)