Trassig 2.5 åring

[Anonym bruker]

Hei, har en jente på 2.5 år som jeg er alene med. Hun vet hva hun vil og har lenge att et veldig bra språk. I den siste tiden opplever jeg henne anderledes. Hun er sta, ønsker kontrollen, og hyler og skriker og suttrer for alt. Jeg er sliten nå og tålmodigheten min er kort. Selv er jeg heltids student og vi har vært mye syke i år. Hangler hele tiden.

HUn nekter å gå, hun nekter å skifte bleie, hun nekter det meste og slår og skriker rundt seg. Jeg vil ikke jeg vil ikke jeg vil ikke. Jeg klarer ikke. osv.

 

Noen som har råd og opplevelser rundt dette?

Takk

[mammamaiken]

Hei du,

Jeg hadde faktisk tenkt å skrive et innlegg om akkurat det samme som du skriver. Jeg har en jente på litt over 2 år som alltid har vært veldig bestemt, men nå tar det helt av. Noen dager er selvfølgelig bedre eller verre enn andre, men for eksempel i dag laget hun masse trøbbel ved leggingen. Jeg er veldig usikker på hvor streng jeg kan være og hvor mye jeg kan forvente av henne, iom at hun "bare" er to år. Skjønner de sammenhengen mellom ting? Hvordan skal man reagere på trass og kontrollforsøk? Jeg ble veldig oppgitt og sint, og heldigvis har jeg en samboer som kom og reddet situasjonen. Jeg vet iallefall en ting, og det er at det hjelper fint lite å hisse seg opp når de prøver seg. Da blir det bare skriking og hyling.

Som du ser har jeg desverre ingen råd til deg, men opplever situasjonen på samme måte. Kanskje det kan være en mager trøst når ting stormer som verst. Jeg vet at jeg synes det er betryggende å høre at andre har det på samme måte.

Lykke til!

[camillah 2 små]

Jeg tror først og fremst du selv trenger "påfyll" for å klare å holde humøret oppe! Har du noen som kan steppe inn og passe på jenta en dag, eller kanskje du kan legge deg supertidlig en kveld etter tulla har lagt seg? Du trenger jo å komme deg, du også!

 

Jenta vår har også blitt mer trassig og sutrete i det siste, men jeg merker at det blir 1000 ganger bedre de dagene vi har overskudd og supertålmodige og har masse tid. Jeg merker at vi har begynt å sette av mer tid når vi skal noe, og vi har sluttet å stresse med å bli ferdig med middagen til en viss tid, eller å få vasket ditt eller ryddet datt. I det hele tatt tar vi det meste ganske rolig. Det er helt utrolig å se hvor mye roligere jenta blir når vi er roligere, og vi ser henne, prater med henne, leker med henne og skryter av henne.

 

Iblant merker jeg forresten at tulla vår blir sutrete fordi hun egentlig er trøtt. Hun blir hektisk og drar seg i øret. Da lar jeg henne faktisk ta en blund, selv om det ikke er tid for dagsluren. Av og til sitter hun bare i senga og pludrer med seg selv i et kvarter...

 

Ellers kan dette med at dere har vært mye syke være litt av grunnen til at jenta har vært amper, naturligvis. Hvem blir vel ikke sutrete av å gå å hangle hele tida? Så pøs på med vitaminer og antioksidanter og greier!

[Anonym bruker]

Takk for råd, og til deg som lurte på det samme se under alenemødre også, der var det ei som også svarte med gode råd.

[Anonym bruker]

har det heelt likt som deg.. alene med ensnart 3 åring, studerer på heltid og mye syke pga det er det første året i bhg... i tilegg all denne trassinga.. det du beskriver er alkkurat sånn min er også.... er veldig slisomt. enetse rådet mitt er vel det å være bestemt, konsekvent, rettferdig og ROLIG.. selvom den siste biten der ikke alltid er like lett...

lykke til.. vet åssen du har det...