Pappa truer med selvmord igjen.

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet her før om at foreldrene mine skal skilles og at mamma har flytta ut. Pappa har vært edru i to uker etter at han kom hjem fra tvangsinnlegging, men nå har han sprukket totalt. Sovetabletter, antidepressiva, vodka og røyk, og minimalt med mat, er det han har levd på de siste dagene. Akkurat det samme mønsteret som han fulgte fram til han ble innlagt. Og nå er selvmordstruslene også begynt. I går ringte han til mamma og brødrene mine og takket for alt. Sa han skulle legge om dekk på bilen til mamma i dag, dersom han levde så lenge.

 

Hva i alle dager gjør jeg nå? Jeg ser ham hver dag, så jeg må jo forholde meg til det på et vis, men jeg har mest lyst til å si at nå får han holde munn eller så får han bare gå og henge seg, hvis han har det så fælt. Jeg sier jo ikke det, da, har jo forferdelig dårlig samvittighet for i det hele tatt å tenke det, men det er så slitsomt å høre på slikt snakk. Huff. Noen gode råd? Føler meg helt maktesløs.

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje en ny runde med tvangsinnleggelse? Hvis han ikke mener noe med truslene, vil han kanskje gi seg, om dere tar de skikkelig seriøst hver gang. Vil aldri blåse av sånne trusler uansett, plutselig en dag ligger han der, og da er det jævli å vite at man ikke har tatt han på alvor.

[Anonym bruker]

Ja, det er derfor jeg ikke sier noe. Hadde vært grusomt å ha noe sånt på samvittigheten hvis han faktisk skulle finne på å gjennomføre det. Men han er helt uimottakelig for hjelp, oppmuntring, trøst, you name it. Så jeg orker rett og slett ikke mer snakk om hvor fælt han har det, for det nytter jo ikke hva vi sier. Og da blir jo det unevnelige liggende farlig langt ute på tunga, så jeg er redd for hva jeg kan finne på å si til ham.

 

Fare for at det blir en ny runde på lukket avdeling, ja.

[Anonym bruker]

hei

 

min mor tok livet av seg i fjor, samme mønster som hos din far - piller,alkohol osv. det som er vanskelig med disse pasientene (som din far og min mor) er at de faller mellom to stoler i helsevesent. Rusetaten vil ikke behandle før psykiatrien har behandlet og omvendt. Problemet er jo at disse tingene må behandles sammen, de henger jo i hop!

Vi var så fortvilet det siste året mamma levde, for det var ingenting vi kunne få gjort...

Dere må bare ta truslene på alvor og virkelig prøve å få ham tvangsbehandlet! Det klarte ikke vi, og nå er mamma død.

[Anonym bruker]

Det er egentlig veldig tragisk hvordan psykiatrien fungerer eller IKKE fungerer for å si det sånn.

Tvangsinnlagte får ingen god behandling, det er mest straks tiltak, som sterk medisinering, noe de sikkert trenger, men de trenger mer......de trenger ofte hjelp i hjemmlige miljø i etterkant, men det er det nok dessverre ikke resurser til i fattige norge.