planlagt snitt eller normal fødsel?(samme som 3.trimester)

[luckymum]

Noen her som har hatt hastesnitt med 1. mann og da fikk planlagt snitt med nr.2,eller fødte vanlig? Jeg har termin om 6 uker og skal på samtale på sykehuset senere denne uka. Jeg føler jeg må ha bestemt meg for hva jeg vil gå for før jeg kommer til den samtalen sånn at jeg kan stå på mitt =) Skal forresten på ahus, noen som vet hvordan sånne samtaler foregår der?

Det som er problemet, hvis man kan kalle det det..er at jeg ikke har fått noe ordentlig svar på hvorfor det ble hastesnitt forrige gang. Har gått gjennom papirene med legen min, men det står ikke noe klart der. Så jeg vet ikke om jefg tør ta sjansen igjen og så ender det med hastesnitt allikevel. Samtidig som jeg vet at det beste for både baby og meg er jo å føde vanlig. Noen som vil dele sine erfaringer med planlagt snitt?Tenker på om såret var veldig vondt etterpå?Kom melka med en gang?Var ungen veldig urolig etter snittet?Tok det lang tid før kroppen kom seg?

Uff,mange spm dette men lurer veldig på hva jeg skal=)

Håper noen vil dele litt med meg.

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Jeg kan ikke svare på hva som er best i ditt tilfelle, spesielt ikke siden det er uklart hvorfor det endte med snitt forrige gang. Men jeg kan si litt om hvordan jeg opplevde det å ta keisersnitt.

 

Vondt sår etterpå? - Ja, jeg må innrømme at det var vondt ganske lenge. Spesielt de første 4 dagene var vonde til tross for smertestillende. Samtidig ser jeg at noen ikke hadde så vondt, så det kan vel variere.

 

Kom melka med en gang? - Jeg hadde råmelka klar på forhånd, junior fikk den det første+andre døgnet. Så satte vel produksjonen i gang for fullt i løpet av det andre døgnet (tror jeg, husker ikke helt detaljert). Hadde bra med melk til den lille.

 

Var ungen urolig? - Ja, dessverre var min lille gutt veldig urolig allerede på sykehuset, han hadde kolikk som varte i 3mnd. Kiropraktor og osteopat fant låsninger som plaget han. Om de låsningene kom mens han var inni magen eller på vei ut vet jeg ikke.

 

Tok det lang tid før kroppen kom seg? - Både og. Hadde som sagt en del vondt i såret, og ble ille plaget med eleveblestutbrudd (allergisk reaksjon på et eller annet på sykehuset), dette gjorde at jeg var noe redusert. Samtidig så syns jeg selv at det var veldig deilig å få tilbake kroppen min etter et langt svangerskap, og var i form til å trille turer og sånt (obs ikke i oppoverbakke, det er fy-fy i 6 uker etter snittet). Men vil ikke svartmale dette, syns alt i alt at jeg kom meg rimelig fort tatt alt i betraktning.

 

Mine tanker i ettertid: I mitt tilfelle var det helt nødvendig med keisersnitt, det var snakk om liv eller død for sønnen min. Men jeg håper inderlig at jeg slipper å ta snitt med denne babyen, jeg så med egne øyne hvor mye bedre form de som hadde født selv var i. For babyen er det også (som regel) det beste å bli født naturlig. Men noen ganger fungerer ikke naturen som den skal, og da er det fantastisk at det finnes en alternativ forløsningsmetode. Så jeg mener; hvis man kan føde vaginalt er det veien å gå, hvis man rett og slett ikke kan er det bare å godta at det blir keisersnitt.

[luckymum]

takk for at du delte dine erfaringer med meg.Jeg haddde også veldig vondt etter hastesnittet forrige gang. Men jeg lurer litt på om det er fordi man på en måte nesten har vært igjennom en normal fødsel først(bortsett fra pressing) og så ender det med snitt som tross alt er en operasjon.Jeg lurer på om kroppen kanskje hadde kommet seg fortere med et planalgt snitt for kroppen blir ikke like utsatt.Litt vanskelig å forklare dette, men bare noen tanker jeg har=)

Noen andre som har hatt hastesnitt og så planlagt på nestemann?Var det to forskjellige opplevelser?

[*Super*Mamman*]

Jeg hadde hastesnitt 1 gang. Hadde gått så langt over tide,, morkaken fungerte dårlig, og jeg var tom for fostervann. Lå leeeenge med rier og dryppB, men kom ikke lengre enn til 3 cm. babyen hadde det ikke noe bra der inne, og det ble keisersnitt pga truende fosterdød som legen sa i etterkant..

 

Pga masse komplikasjoner etter dette, ønsket jeg å føde normalt 2. gang. Ble anbefalt keisersnitt denne gangen også, men jeg insisterte på å forsøke vaginal fødsel alikevell. Ville absolutt IKKE oppleve det samme som sist. De 2-3 første mnd sammen med lillegutt ble jo totalt ødelagt pga alle smertene .

 

Riene startet 1 uke før terminen. Hadde treg åpningstid, og det stoppet opp på 3 cm lenge. Men jeg ville fortsette. Fikk epidural ( som IKKE fungerte) + drypp.. Etterhvert kom det seg opp på 4-5 cm, og derfra gikk det fort. Plutselig var ungen ute. Etterpå følte jeg meg frisk med en gang ( litt vondt i underlivet), men ellers var alt bra. Formen var på topp!!

Kjempegøad for at jeg filkk fødde vaginalt En kjempeopplevelse!