veeeldig skeptisk til andre folk.....:(

[homla78]

har ei jente på snart 3.5 mnd som er veldig skeptis/redd andre folk..¨

hun har vært det siden hun var 1.5 mnd...

når vi f.eks er hjemme hos foreldrene mine begynner hun plutselig å hylskrike når en av dem holder henne...uten at det trenger å være en spesiell grunn.

går fra himmel til helvette på 1 sekund kan man si...

de prøver selvsagt å roe henne ned, men de har ikke sjans.

Hun hylskriker til slutt, nesten skriker til hun mister pusten...

så de må bare gi henne til meg...

har også prøvd å la de være alene med henne i noen timer, for å se om hun roet seg når hun ikke så eller hørte meg, men det samme skjedde. De fikk ikke roet henne, og måtte ringe meg så jeg kom å hentet henne.

Synes dette for det første er utrolig trist for de som er mormor og morfar, men synes også selv at det er trist.

Har en mann som jobber i nordsjøen, og er borte på ukesvis, å det sier seg selv at jeg noen ganger trenger barnevakt...

er det noen som har vært i samme situasjon eller har råd, så hjelp meg.... VÆR SÅ SNILL...

[Gjest]

Herregud så sprøtt - det er som om jeg kunne skrevet nøyaktig det innlegget selv!

Jenta mi er 4 mnd å har vært slik du beskriver siden hun var rundt halvannen mdn gammel.

De eneste personene som er "godkjent" for henne er meg, pappa'n hennes og min mamma.

Samboern min jobber også mye borte, så jeg har behov for litt barnevakt innimellom. Mamma har fullt opp med jobb og reising så det er jo ikke alltid hun har mulighet.

 

Når vi er på besøk hos andre er det ikke lenge før hun setter i gang og hyle hvis de holder henne. Å da er det 0 til 100 på 1 sekund ja!

Vi har også prøvd å la de som holder henne roe henne ned, men det funker ikke. Hun hisser seg bare mer og mer opp, og skriker seg nærmest blå i ansiktet.

Så snart jeg tar henne så smiler hun og alt er bra...

Jeg ammer ikke, så etterhvert når jeg begynte å bli klar for å gi "slipp på henne" så jeg jo det som en positiv ting - at andre kunne gi henne mat. Men neida, igjen er det KUN jeg, samboern min og mamman min som får lov å gi henne flaske. Ingen andre.

 

Jeg syns også det er kjempetrist, og noen ganger faktisk litt flaut...

Syns så synd i svigermor som så gjerne vil være barnevakt for snuppa, så kan hun såvidt holde henne en liten stund før hun begynner og hyle.

Har lagt merke til at det er litt bedre når vi er hjemme, da kan hun sitte lengre på fanget til andre.

 

Må bare legge til at hun ellers er en blid og smilende unge, å så snart hun sitter trygt på armen min er verden hennes perfekt igjen.

 

Som du skjønner har jeg ingen tips til deg, men du er ihvertfall ikke alene om å ha en sånn baby

 

Håper noen andre har gode tips!

[Nagilimia]

Vet ikke om det hjelper, men har gitt tipset før:

 

Har et fotoalbum med flere bilder av mormor og bestefar, som vi tar frem hver dag. Han smiler når han ser dem

[homla78]

hun bruker forsåvidt å se på bilde av pappan sin hver dag når han er borte på jobb, og det har frem til nå sett ut til å funke. Så kanskje det er det som skal til med besteforeldre også. Er så heldig å ha alle besteforeldre i nærheten, så vi er masse på besøk... men ender jo som regel med hylskriking....

Saken er at når hun f.eks sitter på fanget mitt når vi er hos andre, så er det greit.... men nesten med en gang noen andre holder henne blir det hyling..

 

 

[homla78]

"glad" det finnes flere i samme situasjon....

og da vil jeg tro at det finnes noen som har råd å gi oss....

[Gjest]

Ja, det har vi

Svigermor bor like i nærheten så jeg stikker innom der flere ganger i uken. Syns kanskje de kan komme hit litt, siden hun helt tydelig er tryggere da, men det er en annen diskusjon

 

Kan det forresten være væremåten til folk som gjør at de reagerer sånn? Svigermor f.eks snakker alltid babyspråk i en høy og skingrende tone til snuppa - i tillegg er hun veldig "giret". Kan det være det hun ikke liker?

[homla78]

kan godt være væremåten...

min svigermor snakket også med babystemme og skulle hele tiden hviske til jenta.... å da ble hun hysterisk. Sa det til henne at hun måtte snakke vanlig og ikke hviske, for det var hun ikke vant til... og det har blitt bedre...

[homla78]

noen som kan gi noen gode råd?????

[saltogpepper]

Ja min baby er også slik. det begynte da han var ca 3,5 mnd. Dette er en del av tilknytningen til egne foreldre har jeg lest - etter hvert som de knytter seg til egne foreldre er det naturlig at de viser litt skepsis til andre folk. I tillegg sier min helsesøster at det kommer litt an på barnas personlighet - noen er jo mer sjenerte enn andre, akkurat som oss voksne. Da må man ta hensyn til det. Selv har jeg begynt å gå og hente babyen min hvis han begynner å gråte på noen andres arm. Jeg tenker at jo mer han erfarer mamma/pappa som trygge personer som svarer når han "roper", jo tryggere vil han bli i lengden. Dette gjelder også redsel for fremmede. Men jeg føler at det er liten forståelse for dette ute i "samfunnet". Akkurat som om folk ikke er klar over at dette gjelder svært mange babyer? Det stod jo i brosjyren vi fikk på helsestasjonen om 4 måneder +. HVorfor virker det da som om alle tar det som en selvfølge at de bare kan ta babyen min og gå avgårde - babyen begynner da å gråte hver gang. Jeg kjenner jeg blir irritert på folk som ikke har følehornene ute om dette her - det føles så demonstrativt og "hønemor"-aktig når jeg selv må gå og hente ham...