Kjeder meg sammen med ungene mine.

[Anonym bruker]

Har 3 (2, 3, og 6 år) barn, jobb og flott mann, men merker at jeg synes det er kjedelig å være sammen med ungene mine. Jeg liker veldig godt å ha de i nærheten, men jeg synes det er kjedelig å gjøre ting sammen med dem, jeg syns det er mye mas -"mammaaaaa ditt og maaaaaamma datt", Jeg er lei av å konstant rydde i klær, vaske klær, oppdra og si nei dere får ikke sukkertøy bare fordi at dere maser. Minstemann er en hyler, høy stemme, mye skriking, Han sliter oss nesten ut, vi har ikke mulighet for barnevakt og det er ingen besteforeldre å regne med heller.

 

Det jeg egentlig er ute etter er om andre også syns det er litt gørr med ungerÅ Man elsker dem og vi er snille og greie med dem og alt sånn, men det er bare litt slitsomt og kjedelig mange ganger.

[Anonym bruker]

Velkommen i klubben :-) Slik har vi det alle til tider og i perioder! For tiden her i huset går det greit. Jeg og 6-åringen for oss ofte tullflire. Men i perioder kjeder jeg gørra av meg og er drittlei unger og husarbeid og alt som følger med og har bare lyst å stikke av!!!!! he he. Normal følelse det! Hold ut til perioden går over

[Anonym bruker]

Jeg elsker å være sammen med barna mine og det håper jeg barna mine merker!!!

 

Stakkars barna dine..klart de merker at mamma ikke liker å være sammen med dem.

 

Skam deg!!

[cherry coke]

Nå har jeg kun ett barn, men jeg elsker å være sammen med henne. Gleder meg til å hente henn i barnehagen hver dag, og merker at det er gjennom henne at jeg henter energien min. Men kanskje det er annerledes med flere?

[-Hengebuksvinet-]

begynte ting å gå litt tyngre. Har en følelse av at dette gjelder veldig mange 3 (eller flere) barns mødre. En er som null, to går også greit, men med tredjemann var det plutselig veldig lite rom for å ta vare på meg selv. Og jeg er ikke kravstor i så måte.

 

Ikke ha dårlig samvittighet. Det er helt naturlig at man ikke har superoverskudd til ungene hver dag, men da tror jeg det er lurt å lete etter aktiviteter som er morsomme for både voksne og barn. (Og der man får litt voksenkontakt også).

[Anonym bruker]

Du er ikke alene!

Jeg har bare en, er kjempegla i henne og syns hun er verdens skjønneste. Men jeg har aldri vært så begeistra for unger. Er ikke den typen som finner på ting med barn og herjer og leker.

Synes fort det blir litt kjedelig og mye mas.

Jeg er ingen dårlig mamma, men jeg merker jeg blir misunnelig på disse som "bare eeeelsker å være med barna mine", som aldri syns det er kjedelig og et mas. Skjønner dem bare ikke...

[Dunder]

Jeg kan også synes det er litt kjedelig av og til selv om jeg bare har en. Som du sier: Vil helst ha henne nær meg hele tiden, men har ikke alltid masse energi til å leke. Jeg prøver å variere aktivitetene litt og tilpasse dem litt til begge to (kanskje ikke så lett med 3..), f.ek.s gå en tur hvis jeg begynner å få nok av å bygge klossetårn e.l.. Ellers så byuutter jeg og mannen min på, både leking og husarbeid. Kan jo være lurt å se på arbeidsfordelingen i hjemmet hvis du er så lei.

 

Det handler jo ikke om at man ikke liker Å VÆRE SAMMEN MED ungene sine, så tror noen kanskje misforstår deg litt.

[Gjest]

Jeg synes ikke det er kjedelig, det er noe nytt og spennende hver dag!

 

Men innimellom er jeg gørr lei likevel, fordi jeg på en måte føler meg veldig bundet med en mann som er mye borte og mye ansvar for barna alene.

 

Og når de har dårlige dager disse små (noe som fort vekk er smittsomt med to tette!) er det skikkelig dritt.

 

Men på den annen side, jeg elsker å leke med dem, kose med dem, finne på ting som jeg ser de blir glad for osv. Og når det er dårlige dager og jeg er alene er jeg så heldig at jentenes oldeforeldre bor 10 min unna med bil, og vips har man både litt avlastning og litt annet miljø som gjerne gir jentene bedre humør:)

[Anonym bruker]

Tror alle vil føle det slik en dag. Du har hatt unger i 6 år. Det har jeg også og kjenner godt den følelsen som kan komme krypenes av og til, selv om jeg naturligvis elsker barna mine over alt på jord. De som synes at hver eneste minutt sammens med ungene bare er en fryd og gammen, sorry...tror ikke på det! Da har de i alle fall ikke hatt de forskjellige vanskelige fasene opp til 6 år.. (og fler skal det bli).

Så ikke fortvil hovedinnlegger. Og ikke ha dårlig samvittighet heller. Normalt spør du meg!