Kan man føde uten "forvarsel"?

[Nurkfrid]

Det virker som om alle fødselshistoriene jeg leser innebærer at man kjente noen tegn på dagen eller kvelden i forveien, og så forverret disse seg utover natta/ morgenkvisten - og dermed var fødselen i gang. Men er det noen som har opplevd å ha det helt greit, kjent litt kynnere, men ikke hatt det spesielt vondt, og så våknet neste morgen/ midt på natta med rier eller av at vannet går?

Mao. er det hypotetisk mulig at jeg kan føde i natt selv om jeg ikke kjenner noen tegn til det foreløpig?

Til info: jeg er 40+4 i dag, og er så lei... (Både jordmor på helsestasjon og lege som gjorde ultralyd på sykehuset sa at babyen er helt klar, og ligger helt riktig. Det er bare å vente på riene...

[Linn,Skrållan&LilleSøster]

Jeg vil svare JA på dette sp målet.

Med nr en her så hadde vi gjester til kl 0200 på natta,spiste og kosa oss.Gikk og la oss og ante ikke noe.

Stor opp og tissa ved 9 tiden morgenen etter,og vips var riene i gang.

Kl 19 samme kveld var snuppa ute.

Hadde noen sagt til meg dagen før at i morgen skal du føde hadde jeg ledd av de;)

Fødte i uke 39+0

 

Så er jammen spent på denne gangen...Er bare 32+0 ennå da;)

[Nurkfrid]

Åh, nå ga du meg litt håp. Tusen takk!

[såpebobledama]

har termin idag,håper veldig at det skal skje poff... Håpa på det,men var på sjukehuset og der var ingenting begynt

[Nurkfrid]

Andre som har erfart lignende?

[Snuppa & llillebror]

Jeg la meg kl 23, hadde en "kjapp runde" for å se om det funka. Og JEG TULLER IKKE, kl 23:45 begynte riene med 7 minutters mellomrom. Tok seg gradvis opp, og kl 1530 dagen etter ble snuppetuppa vår født! Det var 6 dager over terminen da..

[ღ2barnsmamma 09ღ]

Jeg hadde gjort meg mentalt innstilt på at NÅ skulle jeg bli satt igang neste morgen, (uke 41+6)- men der jeg gikk å la meg og ikke ante noooe- så var det igang natten før jeg skulle bli satt igang kl.10 neste morgen da..

Man kan tro jeg var en smule lei av å vente, men hadde innstilt meg på å bli satt igang og ikke kjeent et eeeneste forvarsel.... hehe....

 

[pia*fødeklar*]

ja.

hos meg hadde jeg en helt vanlig dag og gikk og la meg på kvelden uten noe spesiellt. var oppe på do om natten og da gikk vannet, gutten kom 16.35 den dagen

[<3tregutter<3]

JA!

Trodde etter en laaaaang førstefødsel at dette var ting som tok tid..

Men med nr 2 så våkna jeg kl 5 på morgenen, lå i senga og bare koste meg og slappet av. Hadde laga saftis med eldstemann kvelden i forveien, så henta meg en is og gikk og la meg igjen. Kl seks sa det bare "poff" og vannet gikk uten forvarsel (har tenkt litt på om det var den kalde isen som utløste det...?).

Med vannet var riene i full gang med en gang, og gutten var ute 2,5 timer etterpå. Rakk såvidt sykehuset, for skjønte ikke hvor fort det gikk.. Forøvrig dagen etter termin.

Syns det er litt skummelt å tenke på at dagen i forveien hadde sambo og eldstegutten vært på stranda i 3 timer uten meg og uten mobilen (ikke noe gøy å forlate den på stranda mens de bada, og som jeg sa: det skjer jo ikke såååå fort heller da... ) Hadde født mens de var borte, jeg, hvis vannet hadde gått rett etter de dro.....

Så har virkelig tenkt å være innen rekkevidde av både mann, telefon og bil rundt termin denne gangen!!!!

Hadde forresten masse kynnere dagene i forveien, så jordmor trodde at jeg hadde hatt åpning noen dager uten å vite det.

[Nurkfrid]

Dette var virkelig oppmuntrende lesning dere. Takk! Krysser fingre for at noe skjer snart. )

[Gjest]

Min 2, fødsel startet med at vannet gikk - helt uten forvarsel 8 dager før termin. Gutten var ute 2 timer og 45 min senere.. Venter nr 3 nå og skrekken min er at jeg ikke rekker sykehuset..

[Gjest]

Når søsteren min fikk første våknet hun i ett tiden om natten av "ubehag". Hun skjønte ikke at hun skulle føde men vekket heldigvis mamma. De dro inn på klinikken og ca halv fire var jenta født. . .

 

Når jeg selv fikk min første hadde jeg en følelse av at dette var dagen, men ingen "tegn". Hadde laang vei til klinikken så vi reiste like godt inn for en sjekk. Fikk beskjed om å reise hjem igjen, men jeg stolte på intuisjonen min og nektet å reise hjem. Fikk lov til å være der uten å bli innlagt da. I fem-tiden spiste vi middag og når jeg reiste meg fra stolen DA kom riene som kastet på meg. Ingen vann som gikk eller noen sånne tein, bare sinnsykt med rier. Mannen min gikk å snakket med de på føden igjen mens jeg sto og holdt meg fast i en stol. Jeg trodde selv jeg hadde all verdens tid for jeg var jo førstegangs-fødene litt før halv ni om kvelden var ungen født..

 

Vi hadde begge mye vonde og regelmessige kynnere de siste månedene, så det kan jo ha litt å si for det gikk fort når det først satte igang, men hadde ellers ingen tein på fødsel.

 

Denne gangen har jeg det likedann med mye vonde regelmessige kynnere. Men håper på at intuisjonen min sier meg når tiden er der!

 

Lykke til da:-)

[mamo82 *2 jenter*]

Jeg hadde ingen forvarsler, var bare urolig i kroppen og fikk ikke sove. Kl 00:30 begynte jeg plutselig å få sammentrekninger som gradvis ble mer smertefulle, og 04:45 var ungen ute.

 

 

[EllaBella, bølla & minifrosken]

 

Hos meg var det en helt vanlig dag - hadde vært på bytur og fått i hus de siste tingene (fødte akkurat på termin), spiste middag med mannen, gikk på besøk til naboene, drakk kaffe og spiste muffins, gikk hjem og la oss -

 

og klokka tre våknet jeg med regelmessige rier.

reiste til sykehuset ganske med en gang, kom inn med 4 cm åpning, og halv tolv neste morgen var jenta ute :-)

[Curious74♥1jente&2gutter♥]

NR1. Spiste grøt med kanel på om kvelden.Satt oppe litt seint. Gikk å la meg, våkna rundt 9tida av at jeg var "urolig" i kroppen, trodde jeg hadde fått de berømte kynner`ne, siden jeg trodde "alle" fikk det og jeg hadde ikke kjent noe i løpet av svangerskapet. Gikk på do, og prøvde å legge meg igjen.Klarte ikke å ligge, sto opp og dusja. I 11tida skjønte jeg at dette måtte være "ekte vare", å fikk opp samboer`n.Reiste til sykehuset i 13tida, jenta ble født kl16.08.

(ca6-7timer fra jeg våkna til fødsel var over)

 

NR2. (10år senere) Spiste grøt med kanel på om kvelden (IGJEN!!! Tilfeldig?!?!) La meg ca 12-01 tida på natta. Våkna ca7-8tida, gikk på do, (skjønnte vel innerst inne at det var igang) gikk å dusja. Kjørte til sykehuset,kom dit ca9.30. Kl10.48 var gutten født!!

(ca3-4timer fra jeg våkna til fødsel var over)

(Btw.vannet var sporløst forsvunnet,enten i do eller i dusjen UTEN at jeg merka noe.. så det kan skje også hehe)

 

Nå med NR3, skal jeg IKKE spise grøt med kanel på (eller andre kanel-produkter) før jeg har bestemt meg for det. Sånn i tilfelle hehe

 

Så JA en fødsel kan starte og være raskt over selv om man ikke kjenner noe spesielt i forveien

 

Lykke til fra en "ikke-kanel-spisende-person for tida"

[Frk Vims]

Fødsel nr 2 (9 dager over...), vannet gikk halv 6 om morgenen - våknet av det. Gutten vår ble født kl 9 samme morgen. Ingen forvarsel, bare at det snart måtte skje noe siden jeg var en del dager på overtid!

[Nurkfrid]

Takk for alle historiene dere deler. De er med på å holde motet oppe! Skal til modningsakupunktur i ettermiddag. Kanskje det kan hjelpe litt.

[Lilja_76]

Jeg var ute og gikk tur på kveldstid, var hjemme rundt kl. ni.

Satt og slappa av i sofaen, og rundt kl. elleve begynte jeg å ane at "kynnerne" mine kom regelmessig (noe som selvsagt var rier).

Rundt kl. tolv på natta gikk vannet, og da var fødselen i gang.

 

Jeg ante fred og ingen fare et par timer før, og hadde heller ingen tegn dagene før på at noe var i gjære (ikke noe annet enn kynnere).

 

Lykke til!