Ang. fødsel og gave......

[Anonym bruker]

Er det veldig vanlig??

Lurer litt.. Fikk faktisk ingenting med førstemann (ikke blomster engang)...ville knapt være med på fødselen..

Har ikke tenkt mer på det nå (ny mann og nytt barn), men det virker som det er så vanlig

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Tror nok det er forskjeller fra person til person der jeg, hvordan kan man egentli si at å gi en gave til mor er vanlig eller ikke vanlig....

Jeg fikk ikke noenting jeg når jeg fødte mitt første barn å var i akkurat samma situasjon som deg med en annen mann enn jeg venter barn med nå, istede så var det faktisk HAN som måtte "låne" penger av moi!!! Ble helt målløs jeg kan du tro, ikke det at jeg forventa meg glitrende diamanter akkurat men iallefall en sjokolade plate, et magasin som jeg kunne lese litt i de dagene jeg var på sykehuset eller en bukett med blomster men neida..... Men men.....

Denne gangen har jeg vel mer eller mindre tulla litt med samboeren om at det duger liksom ikke med nelliker når fødselen er overstått, it has to sparkel beyby! Han flirer jo tilbake til meg han da... Hva anna skal han gjøre... Hehe...

Men jeg har faktisk tenkt på å gjøre noe spesielt til han å jeg da, en gave fra meg for at han har holdt ut alle mine hormonelle utspring denne tiden, å de har det IKKE vært lite av skal loves! :0)

I bunn og grunn er jo den STØRSTE gaven det at vi sammen har fått et velskapt barn, men en liten godbit til mammsen for jobben det settes enooooooormt pris på!!

[Anonym bruker]

Klart det...folk er forskellige...jeg syns jeg får en fantastisk gave i å få en sønn el datter jeg,det er gave nok for meg.....har ønsket meg det såå lenge...så jeg trenger ikke noe mer gave.

 

Klart et blad for å få "tiden" til å gå el noe....men jeg forventer absolutt ikke blomster el andre ting.

 

Vi får tross alt et liv i gave begge to av en nydelig skapning som er en blanding av oss begge....gleder meg til den dagen kommer..:-)

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Om så er som det er for vår del at vi ikke veit om det er gutt el jente så blir det jo ganske så spesielt å da.........

Tror det er viktig å verdsette hverandre hele veien jeg både igjennom et svangerskap å etterpå, ja selvsagt så skal jeg være dønn ærlig å si at jeg elsker glitrende ting, selv om har meget av det fra før, eller bare det at samboeren skriver en kjærlighetslappe til meg med et merkelig sammensurium av et dikt som han av å til gjør... Jeg føler meg så utroli verdsatt at det kan da ikke beskrives.. men det som er viktig for meg er at samboer og jeg skal glede oss over det at vi er istand til å få barn, noe som er den største gaven som er da med tanke på de som sliter med å få barn å så sårt ønsker..

 

Men jeg blir nok å finne på en godgave til pappsen for alt han har holdt ut med som skrevet ovenfor...

Syns han fortjener å få en oppmerksomhet åsså, ikke bare bare å være vordende far nårn ikke vet hvordan kjerringas humør er today

 

[Anonym bruker]

Jaja..selvfølgelig.Han kan godt få en gave el noe for å ha holdt ut med meg,for jeg har sikkert ikke vært lett å være rundt....men jeg forventer ingenting av han.

Gjør han noe el kjøper noe så er det greit det,men jeg vil ikke bli skuffet om jeg ikke får noe.

For meg er det nok at han bare sier hvor glad han er i meg og hvor mye jeg betyr for han,at jeg får et kyss el en klem..da føler jeg meg verdsatt..jeg tror han får nok å tenke på allikevel.Å det at vi får det barnet som har ventet på såå lenge,det holder for meg personlig...jeg vet hvordan jeg er rundt andre barn og jeg vet jeg vil elske det både opp og nedturer.

 

Jeg er sikkert rar der men sånn er jeg bare....så får andre bare forvente hva de vil..hihi.

Lykke til uansett...skal bli spennende dette her :-)