Lyst til å gi opp hele amminga :(

[Bilba og gutta :)]

Gutten min på 3 uker bruker såååå lang tid på amming, særlig på kvelden og natta. Kan amme 1 time og han er fortsatt ikke fornøyd - må ofte gi venstre pupp - høyre - venstre og høyre igjen og han er fortsatt ikke fornøyd. Om natta går det ofte 2 timer fra han våkner og til han sovner igjen.... er det flere som har det sånn? Jeg er så sliten og trøtt nå og dritt lei hele amminga for å være helt ærlig. Jeg gir han litt MME etter han har fått siste måltidet på kvelden og han har hittil drukket ca 40-70 ml. Allikevel våkner han ganske fort igjen og vil ha pupp. Og natta er et evig kaos med amming, bæsjing, amming, bæsjing osv.

 

Har jeg ikke nok melk tro? Ammer 12-15 ganger i døgnet, så det bør jo stimulere melkeproduksjonen bra. Mamma hadde heller ikke nok melk hvis sånn er arvelig og jeg slet med amminga med førstemann også - ammet i 5 mnd, men fra 1 mnd fikk han MME i tillegg. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget - bare lufte frustrasjonen litt. Kanskje noen andre er i samme situasjon eller har noen gode råd til meg?

[Gjest]

for å si det sånn så lå jeg bare der med puppen ute.. nå er hun 4 mnd. ammer enda..

 

 

[Solskinnsjenta]

Gå inn på ammehjelpen.no og se om det finnes en ammehjelper i nærheten, enten en du kan treffe fysisk, eller bare ringe/ sende mail til.

 

Dette er mødre som selv gjerne har slitt med ammingen, og som derfor veldig gjerne vil hjelpe andre som sliter.

 

Og bare så det er sagt: Det er veldig, veldig få som ikke har nok melk! Det kan jo være du er en av dem, men det var en vanlig 'forklaring' tidligere uten at det nødvendigvis var sant.

Du kan ikke pumpe ut like mye som det barnet klarer å suge ut, så ikke prøv det for å sammenligne med mme.

 

En stor klem til deg. Du gjør en fantastisk jobb med å amme barnet ditt. Og hvis du blir helt utslitt og bare vil gi opp, så husk at mamming er det aller viktigste, ikke om maten kommer fra pupp eller flaske!

[Gutt april 09 + ? august 11]

Jeg vet ikke helt hva dette svaret skal gi deg for noe hjelp, men disse tankene fikk jeg når jeg lestre innlegget ditt.

 

Gutten min er bare to uker, men her har jeg gitt opp ammingen. Pumper og gir han den melka i stedet, så han får fortsatt min mm. Bruker ikke mme i tillegg da jeg enn så lenge har nok melk til han gjennom pumpinga.

Du skriver på slutten av innlegget ditt at du ikke vet hvor du vil med innlegget ditt. Du skriver at du bruker evigheter på amminga. Jeg fikk ikke til amminga fordi det rett og slett gjorde så vondt at tårene regelrett sprutet ut gjennom hele seansen. Jeg gruet meg til gutten min skulle våkne fordi jeg da visste at han skulle ha melk. Det er ingen gunstig situasjon,... Jeg følte selv at den beste løsning var å kutte ut amminga og begynne med pumping. Men det forventes jo at absolutt alle skal amme.., derfor slet jeg veldig med å innfinne meg med at jeg ikke klarte dette, og måtte gi opp. Noen vil si at jeg gjorde det for kjapt, men jeg søkte hjelp himmla mange steder uten at det funket. Nå er jeg fortrolig med hva jeg har gjort, men jeg var laaaangt nede i kjelleren før jeg klarte å innse at amming ikke er for alle.

 

Så ble dette et langt innlegg, men jeg tenkte med en gang jeg leste innlegget ditt at "aha! hun sitter med dårlig samvittighet akkurat som jeg gjorde fordi hun vil kutte ut amminga". så min historie skal bare fortelle deg at det går bra å pumpe/kun gi mme, du har gjort en god innsats så langt!: som solskinnsjenta skriver: mamming er viktigere enn amming, og sånn jeg ser det krever amminga så mye av deg nå at det blir nesten et psykisk problem for deg akkurat som jeg fikk. På den annen side kan jeg være helt på bværtur, men det var i alle fall mine tanker rundt innlegget ditt!

 

Lykke til med det du ender opp med i alle fall! Og husk: Det blir folk av de som ikke suger pupp også!

[Frøken Freken]

Det høres slitsomt ut, slik du har det, og er vel ikke veldig uvanlig at de første ammeukene er vanskelige. Jeg tror jeg ville oppsøkt helsestasjon og bedt dem se på når du kobler sønnen din på, og når han dier. Feil teknikk/ feil tak kan bidra til at melkeproduksjonen ikke stimuleres så effektivt som mulig. Det kan også være lurt å veie før og etter amming (på helsestasjonen) så du får et bilde av hvor mye han får i seg. Hos oss viste det seg at snuppa fikk i seg 18ml på en time... Det kan også være at utdrivningsrefleksen din er treig, i så fall kan du få resept på nesespray som skal virke.

etter 8 uker ga jeg opp, det angrer jeg ikke på - men for det om det var rett for meg er det ikke sikkert det er rett for deg.

 

Selv fikk jeg også resept på noen tabletter som egentlig er laget for å hjelpe mot kvalme, men som har økt melkeproduksjon som bivirkning for noen - det hjalp for meg! Etter å ha tatt dem våknet jeg plutselig av melkespreng en natt! Husker ikke hva tablettene heter.

 

Lykke til!

[LilleBjella]

Tror du er ganske normal. Jeg ammet sjeldent mindre enn tolv ganger i døgnet, før tjukken ble tre måneder. Tror ikke det manglet på melken, men han hadde nok ikke mer plass til mat enn det. Men de første seks ukene var verst, spesielt på nettene. Så det bedrer seg som regel.

 

Jeg sov to, til fire timer per natt den første måneden og holdt av og til på å dø av trøtthet. Helt grusomt. Så det er ikke noe å kimse av. Jeg hadde ofte lyst til å gi opp ammingen, men vurderte det likevel aldri seriøst. Men hva du gjør, er det bare du som bestemmer.

[Bilba og gutta :)]

Tusen takk for svar alle sammen - hjelper å høre at jeg faktisk gjør en god jobb. For det gjør vi virkelig alle sammen her. Gledet meg SÅNN til å få en liten baby igjen, og nå når han er her synes jeg det er mer slitsomt en kos. Og så får jeg så utrolig dårlig samvittighet fordi jeg føler det sånn. Gutten min er jo nydelig og jeg elsker han over alt, men allikevel greier jeg ikke glede meg over han slik jeg føler jeg burde. Og alt er pga amming og nattevåk. I natt har vi sovet litt bedre og humøret er litt bedre i dag. Får besøk av helsesøster kl 12, så skal ta en skikkelig prat med henne.

 

Jeg vil ikke gi opp amminga...har ikke vurdert det helt seriøst, men det jeg vurderer seriøst er å gi mme i tillegg. Men da er jeg redd jeg mister melka som sist... ikke greit dette. Får nok bare bite tennene sammen og legge ALT annet enn baby og amming til side noen uker. Sove når han sover og nedprioritere alle "husmoroppgaver". Lykke til alle dere andre som også sliter litt.... husk: DET BLIR BEDRE!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg skjønner så godt hvordan du har det - de første ukene var skikkelig drittpyton her også (han er 9 uker i dag). Jeg fikk brystbetennelse 2. hver uke de første 6-7 ukene (. Først diet han kjempelenge (kunne sitte i over 1 time pr gang), jeg var megasår og han gulpet blod et par ganger, han kavet masse når han spiste osv. Sov heldigvis greit på natta da, så jeg fikk meg i det minste litt søvn. Men kjenner den følelsen av å grue seg til baby våkner fordi man da må amme, hehe. Hjalp ikke spes når jeg hadde brystbetennelse og i teorien burde legge ham til enda oftere... Men plutselig kom det seg veldig - helt av seg selv! Lillegutt gikk fra å spise 1t pr måltid til et kvarter, og hadde da "tømt" begge bryst! Det var jo kjempefrustrerende helt til jeg fant ut at han faktisk var mett, men nå er det jo helt drømmen! Han kan fortsatt kave litt mens han spiser, men blir det for ille så pumper jeg heller det måltidet og gir på flaske (dersom ingenting annet hjelper - rape, gulpe, skifte bleie, bæres litt på magen i tilfelle luft som "henger fast"), men det er heller sjeldent. Jeg koser meg endelig så utrolig mye mer enn jeg gjorde i begynnelsen (da jeg forbant gutteplutt mer med smerter og frustrasjon og gråt enn kos og mammakjærlighet) og setter veldig mye mer pris på dagene og ammingen også.

 

Har hatt kjempegod hjelp i en ammehjelper her på dib (expat) på msn, og betryggende å se at han har lagt på seg, spesielt etter at han plutselig begynte å spise mer effektivt. Men jeg satte meg selv en tidsfrist på 2-3 mnd - var det ikke bedret seg noe i løpet av den tiden så var det ikke verdt det. Ikke fordi jeg selv skulel ha et fantastisk "friår" i permisjonen min, men fordi gutteplutt fortjente noe helt annet enn en mamma som nesten støtte ham fra seg fordi vi omtrent var uvenner med hverandre over puppen.

 

Vil du gi tillegg så gjør du det. Jeg våget ikke fordi jeg husket sist hvor lett det da var å bare "gi litt" hver gang det ble litt vanskelig (sluttet å amme ved 4mnd sist) og jeg denne gangen var enda mer bestemt på at jeg så veldig gjerne ville få til ammingen skikkelig. Veldig glad for at det funka for oss, men det er jo ingen garanti for andre. Mme er ikke et nederlag i tilfelle du skulle bl lurt til å tro det ;o)

 

Masse lykek til"!

[LilleBjella]

ps: nå savner jeg alle de timene jeg satt og ammet i begynnelsen. Var jo bare å skru på tv'en og slappe av. Nå skal tjukken underholdes og hjelpes til å komme seg rundt i stua, ikke mange minuttene med avslapping da nei. Vet det er lett å glede seg til de blir større, men alle aldre har sine fordeler. Prøv å kose deg når du sitter og amme, og tenk at alt det andre kan du gjøre senere. Vet det er vanskelig, men prøv:)

[Mahari81 og den lille Bie <3]

Jeg brukte to uker på å få til amminga, og da den bynte lå hun ved puppen heeele tia. Har hørt om andre som har nyfødte som vil ha pupp hver halvtime og bruker lang tid på å suge. Det har som regel gått over etter en stund. Men noen har jo lite melk også. Det er bare du som kan avgjøre dette:o). Det er litt av et slit, husker jeg! Lykke til!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Forresten - tar småtten din smokk? Gutten min kan være ganske frustrert når han egentlig er mett og ikke vil ha pupp, men samtidig vil ha litt kos. Får han smokken da blir han helt salig og rolig ) Tidligere har jeg da bare prøvd og prøvd med puppen, evt byttet bryst og alt ble et såre kaos, men nå er han veldig fornøyd. Nærhet med mamma og smokk er tydeligvis digg etter mat, hehe.

[signe maten]

Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått, men tenkte å bidra med en liten oppmuntring!!

 

Det tar veldig ofte så lang tid som seks til åtte uker å få til amminga ordentlig! Veldig mange sliter frem til det. Magnus spiste også heeele tiden de første ukene og leeeenge av gangen. Men så gikk det seg til etterhvert og vi fikk bedre orden på det, både han og jeg.. Når det holdt på som værst så hadde jeg en serie jeg fulgte med på på surfthechannel.com som jeg satte på før vi gikk igang med maten. Greit å ha noe tidsfordriv når det drøyer ut i eninga

 

Så hvis du vil amme - hold ut, det blir faktisk bedre Hvis ikke så finnes det jo alternativer Lykke til!!

[AO3]

Du har allerede fått veldig mange gode råd, og selv kommet med flere gode løsningsforslag på problemet, så jeg har ikke så fryktelig mye å legge til. Du har jo i tillegg et barn fra før, så du kan jo ett og annet om amming selv også, vil jeg tro.

 

Da jeg fikk knerten, visste jeg ikke at når babyen blir eldre, går måltidene MYE fortere. I begynnelsen syntes jeg at jeg ammet absolutt hele tiden. Måltidene tok en evighet, og jeg hadde store problemer med å holde meg våken under 45 min med nattamming... Jeg leste flere bøker på nattestid i den perioden! Nå er måltidene over på et par minutter... Jeg skulle ønske noen hadde sagt dette til meg i perioden hvor han tilsynelatende spiste mer enn det han sov...

 

Jeg vil også slenge meg på det som ble skrevet tidligere at det er svært få som har for lite melk, selv om de selvsagt finnes. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men husk at "før i tiden", da våre mødre fikk barn, var ammerådene de fikk stort sett helt feil. Derfor var det mange som slet skikkelig med amminga, og mange flaskebarn. Det *kan* være grunnen til at din mor "ikke hadde nok melk" - kanskje hadde det sett annerledes ut hvis hun hadde fått barn i dag, og hadde fått bedre (og riktig) hjelp med ammingen. Legger babyen din på seg? Da får han nok melk. Jeg har fått høre noen av de merkelige rådene min mormor og min mor fikk - min mormor mislyktes i større eller mindre med ammingen av omtrent alle sine mange barn, med min mor gikk det greit - men bare fordi vi alle nektet å ta flaske, noe hun fikk beskjed om å gi av helsesøster. Det hadde ikke skjedd i dag!

 

Jeg hadde også litt innkjøringsproblemer, uten at de var av de verste i forhold til mange andre - såre brystvorter, laaaaangvarig amming - dette tror jeg mange, mange har i begynnelsen. Den første uka etter fødselen holdt jeg på å gi opp ammingen pga spinalhodepine etter ks og store smerter pga det. Da hodepinen forsvant, og jeg kjøpte pumpe for å avlaste den såre puppen litt, gikk det seg gradvis til, og han ble fullammet med stor suksess (synes jeg i alle fall selv:) til han ble seks mnd. Det er verdt å kjempe litt for ammingen, synes jeg, men ikke for enhver pris. Man kan også nå et punkt hvor nok er nok. Husk bare at tre uker etter fødsel ikke er lenge, det tar tid før ting går seg til - både amming, bæsjing (min bæsjet HELE tiden da han var bitteliten! Utrolgi slitsomt!) og netter. *trøsteklem*

 

Barseltiden er ikke lett! Huffameg... Men uansett hva som skjer, så VIL det bli bedre!