Penger eller det beste for barna ?

[Anonym bruker]

Er midt opp i samlivsbrudd med tre barn og vi jobber med å finne ut av praktiskte ting enda.

 

Far har sagt han flytter ut og at jeg og barna fortsetter å bo her til vi får solgt huset. Jeg klarer ikke å betale han ut av huslånet siden huset har steget endel i verdi, men ville klart å gi han mestparten. Kansje snakk om 200.000 som mangler opp på at jeg ville klart å betale han helt ut.

 

Er det uhørt om jeg ber barnefar om å lage en avtale om at jeg overtar hele huslånet slik det står i dag, han får 400.000 i kontanter men at de resterende 200.000 vil han få hvis jeg selger huset ved en senere anledning ?

 

Barnefar har svært god økonomi, har et annet hus som han flytter inn i som er verdt mye mer en det han ga for det for mange år siden. Så han sitter godt i det uansett.

 

Jeg har ikke god økonomi, hvis vi flytter herifra så må vi starte helt på nytt i en annen kommune. Ta barna vekk fra gode venner og jeg flytte fra et sted der jeg kunne fått litt hjelp med barna. Jeg står nemlig alene uten familie i nærheten.

 

Er det skikkelig egoistiskt (hvis man kan kalle det for egoistiskt å ikke ville ta barna vekk fra godt nabolag med gode venner og god barnehage/skole) å be han om å tenke først og fremst på barna og gå med på avtalen for barnas skyld ?

 

Selvfølgelig er det jo litt for min skyld også, her er det lettere å bo og være alene med tre barn. Man vet hva man har og ikke hva man får, når det gjelder skole,barnehage og miljø i gata der barna løper fritt imellom og med snille naboer som ville stillet opp med hjelp hvis det var krise.

 

Eller er det for optimistiskt ? At dagens samfunn at folk er så fokusert på penger at det er urealistiskt å forvente at noen satt det beste for barna foran sin egen økonomi. Jeg sier opp jobben min for å ta vare på barna, siden arbeidstiden er ikke forenelig med å ha 3 barn. Mye kveldstid og tidlig vakter. Kan ikke han offre litt også ?

 

Vær ærlig !

[MJ<3]

Jeg synes helt klart at han bør gå med på at du overtar huslånet og evt betaler han senere om du selger.

Grunnen til det er at du sitter med barna, og det bør være i hans interesse å sørge for at de har det bra, og får en stabil tilværelse.

 

 

[Anonym bruker]

Hva vi syns har ikke noe å si siden det er hva han vil som gjelder.

 

Men min mening er at om dere hadde hatt en ordentlig takst på huset , advokat og en ordentlig skriftlig avtale om nedbetaling og rente på resterende lån du da ville ha til han. Da syns jeg han skulle gått med på det siden han klarer å vente en stund på disse pengene.

[Anonym bruker]

Min mann og hans eks gjorde noe lignende. Hun fikk overta det nesten edbetalte lånet og han slapp bidrag. Dette slik at hunkunne greie å bo videre i huset. For henne var det viktigere å eie hus, enn det var å ha inntekten med bidrag. i det lange løp så har det vel kanskje vært mest lønnsomt for han. Men hun hadde aldri vært i stand til å komme seg inn på boligmarkedet alene.

Det er jo helt klart at dere kan avtale dere frem til hva som passer best for dere og hva som er mest ønskelig for dere. En må ikke følge lovens løsning verken for deling eller for bidrag eller samvær.