Forklare mormors alkoholproblemer for 9åringen?

[Anonym bruker]

Mormor bor bare 10 minutter unna oss. Alikevel møtes vi kun 3-4 ganger i året, og da er hun og samboeren kun innom oss i en halvtimes tid for å avlevere store mengder godteri som de har handlet i sverige. Kjøpe seg bedre samvittighet?

 

Mormor har sagt hun ikke har behov for å ha kontakt med meg, at hun liker meg ikke noe serlig godt og alltid har likt broren min bedre, og at nå er hun ferdig med å være mamma, så det er strengt tatt ingen andre grunner til å holde kontakten enn at hun er bestemor.

 

Helgene bruker de på å gå på byen, eller drikker hjemme. Feriene reiser de på sydenturer og drikker.

 

Nå har 9åringen begynt å spørre hvorfor mormor aldri besøker oss. Hvorfor vi aldri gjør noe sammen med dem. Slik som venninene som har et normalt forhold til sine besteforeldre.. Hva skal jeg si? Hvor detaljert skal jeg gå, er det greit å forklare dette med alkoholproblemer?

[Anonym bruker]

Hmm. Den var vanskelig. Men jeg tror jeg ville sagt at mormor har en sykdom som gjør at hun drikker mer alkohol enn hun tåler, og at det er noen som har en sånn sykdom på samme måte som en kan ha andre sykdommer. Og at sykdommen gjør at mormor bla bla bla, det som kjennes riktig.

[Anonym bruker]

9-åringer skjønner faktisk en god del. Så hvis du forklarer det på en grei måte, så er det vel ikke noe problem for h*n å få vite litt. Men du trenger kanskje ikke gi h*n et helt forvrengt bilde av mormoren.

 

Og kanskje det er best å få vite det av deg, ennå få vite det av noen andre

[Gjest]

Det høres egentlig ikke ut som om hun har alkoholproblemer da, drikking i helger og på ferier er jo det samme som unge og bekymringsløse gjør;)

 

Jeg tror heller jeg ville forklart at mormor har hatt barn lenge og nå lever livet litt, opplever ting hun ikke har hatt mulighet til tidligere, og evt kan du slenge på at mormor og mamma er litt uvenner, og at det er derfor dere ikke treffes så ofte.

 

Alkoholproblemer er ikke noe å belemre et barn med uansett, og på denne måten så sier du ingenting negativt om mormor og åpner rom for at dersom det er forandring fra hennes side at hun kan gjenoppta en god kontakt med barna dersom det er ønsket.

[Anonym bruker]

Flere ganger når vi har møtt mormor har det vist seg at mormor og samboeren er påvirket av alkohol.

Inviterte dem blant annet i 8-årsdagen til jenta og da var de beruset da de kom i barneselskapet, hadde til og med alkohol med seg i en brusflaske som de supte av fra vesken hennes..

 

Inviterte dem også med på restaurant i fjor sommer for å feire broren min sin dag, da ble mormor og samboeren veldig fulle og ødela noen pyntegjenstander i restauranten og vi ble nermest kastet ut derfra.

 

Det er forøvrig siste gang vi har omgått dem, utenom når de så vidt er innom døra her og leverer godteri..

 

Jenta mi har selv sagt at mormor ikke alltid er helt seg selv, så jeg tenkte det kan være på tide å forklare dette med alkoholen.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke omtalt mormor som alkoholiker om jeg ikke visste at hun er det. Du får lese mitt siste bidrag i tråden.. Det å fortelle om drikkingen i helgene og ferien var kun for å gi et eksempel på hvor lite tilgjengelige de er. Det er aldri tid til annet enn fest og alkohol.

[Gjest]

Ok, det fremkom ikke slik av hovedinnlegget, men da er det jo en helt annen sak, og jeg er enig med den anonyme som sier at man kan forklare det med at mormor har en sykdom, siden jo alkoholisme er akkurat det.

[Dunder]

Det er i allefall bedre å si rett ut at mormor drikker for mye enn å komme med en vag hentydning om at hun har en sykdom. Da kan sønnen din lage seg fantasier og bli veldig forvirret. Hvis alkoholproblemene er synlige, så synes jeg det er greit å si det: Mormor drikker for mye, derfor er vi ikke så mye sammen med henne. Det er en nøytral forklaring som barn forstår, du trenger ikke si masse negativt om henne i tillegg.

 

Det viktigste er at ikke barnet ditt skal føle at han ikke er verdt å være sammen med. Derfor må du ikke antyde at mormor burde kommet oftere, og ikke nøre opp under barnets undring over hvorfor han treffer mormor så sjelden. Prøv å roe det ned, og vær positiv. Si heller at "Mormor er glad i deg, og hun synes det er kjempekos å treffe deg".

[Anonym bruker]

Jo, men alkoholisme er en sykdom, og i stedet for å si at mormor velger å drikke seg dritings i stedet for å være sammen med deg, kan det være fint å forklare hvorfor mormor drikker for mye. Ungen kommer før eller siden til å skjønne at det er slik. Vi hadde en nabo da vi var små, som var alkoholiker, han var med på gatefester og sånt, og alle ungene visste at han var det, men hadde ikke noe problemer med det.

[Anonym bruker]

Jeg er av den formening at man kan snakke med barn om alt. Absolutt alt- uansett alvorlighetsgrad! Og egentlig også uansett alder på barnet! Men man må selvsagt fortelle i ord som blir forståelige, og på en måte som gir rom for fortrolighet og en god samtale i ettertid. Og spørsmål! Barn MÅ få lov til å spørre om HVA de vil når de har blitt konfrontert med noe så alvorlig og vanskelig som f.eks. det du skriver om her.

 

Barn fortjener vår respekt, de fortjener å bli fortalt ting som angår dem, og som "går ut over" dem- dersom de føler behov for det.

At din mor har et alkoholproblem er dessverre av en slik art- særlig nå som din datter har begynt å spørre. Det er ikke hennes skyld at ting er slik, så derfør bør hun få svar på alt hun lurer på. Men det er heller ikke din skyld, og derfor bør du være den som "får lov" til å ta denne samtalen med din datter, slik at du kan formulere deg på et vis som ikke gir DEG skylden for at dere ikke treffes, om du skjønner!?

Mener SELVSAGT ikke at du skal fremstille din mor på negativt vis eller gi henne skylden for noe,- men at du forklarer og forteller på en slik måte at 9åringen ikke tror at alkoholisme er et lite og ubetydlig problem som ikke har innvirkning på hverdagslivet, og dermed også kanskje tror at det er DU som ikke ønsker kontakt med din mor.

 

Dette er et fryktelig vanskelig dilemma. Man må på sett og vis forklare og forsvare hvorfor en besteforelder prioriterer noe annet foran barnebarna, samtidig som man ikke ønsker å sette dem i et dårlig lys.

Men jeg mener som sagt barn fortjener å få vite. På lik linje som også vi "voksne barn" fortjener å få svar av våre foreldre..

 

Lykke til med denne samtalen! Dette klarer du fint

[Dunder]

Ja, men da må man først si at vedkommende drikker for mye, og heller bruke ordet "sykdom" hvis barnet spør hvorfor. Det er mye lettere for et barn å forstå at noen drikker for mye, enn å si at de har en sykdom som gjør at de drikker for mye. Da høres det ut som om de har en sykdom og i tillegg drikker. Det er forøvriug ikke fulkl enighet om at alkoholisme er en sykdom, og det er grader av alkoholmisbruk. Om man "velger" å være alkoholiker eller ikke er det heller ikke noe klart svar på.

 

Det går an å forklare alkoholisme uten å snakke negativt om en alkoholiker ved f.eks. å si at "desverre er det noen voksne som drikker for mye. Det er ikke så lett å si hvorfor, men det er i allfall aldri barn sin skyld". Faktisk er ofte barn flinkere enn voksne til å skille handling og person. ved å gi en objektiv beskrivelse av hva den voksne gjør som ikke er greit, så opplever barnet en langt større forståelse og trygghet enn når man beveger seg inn på personligheten til vedkommende.