Er det bare jeg som kjeder meg hjemme?

[Anonym bruker]

Er hjemme med selvfølgelig verdens fineste gutt, men gud som jeg kjeder meg. Prøver å være aktiv og treffer venninner, drar på trilleturer, er på barseltreff, babykino, mor og barn trening etc., men det blir så ensformig i lengden. Savnet å være på jobb å få brukt hjernen. Løse oppgaver, jobbe på prosjekter, snakke med folk som snakker om andre ting en babyer.

 

Virker som "alle andre" synes livet som hjemmeværende er det beste i hele verden så tør likssom ikke å dele med noen at jeg synes det er kjedelig heller. Selv om gutten min er kjempeherlig så er det jo begrenset hvor artig det er å underholde han dagen lang (utålmodig liten sjel).. Heldigvis bare 12 uker igjen av permisjonen nå....

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke den eneste. Kjenner meg utrolig godt igjen der

[Gjest Tale30]

Du kan se på det slik at du tydeligvis er heldig som har funnet deg en jobb du trives godt med. Jeg har ikke det, så jeg savner ikke jobb. Det er heller ikke alle som "passer" til å gå hjemme. Hvis du er en person som får mye energi fra å gå på jobb så er det enklere å for deg å se for seg at du kan takle både jobb og barn i en travel hverdag. Dette vil barnet ditt nyte godt av i fremtiden! Jeg har hatt en jobb som har sugd energien ut av meg, så jeg kan ikke se for meg å skulle kunne jobbe i denne første tiden med baby.

 

Jeg har høy utdannelse, og har studert og jobbet hele itt voksne liv, men jeg syns det er så deilig å ha et år nå hvor jeg bare fokuserer på de små tingene, og får sjansen til å la hver dag passere i ro og mak sammen med jenta mi. Jeg kunne godt tenke meg å bli hjemme til hun er nærmere 2 år, men det går nok ikke.

 

Hvor lenge har du vært hjemme? Har du noen som du kan dele permisjonen med?

[Anonym bruker]

HI her

 

Heldigvis har jeg en samboer som også vil være hjemme, så han skal ha to måneder pappaperm. Så nå har jeg vært hjemme i snart åtte måneder og har to og en halv igjen ca før barnefaren skal ta permisjon. Jeg tror nok jeg er for dårlig på å la hverdagen passere i ro og mak rett og slett. Skulle faktisk ønske jeg var bedre på det! Har også lyst til å nyte denne tiden og bruke den til å kose meg, ikke kjede meg. Er redd for at jeg kommer til å se tilbake å angre på at jeg ikke koste meg mer når jeg begynner å jobbe nemlig. Hvordan lære seg å snu kjedsomhet til avslapping og kos er spørsmålet ;-)

[Anonym bruker]

Jeg elsker å være hjemme med barna.. Men med førstemann følte jeg meg rastløs og lengtet etter noe.

 

Nå har jeg en "av og på" knapp. Går inn i et modus hvor jeg ikke tenker på jobb når jeg har fri. Ellers ville jeg blitt sprø!!

Nok å bekymre seg for der om dagene, men føler jeg må legge det vekk for å greie å nyte fritiden..

[Gjest]

Nei, på ingen måte. jeg er en av dem som i følge mange brukere her inne aldri burde fått barn, for jeg er ikke egnet til å gå hjemme med dem. Holder på å gå på veggene etter bare noen uker, er helt avhengig av å finne på noe for å ikke klikke totalt og ville ikke vært hjemmeværende husmor med barn om jeg så fikk millionbetaling for det. Jeg virkelig elsker barna mine over alt på jord og jeg liker å tilbringe mye tid med dem, men ikke hele dagen, hver dag uten noe annet input og utfordrninger.

 

Den perfekte løsningen for meg ville være å jobbe f.eks fra 9-14 hver dag og så heller levert ungene litt sent og hentet dem tidlig i barnehage/SFO. Jeg skal ut i permisjon til sommeren og være hjemme med vesla og jeg kjenner jeg gruegleder meg. Gleder meg til å få se henne og bli kjent med henne, bruke tid med henne, men gruer meg til ensomheten og tiltaksløsheten jeg anter vil ramme meg også denne gangen. Har studert når de andre var babyer, det hjalp godt på. Nå skal vi bygge hus, så håper det vil gi meg litt å tenke på utenom baby :-) Så vi er i hvertfall noen her som ikke er skapt for å være hemmeværende.

[Anonym bruker]

Du er IKKE den eneste som synes det er kjedelig å være hjemme!

 

Kanskje mange synes det er tabu å mene dette?

 

Jeg gikk raskt ut i jobb (ble hjemme litt mindre enn 5 mnd) og priste meg lykkelig da jeg slapp å være hjemme! Dette har ingenting med mangel på morskjærlighet å gjøre! Jeg elsker jo barnet over alt. Men jeg blir rett og slett tappet for energi hvis jeg ikke har noe annet enn bleieskft å snakke om - for å sette det på spissen, selvsagt.

Har masse energi til barnet når jeg får vært på jobb på dagene

[Gjest]

Jeg tror det er veldig tabu å mene dette, i hvertfall her inne. Her møter man mennesker som synes lykken på jord er å tilbringe all sin tid med barna, og de fatter ikke at andre kan føle det anderledes og rakker dermed veldig ned på oss som ikke har det som dem. Vi burde ikke fått barn, er ikke glad nok i barna våres, nærmest misshandler ungene om vi bruker barnehage tidlig (selv om det bare er deltid, for små barn kan ikke leke må vite...) osv, osv. Er jammen ikke rart at mange ikke tør å si at livet hjemme med barn ikke er deres store drøm når noen holder på slik... Jeg skulle faktisk ønske jeg trivdes bedre hjemme, men det gjør jeg nå en gang ikke.

[Anonym bruker]

Hi her

 

Ser nok at jeg skulle fordelt permisjonen litt annerledes nå i ettertid. Skulle ønske jeg hadde valgt å ta ut litt fleksipermisjon, f.eks jobbe 9-14 slik som blir foreslått her. Men nå er det litt sent og endre på ting for vår del, men med nestemann (for ja jeg vil ha en til ;-) ) gjør jeg nok det litt annerledes. Eller hvem vet, kanskje jeg setter mer pris på å gå hjemme da?

[oda09]

Godt å høre at det finnes flere!!! Jeg vet etter forrige permisjon at det å gå hjemme for lenge er ikke meg. Jeg er en mye bedre mor om jeg får brukt meg og hodet mitt kreativit innimellom. Jeg er så heldig at mannen min også vil være hjemme, Vi skal dele permisjonen likt mellom oss. Jobber og har permisjon 50% hver, i nesten et år. Gleder meg!!!! Har en ledende stilling som jeg kan gjøre fleksibel. Bor nærme jobb slik at min mann og baby kan komme bort når det er tid for amming.