hvor blir det av den gleden?:(

[1gang09]

Jeg fatter ikke, jeg er jo egentlig kjempe glad for at jeg er gravid, men føler at jeg bare har ubehag og at det ikke er noe fint i det hele tatt, er bare sliten, survete og har vondt, jordmor mener grunnen til smerter er for at gutten ligger veldig langt nede i magen, han kommer faktisk ikke lengre ned enn det han er nå, før han kommer ut. er 21uker i dag:) Og jeg synes jo det bare er kjempe gøy, men samtidlig bare kjempe slitsomt:( får ikke sove ordentlig fordi når jeg ligger på ryggen så gjør det vondt, og jeg må på do masse.. så jeg får liksom ikke noe glede av dette, er jo herlig når han sparker da så klart:) Men har aldri vært så sliten og kje som jeg er nå + bekkenløsning da, og føler meg bare tjukk og ekkel.. hmm, nei det er ikke lett, men som sagt, jeg gleder meg jo også kjempe masse til jeg har gutten min i armene og jeg kan se han:)

 

Er første graviditeten min:)

[imoen]

Det er nok ikke uvanlig å føle det slik du gjør. Det jeg tenker er viktig, er å fokusere på det positive. Det du faktisk liker med graviditeten din. Kos med magen og prat med babyen, ligg stille og nyt tegnene fra den lille som bor i deg.

 

I tillegg er det nok minst like viktig å gjøre ting for seg selv. Ta deg en ekstra lang dusj eller et ekstra langt bad, unn deg litt god hudpleie, enten på badet eller hos hudpleier, få litt behandling for den vonde ryggen (kan personlig anbefale kiropraktor og naprapat), unn deg en ekstra god shampoo, gjør det du selv kan for å føle deg freshere.

 

Gi deg selv lov til å sove ekstra, ligge på sofaen, være litt trøtt og sliten. Rom deg selv på godt og vondt. Da vil det nok bli lettere å bære de følelsene som ikke er så gode også.

[1gang09]

Jeg føler liksom at vis jeg gjør sånne ting så er jeg egoistisk, sambo får meg til og føle det og mammaen min, for de sier det at, sånn går ikke ann og sånn er det ikke, og går ikke ann og være trøtt nå du sov jo så lenge, og at jeg er lat osv.. er liksom ikke noe forståelse og få her i det hele tatt, og mammaen min sammenlikner min graviditet med sin egen og da er det jo ikke noe problem..

 

Men jeg tror jeg til uka skal ta meg en tur til hudpleier/spa og bare tenke på meg selv:)

[Gjest Mylian&A.V+tre i magen! :-)]

Sånn hadde jeg det med min første graviditet. Jeg klarte ikke glede meg egentlig fordi så mye annet overskygget. Derfor lot jeg fokuset gå bort fra alle som var "superlykkelige" her på BiM - for det viste seg fort at i virkeligheten var det akkurat like mange som følte som meg - at det er fint å være gravid, men at det var mye kjipt også.

 

Her inne blir fokuset veldig annerledes fordi disse sidene handler primært om graviditet.. Du er ikke unormal!

[1gang09]

Ja jeg tenkte jeg får skrive det her, det som faller meg inn, for på libero siden får du bare kritikk om det er noe du synes er vanskelig eller noe sånt, men uansett, så er det godt og høre at det ikke bare er jeg som har den kjedelige følsen og at det er flere som ikke har det som honning..

Men med tanke på det at mammaen min sammenlikner meg og henne, og det at hun hadde det visst som honning i graviditetene hennes, og at jeg stadig får den " man er ikke syk, du er gravid" og det vet jeg jo, men det er jo ganske forskjellig fra person til person.. Men jeg er jo ikke syk, det er bare det at kroppen vi liksom ikke fungere som vanlig, og det at jeg blir sliten.

[Trejenter?]

Hei. Fint att høre att du føler deg på samme måte som meg... Jeg er også trett og vondt i ryggen/bekken... orker ikke mye... hvis jeg gjør noe blir jeg raskt sliten. Hvile/sove hjelper ikke så mye. Sambo og alle viser forståelse og er egentlig herlige, men jeg får dårlig samvittighet... jeg vil jo mer enn jeg klarer! Og strekker meg lengre enn hva jeg burde. For å ikke snakke om att jeg føler meg tjukk....

 

Men nå er jeg 20+0 og føler meg mer komfortabel med alle forandringer, men det var tøft en stund synes jeg. Barnet er planert og ønsket(mitt første barn), men men jeg føler det å være gravid er litt oppskrytt

 

(jeg vet andre er mer plaget, kvalme å så, men det å være konstant sliten UTEN å være kvalm hele tiden er ikke heller lett)

[1gang09]

ja jeg er 21uker nå og føler meg egentlig ikke noe komfortabel med og gå gravid i det hele tatt, men når han sparker og sånt da er det jo bare fryd:) Trur det er som du sier at det bare er oppskrytt og gå gravid..

Bra at sambo og familie forstår da, for det gjør de ikke her og det er vanskelig, føler meg kjempe egoistisk vis jeg sier jeg er sliten eller vis jeg legger meg nedpå eller ikke strekker til fordi rygg og bekken protesterer.hoff nei det skal ikke være lett, vis man bare kunne overført til barnefar så hadde det nok gått opp et lys der å

men sambo begynner og skjønne det litt mer nå da.. håper det blir bedre etter hvert:)

[Gjest]

Leste i et annet innlegg at du ikke har kjøpt inn noe (pga tradisjon?), og tenker at i ditt tilfelle ville det kanskje hujlpet deg litt å bryte tradisjonen litt her. Jeg slet med å glede med i dette svangerskapet fram til rundt uke 20. Følte meg bare sliten og litt deppa, fjerde svangerskap på kort tid, ikke planlagt osv.

 

For meg hjalp det faktisk å planlegge innkjøpt til babyen og gjennomføre noen av disse. Nå er jeg i uke 26 og gleder emg veldig, koser meg mye mer med magen. Har kjøpt litt babytøy som je har lagt (uvasket) i en skuff på badet. da kan jeg gå og ta dem opp, se på dem, stryke over dem og smile for meg selv når jeg ønsker det. Jeg har kost meg med å kikke etter vogn osv. Fikk liksom konkretisert det mer og har noe mer håndgripelig å ta tak i (som klærene) når jeg er litt lei en dag. Kanskje dette kunne hjelpe deg litt også?

[1gang09]

ja mammaen min fortalte meg det at jeg skulle handle og sånne ting, men at det skulle hjem til henne fordi sånn hadde mammaen hennes gjort da jeg blle født da, så hun ville også det, men jeg trur jeg bare må få tingen hjem hit etterhvert som det blir handlet inn, for jeg vil jo helst ha glede av det selv da:)

ja jeg har tenkt og ta en tur til uka, hvor jeg er alene, eller ei god vennine blir med, hvor vi skal på spa og så se på babyklær, jeg har plukket ut en dress som jeg vil ha, og den skal jeg ha hjemme, og vogn skal jeg se på og få plukket ut litt det jeg vil ha:) jeg skal også kjøpe en liten bamse eller bare noe som kan stå fremme som er til bebien:)

[Icerus]

har det akkurat som deg.. Har ikke gledet meg over graviditeten noe særlig i det hele tatt. Men her i huset har det faktisk hjulpet litt å få kjøpe inn ting og tang til babyen, men har da selvfølgelig tatt det med hjem. Og ingen skal kommer her og fortelle meg hvordan det er å være gravid, har fått beskjed fra jordmor at dersom det er noen som har problemer med å forstå at alle svangerskap er forskjellige og at ikke alle har lykke følelsen så kan hun personlig ta en telefon til vedkommende og forklare det...

 

For min del er de ekstra oppmerksomme i og med at jeg var på vei inn i en depresjon pga plager med hodepine, nakke og ryggsmerter før svangerskapet. Men så lenge jeg ikke blir deprimert eller veldig lei meg så skal jeg ikke tenke på det en gang...

 

Jordmor sa at i forhold til lykke følelsen så var det noen som snudde når formen ble bra, noen ved ultralyd og noen ikke før fødselen var over og barnet var lagt på brystet.. Så jeg bekymrer meg ikke før det siste er over...

 

 

Men har en svigerfamilie som ikke er forståelig i det hele tatt... Og jeg har bare meldt meg ut. For jeg orker ikke at min graviditet skal handle om alle andre for tiden. Så jeg holder mine tanker og gleder for meg selv.. Mens sambo tar seg av alle spørsmål og kommentarer slik at jeg slipper å høre det, heldigvis:D

 

[1gang09]

Ja jeg må få noe bebi ting inn hit så det blir ordentlig og ikke bare den tjukke følelsen, fikk kommentar på at magen begynner og bli stor nå, men da begynner jeg nesten bare og grine for jeg synes jeg bare legger på meg og blir tjukk istede for gravid mage liksom, men det kommer:)

 

Ja jordmor sier det til meg også, men liksom, når skjer det a? Hehe, Jeg håper det kommer snart, men skjer vel bare når han ligger i armene mine og ser på meg:)

 

Ja mormora mi er veldig forståelig, men mamma og sambo, hoff de er håpløse ass, men jeg vil liksom ikke holde meg unna de:-p for er liksom de to viktigste for meg, så jeg prøver og fortelle sambo da, men trur det går inn ene og ut andre.. Mamma hun gir seg ikke på flekken. men hun lurer jo på åssen formen er og hvordan det går med meg, og hun bryr seg jo det er klart, men noe ting kan hun holde for seg selv.

[ormeynglet]

Alle forventer at man skal sprudle og skinne av lykke når man er gravid. Dette er jo ikke alltid tilfelle, man bærer faktisk fram et nytt menneske og det merkes både på kropp og sinn.

 

Min erfaring er at ting blir lettere når man nærmer seg 24-25 uker, ting faller liksom mer på plass, men dette er jo veldig individuelt. Det er lov å være sliten når man er gravid og man bør ta hensyn til seg selv.

 

Jeg skal få nr. 4 på like mange år og tør ikke klage til noen hvis jeg har en dårlig dag. Det er så tydelig at enkelte mener jeg kan skylde meg selv når jeg har vært så tullete å bli gravid igjen. Nesten ingen som spør noe heller denne gangen, ikke når jeg skal på ul, hvordan formen er osv. Det smitter litt over på meg og jeg føler meg liksom veldig alene om graviditeten denne gangen. Er liksom ikke noen stor greie med nr. 4 virker det som. Jeg håper og regner med at gleden vil bli litt mer fremtredende etterhvert for min egen del iallefall.

 

Mamma var jo selvfølgelig superdame når hun var gravid og det var null problem å ha 3 små barn og full jobb. Vel, det jeg husker er at hun stort sett var sint, stresset og sliten, men det tør jeg jo ikke si for da blir jo det helt krise. Tror nok de har glemt bittelitt om hvordan det var å være gravid i løpet av årene som har gått;)

 

Det er helt vanlig å føle seg sliten og litt nedstemt. Prøv å finn de smutthullene du kan til å gjøre ting du liker og til å slappe av. Mannfolk kan ikke sette seg inn i hvordan det er og mødre har nok som sagt glemt det negative som følger med en graviditet.