Dere som er single...

[serin@]

Hvor forelsket må dere være for å date en mann?

 

Er dritt lei av å være singel, men blir ikke sånn SUPER forelsket. Så nå lurer jeg på om jeg kansje om senke "kravene" litt.

 

Helst skal han være pen, kjekk, morsom, smart, ha en god økonomi og generelt være en oppgående mann. Nå virker det, etter 4 års "jakt" at denne mannen er umulig å finne.

 

Blir gal, dater en mann nå, han er meget flott å se til og jeg tenner på ham,trives i hans selskap, men har ikke de andre tingene på stell.

Vet jeg kunne hatt et bra liv med ham, det har jeg vel følt med flere de siste årene men trekker meg altid når jeg kjenner at den store forelskelsen ikke er der.

 

Driver liksom å leker med tanken på å ta til takke med second best, til den rette dukker opp...vil ikke være alene lenger (

[Tøysetipp]

Etter å ha opplevd den store kjærligheten tar jeg ikke til takke med hva som helst. Har hatt noen flørter, dater etc. men jeg tror du føler det om det er rett.

 

Jeg er ikke typen til å strekke det ut i det uendelige, og er ikke ute etter noe sporadisk. Men, en livspartner.

 

Det kan være at du ikke er klar. Jeg følte.. eh.. føler jeg ofte finner "feil" og mangler.

 

Jeg tenker, blir man forelsket og ønsker seg vedkommende til livet så aksepterer man vedkommende for den h*n er. Jeg VET jeg ikke er klar. Har prøvd, men det ble aldri det helt store.

[serin@]

Arrgg..tenk om vi forblir single da, for altid?! Litt trist tanke

 

Hehe, men godt å høre det ikke bare det er meg!

[cherry coke]

Ah...jeg nyter singellivet og orker ikke tanken på å ha en mann. Har vært singel i snart 4 år og jeg kjenner at det er godt å ikke hige etter det.

Men jeg mener at om du føler deg klar , så hvorfor ikke? Tror nok at man blir ekstra kravstor etter man får barn?

Singel for alltid blir du nok ikke=) Men drømmeprinsen dukker nok opp når du minst aner det.

[Bomchicka Wah Wah]

Jeg tror jeg er i samme situasjon som deg.. Har tungt for å bli stormende forelsket, og jeg forventer å bli forelsket.. Om jeg ikke blir det anser jeg ikke han jeg dater som den rette.. Jeg har en idè om at min tvillingsjel finnes der ute, i en deilig, muskuløs kropp, med snille øyne og mørkt krøllete hår..

 

Sukk..

 

I mellomtiden har jeg datet folk jeg dumper for små, idiotiske ting.. Han ene hadde ketchup på absolutt alt han spiste. Jeg ble dritlei av ketchup og dumpet han.. Jeg visste jo allerede at han ikke var drømmemannen, så jeg gadd ikke det evige maset etter ketchup etter å ha laget god mat til han, som han ikke engang gadd å smake på før han dynket den med ketchup.

 

Jeg er snål, ja..

[serin@]

Bomchicka Wah Wah : Haha, kjenner meg igjen ja!!

 

Er vel bare å la det gå, ikke tenke så mye på det, så kommer drømme mannen vel når vi minst venter det

[du og jeg og vi to]

Hmm... jeg har i grunnen lett for å bli forelska hvis alt klaffer - så jeg slår meg ikke til ro med noe mindre enn perfekt! Har jo allerede vært igjennom et brudd, og denne gangen skal jeg være sikker på at jeg gjør det rette.

 

Men for å bare date en mann trenger jeg ikke være forelsket - ett sted må det jo begynne. Men hvis det blir mange dater uten følelser, gidder jeg ikke mer tror jeg. Jeg har forresten noen tilleggskrav utover det du nevner - og så er det kanskje ikke så nøye om han er pen og kjekk, selv om jeg lett faller for det da;) Men ordnet smart, morsom, ordnet liv - men så må han jo ha denne x-faktoren da! Og han må finne den hos meg.

 

Faren ved å ta til takke med nest best, er jo at det beste fyker forbi uten at du får det med deg.

[Tøysetipp]

He-he! Nei, det tror jeg ikke det er en overhengende stor fare for.

 

Min erfaring er at dersom man leter etter feil og mangler og veier opp i mente er det ikke riktig person. ELLER det er noe som gjør at du søker etter feil.

 

Jeg har ingen smørbrødliste, annet enn at jeg vet jeg faller for høvelig oppegående damer, som ikke representerer Victoria Secret modellene.

 

En dag kommer kjærligheten skal du se:-)