Jeg tror barn har godt av å se foreldrene sine krangle.

[Anonym bruker]

Jeg tror barn har godt av å se foreldrene sine krangle Men med det så mener jeg ikke at barn har godt av å se foreldrene sine krangle hver dag og at de står å skriker til hverandre og kaster ting i veggen ol .

 

Men at de ser foreldrene krangle innimellom og om det kan bli litt høylytt tror jeg ikke de har noe vondt av .

 

Da lærer de at det er greit å bli sint ,lei seg og at det er ok å uttrykke disse følelsene .Og at det er helt normalt !

 

 

Jeg tror de kan lære mye av det ...

 

Krangler dere foran barna?

[Miss Misantrop]

Nei, vi krangler ikke foran poden- og det skal heller aldri skje. Husker godt hvor vondt det var når far og mor kranglet da jeg var liten (selv om det var sjeldent).

[Anonym bruker]

Det du tror går i stikk i strid med det de lærde sier om saken. Men du kan jo leve i troen.

[† I Jesu Navn †]

Kunne ikke vært mere enig. Barn har ikke godt av turbulens. Men en saklig diskusjon kan sikkert være utviklende.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke ungene tar skade av det, så lenge man også kan bli venner foran barna, og lære ungene at det ER lov å bli sint på hverandre, bare man blir venner igjen.

Nå mener ikke jeg at barna har godt av å se far banke mor, eller omvendt, men å være uenig om ting, at man blir så slitne at hodet sprekker, osv osv.

Følelser skal ikke undervurderes, ei heller for barna.

[Anonym bruker]

jeg er IKKE enig! vi krangler ikke foran gutten, og skal i aller høyeste grad prøve å la vær! de kan lære at det er greit å bli sint og lei seg på andre måter. barn skal aldri se sine foreldre karangle høylytt!

[Anonym bruker]

Mamma og pappa er det tryggeste i et barns liv. Når de krangler oppleves det nok ikke som særlig koselig for barna. Kan selv huske følelsen, og vil aldri krangle med sambo foran barna. Barna lærer at det er greit å uttrykke følelser på andre måter. Det er jeg sikker på.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke på det. Grunnen er at jeg i dag er alenemor, og da er min eks og far til barnet den jeg kranglet med. Ikke at det var så høylydt og ikke kastet vi noe som helst, ikke slo vi heller. Men barnet krympet seg og gikk for seg selv....... Jeg likte det ikke for barnets del, og brøt ut. For min eks forsto aldri dette med barnet.

 

Jeg kommer selv fra et hjem hvor alle "voksendiskusjoner" var i enerom for mine foreldre. Jeg har aldri sett dem krangle/diskutere, men vet jo at diskusjoner var der. Jeg krympet meg aldri, for det var ikke behov for det. Mine foreldre har vært gift i over 40 år, og kommer nok til å være det resten av livet:)

[Gjest]

Jeg er ikke enig..jeg har faktisk aldri sett mine foreldre krangle. Jeg vet at de har gjort det, men det gjorde de når de var alene. Foreldrene til mannen min krangler eller diskuterer åpenlyst innimellom og det fører til veldig mye angst og nervøsitet hos barna deres. Jeg synes ikke noe om det

[Anonym bruker]

Det er viktig at barna lærer og får et naturlig forhold til alle følelsene. Alle blir sinte, lei seg, uenig etc. Det er erfaringer barna gjør fra de treffer andre barn. Barn tar heller ikke skade av å være vitne til at foreldre uttrykker uenighet eller er sinte på hverandre. Unntak er selvsagt at de går fysisk løs på hverandre eller gjenstander, sjikanerer hverandre eller at fientligheten er en permanent tilstand; og det kan den være uten at man krangler høylytt. Dersom barna vitner foreldrenes uenighet/krangel er det minst like viktig at de kan være vitne til forsoningen; at man etter en krangel blir venner igjen.

 

I hjemmet og blant mennesker man er glade i er det beste stedet for barn å lære om følelser. Hvis foreldrene aldri krangler og aldri viser negative følelser, sender de signaler om at disse følelsene er uaksptable å uttrykke; det er noe man ikke gjør.

 

Barn har ikke godt av vedvarende turbulens, nei, men barnet bør ha vært vitne til hele følelsesskalaen i bruk før de begir seg ut i voksenverden.

[Anonym bruker]

Sunn krangel er greit, det er viktig at barn lærer seg å se at det finnes konflikter, og hvordan man bearbeider konflikter, så lenge barna ser at det blir gjort opp igjen, tror jeg det kan være veldig lærerikt, men da snakker jeg ikke om brutal krangel..

Jeg synes IKKE det er sunnt å la barna vokse opp i en boble, det er viktig at barna lærer seg om livet, vi som forelderer har jo oppgave i å oppvokse våres barn til å bli voksne som vil takle de hinder som de vil møte på livets vei.

[Anonym bruker]

Barn har ikke godt av å se en krangel, sunn eller ikke. diskusjoner derimot er en annen ting. barn blir utrygge når de voksne krangler.

[Anonym bruker]

Er enig med anonym 20.05- barn må lære at mennesker har ulike følelser.

 

Vi krangler ikke foran datteren vår- men kan diskutere ting- men ikke sånn at vi blir høylytte. Tror barn (kommer selvsagt an på alder) har godt å høre at man kan være uenige om ting (ikke som omhandler barna eller viktige ting) og hvordan man kan diskutere ting på en fin måte. Man har lov til å være litt sinte på hverandre - akkurat som datteren vår har lov til å være sinte på oss og vi kan være sinte på hun. Men høylytt krangling og smelling bør man absolutt unngå.

 

Min mann opplevde aldri at foreldrene kranglet eller var uenig (de skilte seg når han var 16). Men han merket mer sånne små stikk (kommentarer eller blikk) eller ubehagelig stemning. Tror det kan være mer skadelig enn å se foreldrene være uenig- uten å bli uvenner- men likevel klare å løse problemet. Mannen min var heller ikke vant til å se f.eks sin mor gråte.

 

Når vi ble sammen trodde han at det var veldig alvorlig dersom jeg gråt for noe. Nå derimot, skjønner han at jeg bare kanskje trenger litt trøst eller at jeg bare må få det ut. Jeg måtte også "lære" min mann å krangle - å få det ut og ikke bære det med seg til han sprakk. I starten (dvs i starten kranglet vi jo aldri, men når den perioden var ferdig - vi har nå vært sammen i 15 år) gjorde han det, men nå får han ting ut dersom noe plager han. Tror det er viktig å lære barna konfliktløsing.