Stemor, nok en gang..

[Anonym bruker]

Noen her skriver at alle stemødre er onde, forskjellsbehandler sine og han unger osv... I mitt tilfelle har vi den dagl omsorgen for hans barn, og jeg har bestandig beh ungene (så og si) likt. Problemet er mor som mener jeg skal "Gi faen i å late som jeg er mora til ungene, det er HENNES barn!!!" Så???? Hva ville dere stemorshatere gjort i dette tilfellet????

[Anonym bruker]

Du later vel ikke som om du er deres mor, og utelater deres biomor fra alt? Du er jo en av ungenes daglige omsorgsperson, og da blir det som det blir. Slik tror jeg det er med fosterbarn også; de har en mor, men får omsorgen fra andre.

 

Sjalusi er ikke en gøy ting, og i visse synlige tilfeller bør en ta hensyn til at andre kan bli sjalu. Men la det ikke gå ut over barna ved å ikke gi dem den omsorgen du mener de trenger i det daglige:)

[Anonym bruker]

Nei, er du gal ;-) Men jeg forventer det samme av dem som av fellesbarn mht at jeg skal kunne si de skal gjøre lekser, rydde etter seg etc. Samt at jeg tar dem m på kino, arrangerer bursdag osv (nå er det en gang sånn at det ofte er damer som arrangerer bursdag, ordner barna når dem selv skal i bursdag, derfor blir det meg som gjør det her og..) Dvs, fungere som en omsorgsperson i det daglige. Mor mener jeg ikke skal det, men far kan da ikke være hjemme 24 timer i døgnet, 365 dager i året, da må jo jeg kunne "trå til"?

Det skal nevnes at mor har fått ungene til å mene det samme.. så det er ikke enkelt her. Jeg får ikke snakke til dem, da smisker jeg- alternativt ikke har noe med å be dem om gjøre noe da jeg ikke er mora. Prøvde en uke å ikke gjøre "mamma" ting, da fikk jeg beskjed av ungene om at jeg skulle slutte å forskj.beh...!

[Gjest Sekretøsa]

Oij, såpass? Her er det omvendt, sambo behandler min datter som sin egen, og gjør alt det du sier du gjør. Foreldrene hans behandler henne som sitt eget barnebarn, og gjør ingen forskjell what so ever. Og vet du hva, jeg syns det er flott!

Jeg har ikke noe særlig kontakt med barnefar og hans kjæreste, men det intrykket jeg har fått av henne er at hun inkluderer min datter like mye som sin egen, og det er helt suverent! Jeg antar at foreldrene hennes gjør det samme, og behandler min datter som en av sine, og det er supert det også!

Nei, her er nok mor bare redd for å miste rollen sin...

 

En gang sa jenta mi at det ikke var så farlig hvis jeg ble borte, for hun hadde jo en mamma til (nemlig fars kjæreste)... jeg må si den var hard å svelge! Men ellers er det helt flott

[Anonym bruker]

En må sette seg litt inn i hodet til ungene. De føler lojalitet til si mor. De er sjalu på deg som har overtatt deres far. De ønsker ikke din innblanding. Men det som er enda verre en dette her, er om de blir forskjellsbehandlet, da føler de seg lite elsket. Det er en umulig rolle, denne stemors rollen. Du er ikke ønsket, men du kan ikke få lov til å bry deg med det at de aller helst vil bli kvitt deg, du må fremdeles elske dem.

[Anonym bruker]

Det var bare et "forsøk" fra min side, over noen dager. De er ganske store etterhvert og jeg ville bare vise dem hvordan det ville være OM jeg ikke skulle gjøre "mamma" ting for dem... De fant fort ut at de ønsket tingene som de hadde vært, dvs at jeg beh ungene like. Mor er fortsatt sterkt uenig i at jeg skal gjøre "hverdagslige" ting... Jeg synes hun skulle være glad for at jeg og fam min er glad i dem, og ønsker å ha dem som en del av fam. De har vært hos oss siden de var veldig små, og husker vel lite av hvordan det var da foreldrene bodde sammen. Jeg forstår lojalitetsproblemet, men... som sagt burde hun være glad for at jeg er glad i barna hennes.

[Anonym bruker]

Skulle ønske mine barn hadde en stemor som tenkte som deg....

 

Det har de ikke, dessverre. Hun vil ikke ha barna der, så det er kun eldste som er der av og til. Yngste var for liten den gang de flyttet sammen, og det er litt avstand geografisk. Så yngste er visst ikke velkommen nå når ungen er stor nok til å reise. (her ligger en del bak det med hvorfor yngste ikke har reist tidligere, ikke bare avstanden).

[Anonym bruker]

vel hvis de er så utakknemige vel så la vær å bland deg...skal se de savner "inblandingen" din ganske så fort alle mann=)

 

Syns det høres ut som om du er flink jeg...men som sagt hvis de ikke er takknemlige for alt du gjør... og tar det som en selvfølge...noe det ikke er...vel så vis hvordan du kan være.. hans barn er ikke ditt ansvar, så når mammaen og ungene ikke vil ha din hjelp... så la vær å vær der for de... de kommer nok krypende tilbake ganske så fort=)

 

Snakker av egen erfaring=)...

[LillaGorilla♥♥]

Ikke bry deg om hva moren mener her, det viktigste må være barna, og jeg tror ærlig talt de har det bedre med en stemor som bryr seg og er glad i dem.

Vær mot dem som du alltid har vært du.

[Anonym bruker]

Barna fant fort ut at de savnet innblandingen... mor er, som sagt, forts av den oppf at jeg ikke skal bry meg. Er bare lei av å få dritt av henne, men.. jeg må vel bare overse henne :-)