Oppdateringer - for de som husker:)

[Gjest]

Jeg har denne uken vært hos helsesøster, psykolog, sosionom, sykepleier og lege. Samtlige mener jeg bør legges inn igjen. Legen ringte sykehuset i dag, og etter helgen skal jeg ned der for samtale, etter det blir jeg lagt inn eller dagpasient... Jeg er både glad, for at jeg får hjelp og at mamma da får litt avlastning fra å passe på meg, men også litt fortvilet... Klarer jeg skolen, hvor skal sønnen min være? Hva tror DA folk om meg? Men, er likegyldig til hele greien. Det som skjer - det skjer...!

 

Og for dere som ikke aner, men som vil lese noe som sikkert ikke er såå viktig for dere;

 

http://inainfinitum.blogspot.com/

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

Det viktigste nå er at du får den hjelpen du trenger, hva folk tenker og tror om deg har absolutt ingenting å si, og det må du ikke tenke på.

 

Skolen er egentlig også uviktig i denne sammenhengen, den kan du ta opp igjen ved en annen anledning dersom det skulle gå galt. Og har du ikke en mamma som stiller opp for deg og sønnen din? (mener å ha lest det tidligere). Dette går så bra så!! Lykke til, og god bedring!

[Gjest]

Joda, mamma stiller veldig opp for meg, takk gud for det! Men hun er sliten! Sliten av å passe på meg, gjøre ting for meg og å passe på gutten min. Hun har vært sykemeldt siden jeg ble lagt inn første gang, og skal ut i jobb igjen nå når jeg skal snakke med sykehuset. Er redd hun også skal gå på en smell til slutt=/

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

Det kan jeg skjønne! Men nettopp derfor er det jo viktig at du får hjelp, slik at hun slipper å passe på deg.

 

Håper at det løser seg for deg!

 

Klem!

[Gjest]

Ja, det er vel sant det da. Håper jeg blir frisk fort. Men av det blir jeg redd at jeg igjen later som om jeg er mye bedre, bare for å kunne ta vare på sønnen min for å ikke være til bry for andre.. Huff..

 

Klem =)

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

huff, nei, det er ikke enkelt. Skjønner tankegangen din, men kanskje det er noe du bør være obs på nå når du skal til behandling igjen, og gi beskjed om at du er redd for at du skal late som du har det bra pga at du vil kunne ta vare på sønnen din. Så er de kanskje litt ekstra oppmerksom på det.

 

På en annen side er det bedre at det tar laaang tid nå, og at du blir helt frisk, enn at du skal gå ut og inn i en evighet, og aldri bli frisk. Men jeg skjønner at det ikke er så lett for deg å se når du står midt oppi det, da er det ikke alltid fornuften som seirer

[Gjest]

Har lest deler av bloggen din. Og ja du ar kontroll over det eneste du kan kontrollere - matintaket. Du skriver at det er et tegn på styrke og kontroll. Ja det er det eneste du kan ha kontroll over, en hvordan fungerer det for deg? Ikke bra i følge deg selv. Du får hjelp, vet du de kan stille opp med så mye ressurser de klarer men om ikke du vil, er det ingen som kan gjøre deg frisk. Det er kun deg selv!!!

 

Du liker kanskje ikke det jeg skriver, men vær ærlig og tro mot deg selv. Hvis du vil sulte deg til døde, så e det ingen som kan stoppe deg. Men nå har du en sønn som trenger deg, som ser opp til deg og er uendelig glad i mammaen sin. Bestem deg for å bli frisk. Kjemp for livet, for det er kjært - spesielltmed tanke på din vidurelige sønn som trenger deg gjennom livet sitt.