4.5 åring med tanker om døden- Unormalt??

[Anonym bruker]

Jeg har en liten gutt som har spurt oss endel om døden siden farfar døde ifjor. Nå har han også vært svært redd for spøkelser og sånne ting, og det var vært vanskelig for meg å forklare.

 

Jeg tror på jesus, og har forklart så godt jeg kan at når vi dør, kommer vi til jesus og han passer på oss. Der venter farfar på oss til vi også blir gamle og dør og reiser dit. Hva annet kan man si?

Han slo seg til ro med at farfar var i himmelen, men så skjedde det da altså noe her forleden. Han er så livredd spøkelser at han ikke engang vil sove på sitt eget rom, så jeg lot ham få lov til å se filmen: Casper- the friendly ghost. Det skulle jeg vel kanskje aldri ha gjort. Riktignok ble ikke sønnen min redd spøkelser mer, fordi det er jo et snilt spøkelse der, og de andre 3 spøkelsene er jo ikke slemme de heller.

 

Nå fikk han imidlertid en helt annen oppfatning angående døden. Nå tror han at døden er fint, og han presterte å si at han ville dø, fordi da ble han engel og kom til jesus. Jeg sa at nei du vil ikke det, hva med mamma og pappa som sitter igjen her og savner deg da, sa jeg. Nei da kunne vi jo bli med, vi kunne jo alle sammen dø, både oss og besteforeldre og alt det som var ramset han opp.

 

Det samme sa han idag, og da var jeg litt strammere og sa at man skal bli gammel før man dør. Men det er jo ikke sant det heller. Så forsøkte jeg å si at det er ikke noe is og godteri i himmelen. Det funket ikke helt det heller, og det hele endte opp med at jeg satt i min egen suppe.

 

Er det unormalt av ham å si sånt? Vær så snill hjelp meg med hva jeg kan si for å få min sønns syn på døden litt mer..eh.. normalt? man skal jo ikke gå rundt å synes det er greit å dø??

 

*frustrert mamma*

[GuriMalla - ♀♂♂]

Nei det er ikke unormalt av gutten din å si sånt. Han er i riktig alder for slike filosoferinger, spesielt når han har opplevd dødsfall i nær familie.

 

Jeg syns du har forklart han det med døden på en fin måte. Unger har jo en helt annen måte å forholde seg til døden på enn vi voksne. Vi er redde for døden mens unger kan se det positive i det. Men det er jo viktig å fortelle til ungene at det livet vi lever nå, her på jorda, er det viktigste. Og du kan jo forklare for han at du ikke vil dø før du er riktig gammel. Da har man opplevd masse og da er det greit å dra til Jesus. Men når man er så liten som gutten din så har jo han mye igjen av livet, han skal begynne på skolen, han skal feire mange bursdager, han skal finne seg kjæreste, han skal få barn etc etc.

 

Jeg syns det viktigste er at ungene ikke blir redde for døden. Vi mistet sønnen vår i fjor og var veldig redde for at jenta vår skulle oppleve det som veldig traumatisk. Men jeg tror at så lenge man forteller sannheten så forholder ungene seg til det.

[Nullstress;)]

jeg har også fortalt at mormor er i himmelen, og at hun kikker ned på oss og passer på oss. moren min døde da min sønn var 10 mnd gammel, så han kan jo umulig huske henne!! men alikevel beg han i ny og ne å gråte og sier han savner mormor..... han har også snakket om det å dø, men virker ikke redd for det. jeg har sagt at man bør helst være gammel når man dør... har ikke kyst til å utdype det at man kan dø som barn. i tillegg har han snakket begravelse. han kan si noe som at når han skal bli begravd, så....... da sier jeg på en veldig rolig og fin måte at jeg blir trist når han snakker sånn, for jeg vil virkelig ikke at det skal skje.....

når det kommer til spøkelser og monstre, sier jeg at det ikke finnes, det er bare noe som finnes i hodene våre. min sønn er 5 år, og han har forstått at monstre bare "kommer frem" når man fantaserer om de selv. vil man ikke "ha de der", så ikke tenk på de:) det har funket hos oss i allefall:)

 

og til dere som mistet sønnen deres, jeg er virlelig lei for det!!! det er grusomt, og INGEN skulle noengang opplevd sånt!!!

[Anonym bruker]

Det er ikke unormalt at barn i denne alderen har spørsmål om døden, det kommer av at de i denne alderen får en forståelse av at ting opphører/ slutter å eksistere, og hva skjer etter det.

 

Sett deg ned å snakk med barnet ditt om hva døden er, og hva det vil si. Ikke lag noen "grenser" for alder man kan dø ( hva vil skje dersom han en gang vil oppleve at en ung person/eller et barn dør..) Si heller at alle kan dø, men som oftest dør man når man bli gammel, men også unge mennesker kan dø, f. eks ved sykdom, ulykker. Jeg ville også ha fortalt litt om hva som skjer med den døde, da blir det en begravelse slik at man kan ta farvel. Vær konkret, bruk et språk som barn forstår, og vær åpen for spørsmål, og svar ærlig på disse. Man vil jo ikke at barn skal syns det er greit å dø, men man vil vel heller ikke at de skal gå rundt å være redde for døden, eller ha feil oppfatninger av det å dø. Det er jo tross alt en naturlig del av livet.

 

Ang. spøkelser ville jeg ha brukt tid på å forklare at spøkelser finnes ikke.

[Anonym bruker]