Dere som har 4 år mellom barn 1 og 2 :o)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hvordan merket dere sjalusien det første halvåret, altså hvordan gav det utslag? Og hvordan taklet dere det? Og hvordan utviklet/dabbet sjalusien av (om den gjorde det da, hehe)?

 

Til nå (gutteplutt er 8 uker) har det gått veldig fint, men siste uka merker jeg at lillebror har mistet nyhetens interesse og hun er mer hardhendt med ham når de skal "kose". I tillegg MÅ hun ha alles oppmerksomhet hvert eneste sekund og det er vannvittig slitsomt (hjelper ikke at hun har fått udelt oppmerksomhet i en halvtime før lillebror får oppmerksomhet - av besøk altså, heller). Og plutselig er hun ekstra sytete om ting som gjør vondt eller hun ikke får til (i tillegg til at hun knapt gidder å prøve å ta på seg feks strømpebuksa før hun surver). Jeg holder jo på å bli fullstendig sprø og vil IKKE være sinnamamma heller, men hun slutter jo ALDRI å mase heller *sukk*. How to handle?

[Lovemelikeyoudo]

jeg vet ikke, men er veldig spent til høsten når snuppa på 3,11 år får en søster eller bror=)

[Melkekua +3 rosa ulldotter]

Her var vi så heldige at det ikke var noe sjalusi. Så har dessverre ikke noen gode råd...

[2stk*perfekteBarn]

Sliter igrunn med det samme her og føler jeg er omtrent bare sinnamamma om dagen.... lunta er dessverre kort om dagen.........

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Dytter denne litt )

[Endelig mor til 2<3 <3 <3 <3]

Hei Yaddaline:-) vet ikke om du husker meg, men vi "snakket" litt sammen da jeg hadde tatt spyling i 2007....

 

etter en misslykket ICSI så ble vi spontan gravide mnd etter;-)

 

jeg har også 2 år mellom mine gutt 10/04 og jenta mi 11/08, vi har ikke noe sjalusi i det hele tatt, han er jo litt hardhent med kosene sine og det er ikke alltid han skjønner at han kan hoppe her og der når hun ligger der han vil hoppe.... men ellers så går det bra. tror det har noe med hvilke kjønn som er født først.... har sett det på mange der gutt er født først er det mindre sjalusi, en der det er jente som er født først, men det kan jo bare være rein tilfeldighet også....

[mettemor :)]

Her er det 3,5 år mellom storesøster og lillebror. Vi har hatt ei jente som har vært fryktelig klengete det siste året. Grått i barnehagen, vil ikke være hos besteforeldrene, faktisk laget masse styr bare for at en av oss dro på butikken.

 

Kom jo på etterhvert at det kunne ha sammenheng med graviditeten og at hun nok var usikker på hva som ventet når lillebror kom ut. Det stemte godt, for hun ble som ei ny jente etter at han kom til. Hun var veldig hjelpsom, flink og "storjente" de første ukene, men nå begynner vi å merke litt av det samme som du beskriver.

 

Først og fremst at hun ofte vil være litt baby - ha hjelp til å kle på seg, sutrer, kan "ingenting" selv lengre. Hun er også veldig ivrig på å "leke" med ham. Skal være i nærheten hele tiden. Klatrer på meg mens jeg ammer, skal ikke legge seg før hun har sett på at lillebror har lagt seg, skal hjelpe til med alt.

 

Lillebror er bare tre måneder enda, så vi er ikke kommet fram til noen god strategi. Føler at jeg maser og maser uten å nå fram. Det eneste vi ser at funker er at hun får masse skryt for å være "storjente" og at hun får dra på storjente-tur alene med mamma eller pappa - i bassenget, på butikken, til bestemor osv. Gjerne ting som lillebror er "for liten" til å være med på.

 

 

Gode råd mottas med takk her også

 

[Gjest]

Eldste hadde økt oppmerksomheltsbehov den første uka, så gikk det over.

Da kunne han bli veldig sulten eller tørst f eks akkurat når jeg ammet minsten, eller mase om å sitte på det fanget som holdt lillebror.

Etter den uka, da ble han vant med situasjonen, tilbake i bhg og lillebror var kommet for å bli.

 

Har ikke merket noe etter det, enda minsten på nå 1 år, krever masse plass.

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hm, ingen vidunderkurer her altså, hehe )

Vi får vel bare ta tiden til hjelp og la henne styre på litt, selv om jeg veeeldig skulle ønske at hun feks kunne leke litt på egenhånd om dagene - dèt er sjelden kost, det :o/ Hun har tilsynelatende ikke vært så sjalu på at lillebror får _min_ oppmerksomhet for jeg har jo knapt vært noe til mamma siste året likevel (dritdårlig i svangeskapet = hun gav meg opp sånn ca midt i ferien i fjor), men spesielt når bestemødrene er her eller andre voksenpersoner som hun har hatt litt for seg selv, da blir hun helt turbo. Og jeg prøver å holde på gode vaner som "nå snakker xxx, du må vente på tur" eller sette henne i gang med leker hun vanligvis liker (etter at hun har fått tildelt plenty av oppmerksomhet altså, så det er ikke for å stue henne bort i en krok), men det er helt umulig så lenge ikke en av de voksne er med og leker med henne. *sukk* Og får hun det ikke som hun vil er det enten full hylekonsert, masing til noen ikke orker å høre på mer, eller å prøve-seg-på-å-klabbe-forsiktig-til-noen (som er veldig effektivt på å få oss til å gå i flint). Vi prøver å rose og skryte så godt vi kan, og samme gjør de som er på besøk, så jeg føler ikke vi helt når inn eller skjønner akkuat hvilken knapp vi skal trykke på.

 

Snart er det uansett mamma-og-M-dag og det gleder jeg meg veldig til, og håper det gir henne noe hun trenger i alle fall )

 

Endelig mamma til 2 - hadde du et annet nick før? Jeg husker jo knapt mitt eget navn for tida, så jeg rota fælt i hukommelsen nå :oD